Alf Ragnar Olsen

alf@lomedia.no

En kartlegging blant deltakerne på LO Stats pågående landskonferanse trekker frem livslang læring og nye utdanningsløp som en nøkkelfaktor for å møte truslene og gripe mulighetene.

Deltakerne på LO Stats landskonferanse ble tatt med på råd i trendforedraget fra Camilla Tepfers og Trygve Lie i InFuture. Camilla Tepfers slo fast at kartleggingen av deltakernes oppfatning av viktige trekk i trendbildet er en viktig del av prosjektet.

– Fremtidsstudien vi nå gjør inngår i et samarbeid mellom LO Stat og Spekter. Trender og endringer kan skape både muligheter og trusler, og forskjellen er ofte avhengig av når du oppdager endringene. Som i andre komplekse spørsmål, vil en stor gruppe ofte gi et bedre bilde av hvilke trender som er viktige enn en liten gruppe eksperter. Derfor søker vi råd hos dere, opplyste Tepfers - før hun gikk inn på trender innen samfunn og økonomi, arbeidsliv samt innovasjon og kompetanse.

Dette mente LO Stats folk

Etter en halvannen time lang kombinasjon av foredrag og kartlegging kunne Tepfers` kollega Trygve Lie fra InFuture gi deltakerne en kortversjon av sentrale funn fra deltakerne på LO Stat-konferansen;

– Tre trender skiller seg ut. Dere svarer at det i framtiden blir viktig å ha beredskap for å møte trendene tidlig, ettersom «vinneren tar alt»-tendensen vil gjelde på flere områder.

p

– I tillegg tror dere samfunnet vil endre seg fra ett stort til mange små fellesskap, noe som også fordrer grep. I tillegg vil kunnskap og kompetanse bli enda viktigere.

– Den tredje trenden dere mener vil bli sentral, er fremtidens utdanning – hvor tradisjonell utdanning vil ligge i bunnen som nå, men hvor livslang læring og videreutdanning blir nøkkelen, sa Lie.

Saken fortsetter under bildet.

INTERAKTIVT FOREDRAG: Underveis i foredraget ble deltakerne på LO Stats Landskonferanse bedt om å delta i en kartlegging av trendbildet, der de også måtte gi sine vurderinger av hvilke felt det er viktigst å prioritere tiltak på. Trådløse mentometer-kontrollere gjorde det hele anonymt og effektivt.

Alf Ragnar Olsen

Misnøye og folkeaksjoner

Tepfers koblet utviklingstrekkene mot trender internasjonalt, og benyttet ferske eksempler – blant annet toneangivende tendenser fra kommune- og fylkestingsvalget.

– Vi er inne i en tid globalt sett der demokratier utfordres. Faktum er at stadig færre bor i velfungerende demokratier. Den negative tendensen har skutt fart. Blant annet på grunn av USA-situasjonen. Norge ligger i andre enden av skalaen. Folk flest er tilfredse med hvordan vårt demokrati fungerer. Men det er sårbarheter. Det gir seg blant annet seg utslag i folkeaksjoner.

p

Disse tendensene ga flere utslag i kommune- og fylkestingsvalget. Blant annet i form av den voldsomme oppslutningen til Folkeaksjonen Nei til bompenger, og i engasjementet for klimapolitikk, som ga økt oppslutning til MDG.

Tepfers påpekte at dette viser misnøye ute blant folk, og at Norge må ta grep for å ikke falle av lasset.

Langt bak svenskene

– Vi står foran en økonomisk omstilling, ettersom statsfinansene svekkes i årene fremover. Økte forventninger hos innbyggerne forsterker bildet. Nye jobber blir derfor viktige, men Norge har en vei å gå. Utfordringen forsterkes av at vi ikke henger med når det gjelder utvikling av nye arbeidsplasser. Joda, det etableres masse nye selskaper her til lands – men overveiende små selskaper, ofte enkeltpersonselskaper. Svenskene har færre av denne selskapsformen, men er langt bedre enn oss på aksjeselskaper, som er mer robuste og solide, sa Tepfers.

Et annet trekk gir enda større grunn til bekymring:

– Svenskene har klart å skape hele sju såkalte enhjørninger. Selskaper med en unik posisjon globalt. De har en samlet verdi på 54 milliarder. De øvrige nordiske landene har også lyktes, mens Norge ikke har skapt ett eneste slikt selskap i perioden, sa Tepfers.

Et voksende kompetansegap

Derfor er det viktig å forske på hvordan næringslivet kan møte utviklingen, påpekte Tepfers.

– Kunstig intelligens (AI) er på rask fremmarsj, og stadig flere vil få maskiner som kolleger. Maskiner med AI kan lære å løse avanserte oppgaver. Vi må forberede oss på et arbeidsliv der roboter blir våre kolleger. Universitetet i Agder har laget et senter kalt CARE – der AI utnyttes til å lese pasientjournaler og effektivisere hverdagen til sykepleierne. Roboter sjekker raskt og effektivt om pasienter har allergier, og sykehuset kan dermed sikre seg mot feilmedisinering.

p

– Innen AI-innovasjon og utvikling, er USA og Kina i front. Europa er dramatisk på etterskudd, og Norge ligger langt bak våre beste europeiske «naboer».

Norge har store utfordringer her, sier Tepfers.

– Vi er i verdenseliten på digital kompetanse. Men – vi er i bunnen av lista for de landene vi sammenlikner oss med når det gjelder digital spisskompetanse. Det er verdt å merke seg at kompetansegapet digitalt slett ikke er så aldersbestemt som mange nok antar. En digital overgang er ikke en aldersting. Primært trenger alle arbeidstakere et løft på dette feltet.

Fellesskap og samarbeid

LO Stat-leder Egil André Aas slår fast at skal man lykkes med å gjøre de riktige grepene, må partene i arbeidslivet samarbeide om tiltakene.

– Vi har et unikt land. Bygd på fellesskap og små økonomiske forskjeller. Den norske modellen har løftet oss alle. Verdiskapning skaper vekst for alle. Men fordeling er nøkkelen. Du kan ikke snakke om den norske modellen uten å ivareta medbestemmelsen. Rokker man ved èn av søylene, så forvitrer supermodellen.

– Medbestemmelse er en viktig pilar i den norske supermodellen. Derfor er det riktig og viktig at LO Stat og Spekter samarbeider om dette. FAFO skal forske på supermodellen, og InFuture skal forske på våre meninger. Det må gjøres et større arbeid på den norske modellen. Vi må synliggjøre behovene for å klarlegge hvordan modellen bør være i framtida, sier Egil Andrè Aas.