Debatt: Svein-Yngve Madssen

Det er nå ti år siden alle agurker igjen ble en førsteklasses agurk. Få EU-reguleringer har fått så mye omtale som EUs beslutning om at agurker som krummer seg mer enn én centimeter per ti centimeter ikke kan godkjennes som førstesortering. Ikke minst ble det brukt som et eksempel på hvordan EU-byråkratiet bestemte den minste ting, også i Norge. Den 1. juli 2009 ble regulering nummer 1277 opphevet. Men ikke alle var like fornøyd med det. Rette agurker er nemlig mye enklere å plassere i transportkasser. Fulle kasser er økonomisk lønnsomt og det er mer miljøvennlig.

ph

Agurken illustrerer at EØS-avtalen og vårt forhold til EU er mangfoldig. Det dreier seg om handel og arbeidsplasser, men det er også snakk om så mye mer. Blant annet miljø og klima. Det er liten tvil om at EU her har blitt en drivkraft. I en tid hvor en uberegnelig og rasistisk amerikansk president motarbeider både nasjonale og internasjonale klimatiltak, er verden helt avhengig av at land forplikter seg i organisasjoner som EU.

Agurken har også blitt brukt som et bevis på at Norge må underordne seg byråkratene i Brüssel og at EU er udemokratisk. Samtidig ser vi at EU snart er alene om å forsvare demokratiet som styringsform. Utviklingen er skremmende selv i flere EU-land og ikke minst i USA, Kina, Brasil og Russland. Historisk er fagbevegelsen blant de første ofrene når demokratiet og friheten angripes.

I mitt enkle hode er en av de største frihetene at jeg kan ferdes hvor jeg vil. Det er ingen selvfølge, selv om unge mennesker i dag betrakter det som en menneskerett å reise, studere og jobbe hvor de måtte ønske. Baksiden kjenner vi i Norge som sosial dumping og en voksende arbeidslivskriminalitet. Den beste løsningen på dette problemet er at velstandsnivået og lønns- og arbeidsvilkårene i andre land nærmer seg norske forhold. EU bidrar til at dette skjer blant annet gjennom sine minstedirektiver og reguleringer. På sikt kan det bety at vi vil mangle arbeidskraft i Norge.

ph

I en verden hvor vi virkelig trenger demokrati og internasjonalt samarbeid for å løse gigantiske utfordringer som klima og voksende forskjeller mellom fattig og rik, opplever vi at store nasjoner ledet av sterke menn ønsker en annen utvikling. EU-medlemskap er i dag ikke et aktuelt spørsmål for Norge. Desto viktigere er det at Norge og fagbevegelsen tar ansvar gjennom bredt og forpliktende europeisk samarbeid.