Aldri mer Hiroshima
Jeg fikk to drømmer oppfylt i Japan, å reise med det berømte hurtigtoget Shinkansen og å besøke Hiroshima. Det ble et sterkt møte.
nina.hanssen@lomedia.no
Alle har vi et forhold til Hiroshima.
Hiroshima er den største byen i Chugoku-regionen i det vestlige Japan. Og er nok mest kjent som den første byen som ble utsatt for kjernefysisk krigføring. 6. August 1945 forandret både byen og verden da den ble nesten fullstendig utslettet etter at amerikanerne slapp det japaneserne selv kaller a-bomben.
Bombene som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki drepte minst 120 000 mennesker av direkte dødelig stråling, brannskader og skader av fallende og flyvende gjenstander. Men rundt dobbelt så mange døde like etter av senskader. I tillegg har de som overlevde bombene og etterkommerne deres slitt med senskader som kreft og misdanninger. Bildene av de sivile barn og unge sendte sjokkbølger.
Men det så ikke ut som stormaktene brydde seg så mye om dette. Under den kalde krigen satt supermaktene USA og Sovjetunionen på store lagre av atomvåpen, som i takt med den teknologiske utviklingen ble stadig kraftigere og mer presise. Frykten for et nytt Hiroshima blant vanlige folk verden over var stor. Husker ennå hvor redd jeg var da NATO-båtene la til havn i Hommelvika for å lagre kanoner som det kunne brukes atomvåpen. Vi i AUF, Kvinner for Fred og flere andre organisasjoner møtte opp tidlig på morgenen og lenket oss fast på kaja og sang «We shall overcome». Alle kjente på frykten og tenkte på folket i Hiroshima. Og Trygve Hoff sang «Aldri mer Hiroshima».
Men så ble det stille. Helt til Barack Obama begynte igjen å snakke om en atomfri verden på FNs toppmøte etter at han ble president i USA. Men fortsatt ligger atomtrusselen der. Fra flere land enn Obamas amerika.
Jeg ble sterk påminnet denne delen av historien som mange politikere ser nesten ut til å ha glemt denne uka i Nagasaki.
Det var sterkt også på torsdag da 2000 fagforeningsfeller som deltok på verdenskongressen i UNI marsjerte med lys ned til Ground zero og sang John Lennons «Imagine» sammen med lokale innbyggere.
Men da jeg derfor satte meg på toget fra Nagasaki til Hiroshima, var det ikke bare Shinkansens hastighet som imponerte meg. Men også landsskapet, menneskene og ikke minst minnene som er tatt vare på for å advare verden mot å ta i bruk a-bomben igjen. Det prikker i ansiktet og det er som om det er radioaktivitet igjen da jeg går av toget. Men det er sikkert innbilning.
Det er ingen andre turister som tar den lokale trikken til minneparken. Bare noen hundre meter fra holdeplassen, ser jeg den.
Jeg kjenner en stor klump i halsen og kjemper mot tårene da jeg står foran den berømte A-domen som står på Unescos listen. Det er et svært spesielt syn og kanskje er verdens mest fotograferte ruin. Rundt hele domen sitter kunstelever og malere. Minnet om atombomben står der som et levende vitnesbyrd på hva som skjedde. Kontrasten til alle de japanske skolebarna i uniform som marsjerer rundt her er stor. I parken er det også en egen statue tilegnet barna som omkom. Selv om det er hundrevis av barn her i dag er det ingen barnelatter. Men de fleste smiler til meg og viser V-tegnet om jeg løfter kamera. Smellvakre kvinner med korte skjørt og oppsatt hår går foran ungeflokken og vifter med et rødt flagg. Jeg går mine egne veier gjennom minneparken.
Mange eldre mennesker er også her for å vise respekt foran de ulike monumentene ved å ofre noe, legge på blomster eller å be. Noen av dem har kanskje mistet en slektning. Andre har mistet hele familien sin. Jeg tør ikke spørre, men kan lese tristheten i de gamle øynene.
Her står alle navnene på de kjente ofrene og en flamme brenner for alle atomvåpen er tilintetgjort.
Men hvorfor ble akkurat Hiroshima og Nagasaki valgt ut som mål for amerikanerne? Og hvorfor varslet de ikke sivilbefolkningen først?
Leter man i historiebøkene finner man ulike svar. At USA slapp atombomber over Japan for å få slutt på krigen er den logiske. Ved å slippe bomben over en by som ikke var bombet tidligere var dette en effektiv måte å drepe mange på og man ville også imponere Sovjet. Men all storpolitikk virker totalt meningsløs når man vandrer rundt i museet her i Hiroshima og leser om alle de uskyldige sivile menneskene som ble drept og som skulle derfor ta regningen.
Fortsatt i dag er det familier som lider med senskader og ettervirkninger. Jeg kjenner det går kaldt nedover ryggen og jeg blir både trist og lei meg. Selv om Shinkansen frister med moderne cupeer, mat og hyggelig betjening, er det tøft å forlate byen og menneskene her. Vi må aldri glemme dem.
Jeg sier som Trygve Hoff: Aldri mer Hiroshima!
Mest lest
Tormod Ytrehus
Lønnsoppgjøret er i gang: Her er LOs krav
Arne Birkemo
Avdekket mareritt på Stavanger-restaurant: – Det verste jeg har sett
Herman Bjørnson Hagen
Det ble brudd i lønnsforhandlingene mellom LO og NHO: Hva skjer nå?
Brian Cliff Olguin
Alle butikkene i denne kjeden bryter loven hver uke
Det mangler 100 milliarder kroner for å oppfylle langtidsplanen for Forsvaret, ifølge en fersk rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt.
Forsvaret
Forsvaret tapte mot ansatte. Nå skylder de store summer
Herman Bjørnson Hagen
Strømprisen kan bestemmes av staten, mener EØS-ekspert
Leif Martin Kirknes
May-Iren føler seg latterliggjort av ansatt i eget forbund
Joar Haug er i dag 64 år, pensjonert fengselsbetjent og jobber 50 prosent som bussjåfør med skolekjøring. Snømåkeformen er det heller ikke noe å si på.
Sissel M. Rasmussen
Joar ble diskriminert fordi han var for gammel: – Klart jeg ble lei meg
VANLIG: Thomas Tvedt hadde en normal oppvekst i det han kaller en uvanlig familie.
Jan-Erik Østlie
Ingen vil gi Thomas jobb: – Jeg kan ikke se. Da er du ikke verdt noe
– De færreste går i butikker på påskeaften. De fleste har fri og drar bort. Påskeaften har aldri vært en god salgsdag, sier Nina Hjartøy (t.h.). Henriette Stray Juuhl er enig med kollegaen.
Eivind Senneset
Nina og Henriette kjempet fram fri på påskeaften: – Ledelsen måtte lese seg opp
Det britiske oljeserviceselskapet truer de ansatte med sparken om de streiker for å få tariffavtale. De jobber på et fartøy som gjør arbeid helt sør på Ekofisk-feltet på norsk sokkel.
ARKIVFOTO: ConocoPhillips Company
Oljearbeidere trues med sparken hvis de streiker: – Et gufs fra fortiden
– Den som smiler sist, har vunnet. Så vi vil smile sist, sa streikeleder Thomas Vaughn (nummer tre fra høyre) i sin appell.
Roy Ervin Solstad
Lagerarbeiderne streiker for et lønnshopp på 100.000 kroner
Nyvalgt forbundsleder i EL og IT, Geir Ove Kulseth (til venstre), møtte Alf-Tore Albrigsten i Bergen torsdag i forbindelse med vinterkonferansen til Fornybar Norge, arbeidsgiverforeningen der også Helgeland Kraft er medlem. Forbundet stiller seg hundre prosent bak Albrigtsen.
Ole Hagen
Hovedtillitsvalgt Alf-Tore ble oppsagt. Nå har han hele forbundet i ryggen
Striden rundt tips mellom tilsette og arbeidsgivarar, Fellesforbundet og NHO Reiseliv, har vore lang og vond.
Tormod Ytrehus
Kan arbeidsgivar forsyne seg av tipsen? No skal saka opp i Høgsterett
Anita Arntzen
Regjeringen vil avvikle au pair-ordningen
LO bidrar til å spre jødehat, mener Torkel Brekke, professor ved OsloMet. – Nei, det gjør vi slett ikke, svarer Liv Tørres, leder av LOs internasjonale avdeling.
CF-Wesenberg/kolonihaven.no og Sissel M. Rasmussen
Professor mener LOs Israel-boikott sprer hat mot jøder
Personer med flere arbeidsforhold som har søkt om sykepenger, kan ha fått feilaktig avslag, opplyser Nav selv.
Hanna Skotheim
Nav ber folk om å ta kontakt etter feil om sykepenger
Streiken ved Olivia har nå vart i seks uker. Striden står om en husavtale som ledelsen vil opprettholde, mens Fellesforbundets medlemmer ved restauranten vil ha tariffavtale, den såkalte Riksavtalen.
Håvard Sæbø
Olivia nekter å forhandle – avlyste møte hos Riksmekleren
Colourbox
Flere med dårlig råd kan få mer. Se hva LO vil gjøre
I dag gis det 90 prosent strømstøtte dersom gjennomsnittlig spotpris der du bor, overstiger 87,5 øre per kWt.
colourbox.com