ANNE SIRI RENÅ

anne.siri.rena@lomedia.no

Hvor mange skattekontor skal Norge ha, og hvor skal de ligge? Dette er blant spørsmålene Skattedirektoratet skal svare på i forslaget til ny kontorstruktur i Skatteetaten. Regjeringa ønsker færre og større kontorenheter enn i dag.

Tillitsvalgt Ingrid Sølberg i Norsk Tjenestemannslag synes forslaget er dårlig.

– Det må finnes skattekontor på mindre steder også etter reformen, sier hun.

Skatt i distriktene

Verken Stavanger, Trondheim eller Bergen – eller andre større steder – tilhører distrikts-Norge, ifølge leder Ingrid Sølberg i NTL Skatt. Med dette understreker hun viktigheten av å opprettholde kompetanse også utenfor de mest sentrale stedene.

Sølberg vil ikke være stedsspesifikk og anbefale hvor framtidige skattekontor skal ligge, noe NTL Skatt heller ikke har tatt stilling til. Men hun holder fast ved NTL Skatts politikk om å opprettholde kompetansearbeidsplasser også utenfor de store byene.

MINDRE STEDER: – Min jobb er å kjempe for at flest mulig av medlemmene våre fortsatt skal ha en jobb i Skatteetaten med akseptabel daglig reiseavstand, sier leder Ingrid Sølberg i NTL Skatt.

Ole Palmstrøm

Akseptabel reisevei

Regjeringa bestiller at forslaget fra Skattedirektoratet må opprettholde en «god regional fordeling av arbeidsplassene». Sølberg mener dette er diffust.

Det kan i ytterste konsekvens for eksempel bety at alle kontorene i Midt-Norge sentraliseres til ett stort i Trondheim. Da blir reiseveien lang for mange og det vil være negativt for alle dem som fortsatt ønsker å møte fysisk på et kontor – og for dem som jobber der.

– Min jobb er å kjempe for at flest mulig av medlemmene våre fortsatt skal ha en jobb i Skatteetaten med akseptabel daglig reiseavstand, sier Sølberg.

Sier ikke opp folk

Selv om et uvisst antall kontor blir lagt ned, er det ikke snakk om en nedbemanning, for Skatteetaten trenger alle hodene den har. Til sist vil noen kanskje likevel oppleve at reiseveien blir for lang, og at de derfor velger å slutte, kommenterer Ingrid Sølberg.

Ett alternativ kan være å beholde mindre kontorer på små steder og bygge dem opp til større enheter, foreslår hun.

– Regjeringa har et mantra om at det trengs sterke fagmiljø, men fortsatt har ingen definert hvor mange det er snakk om for at det kan defineres som et sterkt fagmiljø, sier Sølberg.

Les også: Skatteetaten skal ta flere skurker i arbeidslivet

Færre og større

Den nye kontorstrukturen er en del av det regjeringa omtaler som effektivisering av offentlig sektor.

Økt bruk av elektroniske tjenester gjør at skatteyterne får et godt tjenestetilbud selv om antallet skattekontor blir færre, ifølge Finansdepartementet. Færre og større kontorenheter kan blant annet gi mer spesialisering og mer robuste fagmiljø, hevder departementet. Overordna organisering av etaten skal også vurderes i tillegg til den nye kontorstrukturen.

Les også: Skatt på kjøregodtgjørelse er byråkratisk og lite effektivt

Informerte ansatte

Ingrid Sølberg forteller at de tillitsvalgte involveres i prosessen, og at de har hovedavtalemøter med arbeidsgiver relativt ofte. Her er det riktig nok kun snakk om drøftinger, ingen forhandlinger. 1. april møter de skattedirektøren for drøfting av kriterier for prosessen.

Innen 1. juni skal utredningen overleveres Finansdepartementet, som til sist avgjør hvordan kontorstrukturen blir.

Kort tidsfrist, men prosessen har vært igangsatt tidligere, for så å utsettes. Skatteetatens ansatte vet derfor en del om hva som venter, uten at noen detaljer er på plass, ifølge Ingrid Sølberg.