YNGVIL MORTENSEN

yngvil@lomedia.no

De rosa sykkelbudene med store matbokser på ryggen er blitt en del av bybildet i norske storbyer. De kommer når du bestiller mat via Foodora – et selskap som vokser raskt.

Budene elsker å sykle, men de liker ikke å betale for sykkel, mobiltelefon og telefonregning selv.

Nå melder mange seg inn i LO og Transportarbeiderforbundet.

• Dette er lønna i over 300 yrker

Mat via app

Det fungerer slik: På selskapets app eller nettside bestiller kundene mat fra en restaurant de liker og i løpet av en halvtime skal maten være levert hjemme hos dem.

Syklistene leverer mat for det nettbaserte matbudselskapet Foodora i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.

Det vi kunder muligens ikke tenker så mye over – når blodsukkeret synker og vi taster inn vår bestilling, er lønns- og arbeidsvilkårene til matbudene i Foodora.

Tre tyske milliardærbrødre eier selskapet, som doblet omsetningen i Norge i fjor, ifølge et anslag fra Dagens Næringsliv.

63 sykkelbud i Foodora i Oslo har meldt seg inn i Transportarbeiderforbundet. Klubbleder i Foodora, Espen Utne Landgraff, forteller FriFagbevegelse om lønns- og arbeidsvilkårene.

• Har du ferie til gode? Sjefen kan tvinge deg til å ta fri

Dette er lønns- og arbeidsvilkårene til Foodora-syklistene:

• Timelønn på 120 kroner

Lønna er lik, uansett ansiennitet og når på døgnet det er. I tillegg kommer provisjon per levering på 15 kroner på hverdager, 20 kroner på lørdager og 25 kroner på søndager. Det er uansett hvor langt de skal sykle.

Rundt hver fjerde kunde tipser, og det blir i snitt 5-10 kroner per levering.

– Hvis vi sykler fort, tjener vi mer. Korte og lange turer går opp i opp, forteller klubbleder Espen Utne Landgraff.

Selskapet hevder snittlønna er 180 kroner i timen pluss tips.

Lønna skal dekke alle utgiftene de ansatte har, opplyser daglig leder i Foodora.

– Vi har testet ulike strukturer for dekning av utstyr, men kommet frem til at dagens modell fungerer best fordi behovet til hver ansatt varierer i stor grad, skriver Carl Tengberg i en e-post til FriFagbevegelse.

– For å sikre en rettferdig lønnsstruktur inkluderer derfor lønnen erstatning for ulikt type utstyr, samt slitasje, fastholder Foodora-sjefen i Norge.

• Ansatte må betale sykkel selv

Foodora krever at syklistene selv stiller med sykkel ved ansettelse, ifølge Foodoras nettside.

• Ansatte må betale for reparasjon og vedlikehold av sykkel selv

Hvis syklistene punkterer på jobb, må de reparere selv og dekke utgiftene til det selv.

– I en kort periode fikk vi kjøpe ny slange til dekket hvis vi punkterte, og få den refundert ved å vise fram kvittering. Vi kunne ha maks to punkteringer i året. Ordningen forsvant rett etter at jeg begynte, forteller klubblederen.

– I starten kunne vi få låne vinterdekk. Men det tok også slutt etter min første vinter. Noen har kontraktfestet at Foodora skal dekke vinterdekk, men selskapet følger det ikke opp.

– Det er stor slitasje på syklene, særlig om vinteren når veiene saltes. Det går utover drivverk, girsystem og kjede. I tillegg er utskiftning av sykkelbremser en stor utgift, forteller Landgraff.

Fredrik Winger i Transportarbeiderforbundet følger opp medlemmene hos Foodora. Han mener arbeidsgiveren klart har ansvar for å dekke kostnadene til dette fordi det handler om syklistenes sikkerhet.

– Det er et lovbrudd at arbeidsgiver ikke betaler dette i dag, mener Fredrik Winger.

Daglig leder i Foodora sier de forsikrer seg om at hver syklist har påbudt sikkerhetsutstyr på hvert skift, gjennom kontroller. Han sier også at Foodora jevnlig arrangerer gratis kurs om sykkelvedlikehold for alle interesserte ansatte.

• Ansatte må betale mobil selv

Foodora krever at ansatte stiller med mobiltelefon av typen iPhone 4S eller nyere, eller Android 4.2 eller nyere.

– Hvis mobiltelefonen blir ødelagt mens vi er på jobb, må vi betale selv for reparasjon eller ny telefon. Foodora tilbyr ingen forsikring av utstyr, bare for personskader, sier klubblederen.

– Jeg vet ikke om noen som ikke har mistet telefonen i bakken, legger han til.

• Ansatte må betale mobilabonnementet selv

Syklistene trenger mye data for å få gjort jobben sin. Bestillingene til Foodora tikker inn på en app som sier hvor de skal, de bruker kart-app når det trengs og en app for kontakt med selskapet.

– Vi må også ofte ringe eller sende SMS for å få kontakt med kunder ved levering, forteller Landgraff.

– Hvis man har et vanlig mobilabonnement, må man begrense privat bruk av data for å holde seg innenfor abonnementets grenser for databruk, sier han.

• Slik er de ansattes arbeidstid

De aller fleste syklistene er ansatt på deltidskontrakter. 10 timers arbeid i uka er den vanligste kontrakten.

Syklistene jobber regelmessig utover den planlagte arbeidstiden, opplyser klubblederen.

– Hvis vi for eksempel har skift fra klokka 17–20, må vi akseptere nye ordrer fram til klokka 20. Det betyr at vi for eksempel sykler tre kilometer for å hente maten, så videre for å levere den, og da er klokka blitt 20.30, sier Landgraff.

Mange jobbet også vanligvis mye over 10 timer i uka, uten å få det kontraktfestet.

– Hvis man for eksempel vanligvis jobber 20 timer, har du krav på det som fast arbeidstid, påpeker Landgraff.

Han forteller at flere av syklistene krevde det, men de fikk ikke svar fra ledelsen. De tillitsvalgte ga seg ikke. Nå har disse syklistene fått kontraktene de har krav på.

– Ledelsen innså at de må følge loven, sier Landgraff.

Daglig leder i foodora, Carl Tengberg, sier syklister i denne situasjonen «selvsagt» får dette kontraktfestet.

• Dette låner firmaet ut til de ansatte:

Rosa trøyer og matbokser, ryggsekk, jakker, sykkelhjelm og sykkellykter.

Klubbleder Espen Utne Landgraff sier vinterjakkene er av dårlig kvalitet.

– Vinterjakkene er tykke og i et materiale som ikke puster. Når man sykler ute om vinteren trenger man tynt, pustende, og bevegelig materiale.

Frihet på en sykkel

Den aktive syklisten Espen Utne Landgraff begynte i Foodora i august i fjor. Han liker frihetsfølelsen på sykkelen, og når han kan sykle samtidig som han jobber, er det en veldig bra kombinasjon.

Felles for dem som jobber mest for selskapet er at de elsker å sykle. Det er ikke helt uvanlig med en 10 mils sykkeltur før vakt, og interne konkurranser.

Landgraff forteller at noen Foodora-syklister har det som en liten deltidsjobb ved siden av studier eller annen jobb. Noen driver med kunst, grafisk design, film mens de på si jobber for Foodora når de trenger det.

– Mange av dem kunne lett fått andre typer jobber, men de liker Foodora-jobben godt fordi de liker å sykle, er opptatt av sykkelkultur og at Oslo skal bli en bedre sykkelby, de liker å jobbe ute, og de liker å få betalt for å trene, og liker Foodora-konseptet, forteller han.

Ikke alle sykkelbudene har like mange alternativer.

– Det gjelder særlig mange av innvandrerne som jobber her, enten det er snakk om arbeidsinnvandrere eller flyktninger. Det er en «enkel» jobb å få, uten krav til utdannelse eller norskkunnskaper. Alt du trenger er en telefon og en sykkel, sier Espen Utne Landgraff.

– Denne gruppa kan lett utnyttes, påpeker Landgraff.

Pustet liv i klubben

Landgraff og flere andre medlemmer pustet liv i Transportarbeider-klubben i Foodora i Oslo etter at den hadde ligget i dvale i to år.

– For vår egen del er vi tillitsvalgte selvsagt opptatt av rettferdig kompensasjon for utstyr, at arbeidsgiver følger lov og avtaleverk, at de ansatte behandles med respekt og har medbestemmelse og innflytelse over sin egen arbeidsdag. Hvis ting blir «for ille», kan vi lett gjøre noe annet, men vi vil heller jobbe for å bedre situasjonen på vegne av dem som ikke har like mange alternativer, sier klubblederen.

• Dette må du vite om feriepenger

• Dette må du huske om du blir syk i ferien