Ny konflikt kan komme
Lokførernes utdanningskrav bryter med EU-regler, mener Statens jernbanetilsyn
Høstens streik i NSB ble løst med et løfte om å innføre en nasjonal standard for utdanningen av lokomotivførere. Å lovfeste denne, er i strid med regelverket i EU-EØS, mener Statens jernbanetilsyn.
LOKFØRERSTREIKEN: Lokførerne krevde at utdanningsnivået for lokførere skulle tariffestes. Det ville ikke arbeidsgiverne NSB og CargoNets gå med på
Ole Palmstrøm
oystein.braathen@lomedia.no
Blir jernbanetilsynets konklusjon stående, kan en ny konflikt komme våren 2018.
Norsk Lokomotivmannsforbund (NLF) reagerer på tilsynets konklusjon.
– Det blir tullete hvis et land ikke kan ha egne regler, men vi har inntrykk av at Samferdselsdepartementet prøver å finne en løsning. Vi er i dialog sier forbundssekretær Grethe Thorsen.
• LO-forbundene streiket seks ganger ved lønnsoppgjøret 2016. Her er oversikten
LIKT FOR ALLE: Forbundssekretær Grethe Thorsen i Lokomotivmannsforbundet mener kravene til utdanning må gjelde samtlige selskaper som kjører i Norge.
Anette Karlsen
Ny runde
Hvis standarden ikke blir vedtatt i en lov, må NLF få den inn i alle tariffavtalene ved hovedoppgjøret i 2018. Nettopp det var årsak til konflikten høsten 2016.
NSB avviste NLFs krav. Løsningen ble at Jernbanedirektoratet laget en utdanningsplan. Meningen var at den skulle gjelde alle selskaper som kjører i Norge.
Neste år kan det gjelde både NSB, Flytoget og vinner av persontrafikken på Sørlandsbanen. I tillegg kommer en rekke godsselskaper som alt er godkjent.
– Hvis det ikke blir et myndighetskrav at standarden må følges, betyr det at NLF ved neste hovedoppgjør i 2018 må kreve den inn i alle tariffavtaler. Da kan vi jo fort havne der vi var i fjor høst, skriver NLF i en kommentar.
En av flere muligheter
– Å følge standarden er kun én mulig vei til godkjent sertifikat, mener Statens jernbanetilsyn (SJT), som har utarbeidet forskriften som styrer utdanningen av lokomotivførere.
– Forskriften stiller krav og beskriver alt selskapene er nødt til å gjøre. Den nasjonale standarden er kun én måte å løse oppgaven på, men det er ingen plikt å følge denne. Det er opp til selskapene å vurdere hvordan de oppfyller disse kravene, sier direktør Erik Ø. Reiersøl-Johnsen i SJT.
Direktør Erik Ø. Reiersøl-Johnsen i Statens jernbanetilsyn.
Statens jernbanetilsyn
Jurister i tilsynet mener altså en lovfesting strider mot regelverket i EU-EØS.
– Vi reagerer med vantro når det trekkes i tvil at standarden ikke er forpliktende for alle som sertifiserer lokomotivførere, skriver forbundsleder Rolf Ringdal i en kommentar.
Tilfredsstillende
NLF ble involvert da Jernbanedirektoratet utarbeidet en nasjonal standard for opplæringen, og er godt fornøyd med resultatet. Den bygger på utdanningen ved Norsk Jernbaneskole, som nå er på cirka 44 uker. Etter bestått eksamen får elevene resten av opplæringen hos selskapet de blir ansatt i, som NSB, CargoNet eller Flytoget.
NLF har bedt om en forklaring på at Jernbanedirektoratet sier at «standarden er å anse som en beskrivelse av hvordan en slik utdanning kan gjennomføres».
Konkurransefortrinn
– Det vil være penger å hente på redusere utdanningen, mener Thorsen.
– Det kan bli en spesialisering, der en fører kun utdannes til gods- eller persontrafikk, eller får et entreprenørsertifikat med lov til å kjøre arbeidsmaskiner. Da blir det ikke mulig å benytte personalet til flere oppgaver, sier Grethe Thorsen.
• (20.10.16:) Lokførerne: – Dette må betraktes som en seier
• (29.09.16:) Streik i NSB: – Kompetanse er verdt å streike for
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i alle deler av jernbanen og busstransport.