Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Etter mange måneders venting, har en særskilt nemnd avgjort hvordan statens reiseregulativ blir framover. Etter at staten og LO Stat, YS, Unio og Akademikerne ikke ble enige, var det tre dommere som avgjorde stridsspørsmålene.

LO Stat er skuffet over utfallet, selv om de fikk gjennomslag på noen områder.

• (1.2.18:) Staten nektet å øke satsene for reise og diett. Nå er det brudd i forhandlingene

Her er noen av endringene i statens reiseregulativ:

• Satsen for kilometergodtgjørelse reduseres fra 4,10 kroner per kilometer til 3,90 kroner. Her hadde de ansattes organisasjoner krevd en økning til 5,30 kroner.

• Satsen for kost på innenlands reise over 12 timer med overnatting økes til 754 kroner (fra 733 kroner).

• Satsen for kost på innenlandsreiser mellom 6 og 12 timer er 297 kroner (fra 289 kroner).

• Satsen for kost på innenlandsreiser over 12 timer uten overnatting økes til 552 kroner (fra 537 kroner).

• Kompensasjonstillegget for utenlandsreiser økes fra 491 kroner til 515 kroner per døgn.

• Satsene for utelandsreiser skal utarbeides av en tredjepart for hvert enkelt land, og ikke lenger av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

• Trekket i kostpengene er uendret på innenlandsreiser, mens utenlandsreiser endres til 20 prosent trekk for frokost (fra 10 prosent), til 30 prosent for lunsj (fra 40 prosent) og skal fortsatt være 50 prosent for middag.

• Måltidstrekk skal baseres på satsen for reiser over 12 timer med overnatting, selv om reisen er kortere.

• Taket på pris på overnatting innenlands strykes.

Satsene vil også få konsekvenser for ansatte i bedrifter som har valgt å følge statens reiseregulativ i fastsetting av godtgjørelser.

• Du må skatte av bonuspoeng på jobbreiser. Se lista over nye skatteregler

LO Stat-lederen er skuffet

Leder Egil André Aas i LO Stat er spesielt kritisk til kuttet i kjøregodtgjørelse:

– Dette er uansett skuffende. For de gjør dette til tross for at vi på arbeidstakersiden har lagt fram beregninger som viser at, selv med gjeldende sats får ikke arbeidstaker dekket de reelle utgifter ved bruk av egen bil i tjenesten. Til tross for at nemnden i sin kjennelse snakker om å ivareta partenes interesser, velger de å hjelpe staten med å spare penger på bekostning av arbeidstakerne, sier han i en pressemelding.

I slutningen fra nemnden diskuteres det blant annet om forsikring på den private bilen skal tas med i beregningen for hva satsen skal være. Staten har ment at dette uansett er noe bilførerne har, mens arbeidstakerorganisasjonene mener bruken av egen bil i jobb genererer forsikringskostnader, og at dette må dekkes fullt ut.

Aas mener denne endringen aktualiserer mer bruk av taxi eller leiebil:

– Når vi får dette signalet, bør en kanskje i framtiden være mer bevisst på om det er bedre å finne andre transportmidler enn å stille egen bil til bruk. Taxi eller leie av bil vil økonomisk være et bedre alternativ, mener han.

• Bjørnar og Aleksander tapar 29.000 kroner årleg på regjeringas nye diettskatt

Gjennomslag for utenlandssatser

For utenlandsreiser har staten i dag fastsatt satser for hvert enkelt land. Nå går de over til satser utarbeidet av et internasjonalt byrå, pluss 15 prosent. Staten ville bare gi satsen til byrået uten dette påslaget, men her fikk arbeidstakerorganisasjonene gjennomslag. Satsene blir offentliggjort snart.

Staten fikk heller ikke medhold i å øke terskelen for hvor langt du må reise før det utløser dekning for kost. I dag er grensen på 15 kilometer (og at du er borte i seks timer), og denne ville staten øke til 30 kilometer. Det fikk de ikke medhold i, og 15 kilometer står fortsatt.

Staten ville også ha utvidet rett til å pålegge de ansatte å «reise på regning», altså levere kvitteringer etter reisen for utgifter man har hatt til mat. Dette fikk de ikke medhold i.

Egil André Aas varsler nye runder om bestemmelsene når avtalen nærmer seg utløp, ved utgangen av 2019:

– Med denne kjennelsen ser vi at det kan bli tøffe forhandlinger også neste gang reiseregulativene skal opp til forhandling. Det skjer høsten 2019, sier han.

Den nye avtalen har allerede trådt i kraft.

• Dette er lønna i over 300 yrker

– Koster arbeidstakere 300 millioner kroner

Økonomirådgiver Espen Øren i Infotjenester har studert kjennelsen, og konkluderer med at norske arbeidstakere, både i staten og på arbeidsplasser som følger statens satser, vil betale flere hundre millioner kroner som en følge av reduksjonen i kjøregodtgjørelse.

– Arbeidstakerorganisasjonen krevde å få økt kilometergodtgjørelsen fra 4,10 til 5,30. I stedet valgte tvisteløsningsnemnda å sette den ned til 3,90. Selv om satsen settes opp for dem som kjører mer enn 10.000 kilometer, viser beregninger vi har gjort at arbeidstakerne vil tape opp mot 300 millioner kroner i året på denne reduksjonen, sier Øren i en artikkel på egne hjemmesider.

Han baserer regnestykket på SSB-tall som sier at det hvert år utbetales 5,6 milliarder kroner i kjøregodtgjørelse.

Øren har også funnet et moment i avtalen som han mener gir merkelige utslag. Dersom du er på en reise på mellom 6 og 12 timer og får påspandert et måltid, skal dette trekkes prosentvis av diettsatsen for reiser på over 12 timer og med overnatting.

Om du er på en reise på 7 timer og får påspandert lunsj, trekkes 226 kroner av de 297 kronene du får i diett.

– Dersom den reisende får påspandert middag på en slik reise blir utfallet enda merkeligere, da går arbeidstakeren 80 kroner i minus, sier Øren.

• Dette er de 25 dårligst betalte yrkene

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside