MAY BERG (tekst)

may.berg@lomedia.no

– Pensjonsreformen ble en reform for økt ulikhet og nå kan den ikke være fredet mer. Den må tilbake på dagsordenen på Stortinget, sier SV-leder Audun Lysbakken til NTB.

Lysbakken peker på levealdersjusteringen som alle problemers mor i pensjonssystemet. Levealdersjusteringen innebærer at alderspensjonen justeres etter forventet levealder for den enkeltes årskull. Dette skal sikre pensjonssystems bærekraft selv om levealderen fortsetter å øke. Lysbakken viser til at dagens unge vil måtte jobbe til langt opp i 70-årene for å få en pensjon og leve av.

• Lysbakken maner til pensjonsopprør: – Vi har fått et usosialt pensjonssystem

Ønsker diskusjonen velkommen

NTL-leder John Leirvaag og Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag ønsker velkommen en diskusjon om levealdersjusteringen, og er glad for at noen på politisk side engasjerer seg, slik SV-leder Audun Lysbakken nå gjør.

– Pensjonsreformen er en politisk vedtatt reform, og skal det gjøres noe med den, må det skje på Stortinget, sier Leirvaag.

– Jeg er kjempeglad for at diskusjonen om levealdersjusteringen kommer der den hører hjemme, blant dem som har vedtatt den, og det er Stortinget, sier Fuglevaag.

• HVA BETYR ORDET? Sjekk tariffleksikonet

Rammer slitere og unge folk

Leirvaag og Fuglevaag viser til at fagbevegelsen har påpekt de uheldige utslagene av levealdersjusteringen.

– Den har de effekter som Lysbakken drar opp: den rammer slitere og unge folk, og har nok også rammet hardere enn Stortinget så for seg da de vedtok dette. Så vi imøteser en debatt om effekten av levealdersjusteringen, for å se på muligheter for å mildne den. Vi tar gjerne en dialog med alle politiske partier om dette, sier Leirvaag.

Lysbakken tar til orde for et samarbeid mellom fagbevegelsen og resten av venstresiden for å fremme forslag til nye modeller før valget i 2021. Fuglevaag tar imot invitasjonen.

– Jeg oppfatter ikke at Lysbakken tar til orde for en reversering av pensjonsreformen. Det ville være et urealistisk spor, slik det politiske miljøet er i Norge. En diskusjon rundt effektene levealdersjusteringen gir er imidlertid et veldig viktig tema som fagbevegelsen og politikerne på venstresida skal være de fremste til å fokusere på. Ulike land har kommet fram til forskjellige måter å sette tak på framtidige pensjonsutgifter på, sier Fuglevaag.

• I framtida er det forventet at vi jobber til langt over 67 år. Mange er for slitne til å jobbe så lenge

– Viktig innsparingstiltak

Ap's Lise Christoffersen skriver i en epost at levaldersjusteringen er det viktigste innsparingstiltaket i pensjonsreformen.

– Dagens pensjonister og vi som nærmer oss pensjonsalder, må være med å ta vår del av utgiftene, ikke bare sende dem videre til neste generasjon. På den annen side kom muligheten til å jobbe lengre i våre gode år og fortsette å tjene opp pensjon, skriver hun.

Hun viser også til muligheten for å ta ut pensjon fra 62 år, og jobbe videre uten avkorting.

– Vi har allerede sett at det virker. Folk står lenger i jobb og er med på å finansiere pensjonene framover. Det letter trykket på de yngre arbeidstakerne.

Hun viser også til at uføre har en delvis skjerming fra levealdersjusteringa.

– Pensjonsreformen inneholdt med andre ord mange ulike elementer av innsparing og forbedring, som spiller sammen for å sikre oss mot at pensjonssystemet til slutt ville brutt sammen og å skjerme de unge fra å ta hele regninga ved at vi stadig blir eldre, sier Christoffersen.