KAI HOVDEN

kai.hovden@lomedia.no

Rapporten er skrevet av Axel Fjeldavli og Anne Beathe Tvinnereim i Agenda, og arbeidet har blitt støttet av Postkom.

Forfatterne slår fast at Posten har vært en pioner i omstillings- og nedbemanningsarbeidet som følge av digitalisering, og at en stor del av årsaken til suksessen finnes i samarbeidet med de fagorganiserte og deres organisasjoner.

Gjensidig tillit preger omstillingen i Posten Norge

Omstillingen og nedbemanningen har stort sett skjedd i en prosess preget av tillit, ifølge Fjeldavli og Tvinnereim.

Et arbeid å nyte godt av

Forbundsleder Odd Christian Øverland innledet da rapporten ble presentert i Oslo i dag, onsdag.

– Vi har fått mulighet til å reflektere over omstillingene Posten og Postkoms medlemmer har vært igjennom de siste 20-25 årene via samarbeidet med Agenda. Resultatet er et arbeid andre kan ha nytte av, og hvor man kan se hva har vi gjort, hva har vi lykkes med og hva vi kunne gjort bedre, sa Øverland.

Jobben til postbud Malgorzata blir borte under tidenes omstilling i Posten

Han minnet om at digitaliseringen av arbeidsmarkedet ikke er noe som starter nå.

– Det startet for to-tre tiår siden. Man må være klar over at digitalisering i en virksomhet ikke er noe som kommer over natta. Dette skjer over tid, og det betyr at partene har mulighet til å se på utfordringene og så finne løsningene. Jeg håper arbeidet Agenda har gjort kan påvirke politikeres forhold til de utfordringene virksomhetene og samfunnet står overfor. Det betyr at regjering og Storting må ta en aktiv rolle i møte med disse utfordringene, sa Øverland, som var veldig glad for resultatet av samarbeidet med Agenda.

Miniatyrmodell

– Postens omstillinger har på mange vis vært den norske modellen i miniatyr. Når flere virksomheter i framtida skal møte digitalisering og omstilling, kan erfaringer fra Postens omstillingsprosesser være nyttige, sier Fjeldavli i Tankesmien Agenda.

Fjeldavli og Tvinnereims funn viser at partene ofte har sett på omstilling av Posten som eneste løsning for å bevare arbeidsplasser i møtet med ny teknologi og krav til inntjening. Bak ligger også endringen av Posten fra en etat i staten til et forretningskonsern.

Intervjuet tidligere ansatte

For å lære mer om hvordan omstillingene har slått ut blant postansatte, har Fjeldavli og Tvinnereim intervjuet 36 tidligere postfolk spredt rundt i hele landet.

– Det er mange politikere og andre som er veldig opptatt av omstilling, men gjennom å snakke med postfolk kan man høre om hva omstilling faktisk er i praksis, og hvordan det oppleves. Derfor har det vært veldig nyttig å reise rundt med dette prosjektet, og få disse perspektivene. Det handler om sorg og frustrasjon i møtet med omstilling når den går dårlig, men også om glede når det fantes nye jobber i den andre enden, forteller Fjeldavli.

Via disse intervjuene har man blant annet funnet at Posten i all hovedsak får gode skussmål for omstillingsprosessene. Sluttpakker har bidratt til gode prosesser, og informasjon om kommende omstilling i god tid har vært en suksessfaktor.

For enkelte har også overtallighetsbevis vært avgjørende for å få ny jobb i staten, og muligheter for etter- og videreutdanning lokalt trekkes frem som årsak til at man utdanner seg og som begrunnelse for hvilken utdanning man har valgt.

Ikke bare glansbilde

Selv om samarbeidet har fungert godt, og det har vært stor enighet rundt nødvendigheten av omstilling, har prosessene også hatt sine utfordringer, ifølge rapporten.

Her trekkes det blant annet frem at ansatte i Posten er blitt preget av en endringstretthet, som i seg selv har medvirket til at folk har sluttet.

Postkom-tillitsvalgte må tåle at oppsigelsestruede ansatte tar ut frustrasjonen på dem: – Noen er sinte, andre er lei seg

I de tilfellene hvor det har vært mangel på ryddighet blant lokale ledere har man opplevd at det fort oppstår konflikter og misnøye, og at lojaliteten til arbeidsplassen svekkes raskt.

– Det er stor variasjon i hvilken støtte den enkelte har fått under omstilling. Nav/Aetat har i liten grad vært koblet på prosessene. Flere etterlyser bedre hjelp til å orientere seg om arbeids- og utdanningsmuligheter etter Posten, forteller Fjeldavli.

Kan ramme mange

I rapporten slås det fast at om lag en tredel av arbeidsoppgavene i det norske arbeidsmarkedet har høy sannsynlighet for å bli automatisert eller digitalisert bort.

Fremtiden vil preges av færre rutineoppgaver, og flere oppgaver som krever menneskelig kontakt og kreativitet.

– Det kan for eksempel føre til at rutinejobber, som gjerne har «middels» lønn, kan forsvinne til fordel for jobber som er henholdsvis er bedre og dårligere betalt – altså en polarisering av lønnsfordelingen, sier Fjeldavli.

Fjeldavli og Tvinnereim peker også på at det er betydelige geografiske forskjeller knyttet til automatiseringsrisikoen.

Mye å lære av Posten

– Vi mener det er mye å lære av Posten for virksomheter som skal omstille seg i framtida. Særlig vil vi trekke fram betydningen av å gi de ansatte god tid til omstilling, at lokal ledelse er godt forberedt, at informasjonen om hva som skjer er grundig og presis, og at det settes av ressurser til økonomiske omstillingsvirkemidler – som sluttpakker, sier Fjeldavli.

Politikken må også legge bedre til rette for omstilling.

– I et arbeidsliv som stiller stadig høyere krav til kompetanse må kompetansetiltak stå sentralt, mener Fjeldavli.