Stortingets høring om postsektoren
Posten og Postkom ber om mer tid for å hjelpe de ansatte
400 årsverk, om lag 550 stillinger, forsvinner hvis Stortinget vedtar å slå sammen A- og B-post. Både Postkom og Posten Norge ber om tid til å gjennomføre endringene.
Tida for A- og B-post kan snart være over. Det får store konsekvenser for mange ansatte
(illustrasjon) Ole Palmstrøm
morten.hansen@lomedia.no
De ber om minst ett år, slik at de ansatte kan finne andre jobber.
– Posten har gjennomført tilnærmet kontinuerlige omstillinger og nedbemanninger fra 1995 og til i dag, uten omfattende bruk av oppsigelser – og uten arbeidskonflikter. Det viktigste virkemiddelet vi har hatt for å oppnå dette er tid, sier Odd Christian Øverland Forbundsleder i Postkom.
Under Stortingets høring om postsektoren, argumentert han for at regjeringens foreslåtte endringer ikke må bli iverksatt før januar 2018.
– Tilstrekkelig tid har gjort at Posten, i samarbeid med tillitsvalgte og ansatte, har kunnet gjennomføre forutsigbare omstillinger og nedbemanninger, og samtidig vært fremtidsrettet og tilpasset endringene i omgivelsene rundt oss, konstaterer Øverland.
• 400 stillinger blir borte når Posten slutter med A og B-post
• Posten subsidierer staten med 300 millioner kroner
Trenger ett år til omstilling
Postkoms forbundsleder får støtte fra Posten Norges nyansatte konsernsjef, Tove Wille.
Hun poengterer at brevvolumet har falt med 25 prosent de siste fire årene. Og nedgangen akselerer: Hittil i år har volumfallet vært på elleve prosent.
Selv om Wille mener omleggingen fra A- og B-post til én poststrøm er nødvendig, ber hun om tid til å gjennomføre omstillingen.
– Vi trenger 12 måneder på å innstille oss på ny situasjon. Det berører 400 årsverk. Vi må ha tid fram til første januar 2018, så ansatte kan finne seg ny jobb, sier Wille.
• Postens nye konsernsjef Tone Wille: – Omstilling krever god dialog
For lite statlig kjøp rammer de ansatte
Hun konstaterer at den tiden virker det ikke som om regjeringen vil gi Posten og deres ansatte.
Konsernet mener de får 300 millioner kroner for lite i statsbudsjettet for 2017, for å finansiere ordningen med A- og B-post – i forhold til kostnadene ved én type post.
– Får vi ikke de 300 millionene påvirker det Postens resultat. Vi må i så fall forsere omstillingen til én brevstrøm raskere enn vi ville gjort. Og vi har sagt vi trenger 12 måneder for å gjøre den forsvarlig, konstaterer Wille.
• Reidun (55) omstilles for tredje gang på 15 år
Uakseptabelt og pinlig av staten
Også Øverland er kritisk til at regjeringen ikke betaler fullt ut for Postens merkostnader.
– Når regjeringen løper fra sin del av regningen, sparker de regelrett krokfot på Postens ledelse og Postkom, som begge er opptatt av god personalpolitikk i krevende omstillinger. Det er uakseptabelt og direkte pinlig når staten som eier opptrer slik – og det er provoserende for alle ansatte, sier Øverland.
• Postkom-lederen: Regjeringen spenner beinkrok på postansatte
Brattere bakke lengre fram
Posten Norge har lenge vært klar på at dette er en ønsket omlegging. Også Postkom innser at brevvolumfallet gjør at endringene tvinger seg på.
– Det kommende året blir krevende, men det ligger en mye brattere bakke litt lenger fremme i veien. Hvis vi nøler nå, vil alt bare bli enda vanskeligere å gjennomføre på en akseptabel måte. Det er viktig at de nødvendige politiske vedtakene gjøres nå, sier Øverland.