Ane Børrud (tekst)

ane.borrud@lomedia.no 

Det er 1886. Den svenske konsulen Nils Persson kom til Sulitjelma med kapital og 50 svenske fanger for å starte gruvedrift. 

Fem år senere ble det svenske selskapet, Sulitelma Aktiebolags Gruber, etablert. Arbeidsfolk strømmer til. Det er nordmenn, kvener, svensker, samer og russere. Gruveselskapet utviklet seg til Norges nest største arbeidsplass, etter Borregaard, med 1.750 arbeidere på det meste. Og de hadde elendig arbeidsforhold. 

Det er 1906. Gruvearbeiderne i Sulitjelma sulter. Kirkegården blir kalt barnas kirkegård, fordi barnedødeligheten er så høy. Akkordarbeidet ble ofte tildelt gjennom auksjoner, der arbeiderne måtte underby hverandre for å få jobb.

Den svenske gruveingeniøren Wenstrøm er sendt av ledelsen for å få enda mer effektivitet og større utbytte. Eierne finner ut at de skal forlange at alle gruvearbeiderne har et blylodd rundt halsen når de er på jobb, for å få bedre oversikt. Gruvearbeiderne kaller det et slavemerke, og nekter. 

13. januar 1907. Fra 13 gruver strømmer det slitne og sinte gruvearbeidere. 1.300 mennesker samler seg på isen. Og blir enige om å organisere seg. I Norsk Arbeidsmandsforbund. De sendte bud til hovedstaden og ba forbundet sende oppover 1.500 medlemsbøker. 

Les også: «Slavemerket» som reiste arbeiderkampen på Norges nest største arbeidsplass

Støttet av fagbevegelsen

– Da jeg leste om streiken i Sulis i 1907 var det akkurat som å se en film i hodet. Alle gruvearbeiderne som kom fra gruvene og samlet seg på isen. Samtidig som presten sto i kirka og sa: Nå faller det gamle Sulitjelma, sier Jonas Bals.

Han har skrevet en bok om de viktigste streikene i Norge. 

Og film skal det bli. I går var Jonas Bals vert på et sidearrangement for LO-kongressen, der et panel fortalte om den nye storfilmen om gruveopprøret. Filmen «Sulis» skal komme på kino til neste år, og har et budsjett på over 50 millioner kroner. Nils Gaup er regissør, og de har fått med seg en rekke kjente skuespillere.  

I panelet på Kulturhuset satt Jonas Bals sammen med leder av Arbeidsmandsforbundet, Anita Johansen. Hun har selv vært gruvearbeider i mange år på Svalbard. I tillegg deltok filmprodusentene Tom Vidar Karlsen og Trond Eliassen fra Storyline NOR.

Filmen har tatt sin tid. Det er 12 år siden ideen til filmen ble født. 

– Hva var det som gjorde at filmen ble en realitet, til slutt? Spurte Jonas Bals.

– Uten fagbevegelsen hadde det aldri blitt noen film, slo Trond Eliassen fast. 

For fagbevegelsen har sett verdien i filmen og åpnet lommebøkene. Arbeidsmandsforbundet har gitt en million kroner. LO, Fagforbundet, Industri og Energi, Jernbaneforbundet, El & IT og Fellesforbundet også støttet filmen økonomisk. 

– Sulis er veldig mye av identiteten vår i Arbeidsmandsforbundet. Da vi fikk forespørsel om å gi støtte var det ikke vanskelig å få med verken ledergruppa eller forbundsstyret. For det første er det den historiske biten som er så viktig for oss. For det andre er filmen absolutt relevant i dag, sa forbundsleder Anita Johansen.

– Forskjellene øker. Vi trenger å få opp bevisstheten om at noen bokstavelig talt har blødd for det vi har i dag. Før forskjellene i Norge blir for store, fortsatte hun. 

Johansen understreket hvor viktig det var at fagbevegelsen klarte å samle og organisere samer, kvener, nordmenn, russere og svensker. 

– Det at Arbeidsmandsforbundet klarte å samle dem – og at de gikk i forhandlinger, det gjorde at vi så at det var mulig!

Fant «haien»

Tom Vidar Karlsen pekte på at det også var flere faktorer som gjorde at filmen endelig blir en realitet.

– Vi hadde klart et manus, finansiering, Nils Gaup som regissør – og Donald Trump. Dette er en anti-Donald-Trump film! 

Og så fant de «haien». Det vil si skurken, et uttrykk etter seersuksessene Hai-sommer fra 1975. Den svenske gruveingeniør Wenström er haien. Han som skal øke produksjonen i gruvene og få ned utgiftene. 

Det er den svenske skuespilleren Simon J. Beger som er Wenstrøm. Berger er kjent i Norge fra rollefiguren Adam i «Exit».  

– Wenstrøm ville ha mer effektivitet. Han fjernet blant annet bergfestene som skulle hindre gruvegangene i å rase, og erstattet dem med tømmerstokker, sier Trond Eliassen. 

– Han er antagonisten, motstanderen. En sjarmerende, brutal og omstridt leder, slår Tom Vidar fast. 

I tillegg har agitatoren Helene Ugland en sentral rolle. Hun var 21 år gammel da hun reiste til Sulitjelma. 

– Hun var datidens Greta Thunberg. Dette var i 1907. Det er så utrolig imponerende! Hun er en av våre sterkeste kort. Både i filmen, og skuespillerprestasjonen til Alexandra Gjerpen, som vi blant annet kjenner fra serien om 22. juli på NRK, sa Trond Eliassen. 

Star-Wars-trikset

Men hvem har hovedrollen som den unge gruvearbeideren Konrad? Det er den svenske skuespilleren Otto Fahlgren. 

– Vi bruker Star-Wars-trikset. Vi har en total ukjent hovedperson, og så fyller vi opp med stjerner, smiler Eliassen. 

Hovedpersonen Konrad er 18–19 år. Filmen følger ham. 

–Kampen om Sulis er en kollektiv bevegelse. Hvordan klarer dere å lage en film om den kollektive krafta? Spurte Jonas Bals. 

–Vi følger ikke bare Konrad. Vi følger også Hanken-gjengen, et gruvelag i Hanken-gruva. 

Stig Henrik Hoff spiller «Kniv-Aksel», en opprørsk gruveslusk i Hanken-gjengen.

Ingen «Sulis 2»

Filmen ble delvis spilt inn i gruvene på Røros. 

–Å filme inne i en gruve gjør vi ikke igjen, sa Eliassen bestemt.

–Og enda skjønner ikke arbeidsgiverne hvorfor man skal ha mer betalt for å jobbe under dag, utbrøt forbundsleder og tidligere gruvearbeider Johansen. 

–Gruveopprøret i 1907 var ikke den siste dramatiske hendelsen i Sulis. Blir det en Sulis 2? Spurte Bals.

–Nei, sier Tom Vidar Karlsen raskt. 

Men kanskje blir det film fra andre viktige historiske hendelser i landsdelen. 

Les mer om filmen: Fra løgn og dop i finansverden til arbeiderkamp i Sulitjelma