Ane Børrud og Merete Holtan

ane.borrud@lomedia.no 

LO-kongressen er over. Etter en hektisk uke er ledelsen i Arbeidsmandsforbundet strålende tilfreds.

– Jeg er veldig fornøyd, det har vært en fantastisk uke, sier forbundsleder Anita Johansen. 

– Jeg er sykt stolt av delegasjonen vår. Alle har vært på talerstolen, og vi har fått gjennomslag for alle våre saker, bortsett fra forbundsløst LO, oppsummerer hun. 

Nestleder i Arbeidsmandsforbundet, Brede Edvardsen, var leder av forbundets delegasjon på kongressen, 

– Det har vært en fornøyelse å være leder for denne delegasjonen, sier han. 

Delegasjon fra grasrota

Ni av elleve på LO-kongressen forrige uke var tillitsvalgte fra bedrifter land og strand rundt. Kun to var fra forbundsledelsen. Egentlig skulle Brede Edvardsen vært den eneste i flokken fra forbundsledelsen, men da en delegat meldte forfall og også dennes vara ikke kunne komme, steppet forbundssekretær Frode Engen inn.

– Vi synes det er viktig å ha med tillitsvalgte utenfra – tillitsvalgte som representerer ulike avdelinger og bransjer. Derfor har vi en politikk på at delegatene i hovedsak ikke skal komme fra forbundsstyre eller forbundsledelse, sa han til Arbeidsmanden.

Bak fra venstre: Frode Engen, Endre Sjøvoll, Brede Edvardsen, Knut-Johannes Berg, Jørund Båstad, Frank Toks og Linda Marie Monsen Vassdal. Foran fra venstre: Felicia McGill Cephas, Naemy Trandum Aasen, Inge Ramsdal, Anita Johansen og Kirsten Lia. 

Jan-Erik Østlie

Les saken her: Mens andre forbund sender toppene til LO-kongressen, stiller Arbeidsmandsforbundet med tillitsvalgte fra grasrota

Søkepoeng for fagbrev

Forbudets delegater gikk på talerstolen en etter en. Først ute var Linda Marie Vassdal. Hun var delegat fra Arbeidsmandsforbundets avdeling på Svalbard. Hun har fagbrev som anleggsmaskinfører, og mange års erfaring i bransjen. Men søker hun seg inn på høyere utdanning får hun noe ekstra poeng for fagbrevet. 

Har hun derimot hatt et år på folkehøyskole eller førstegangstjeneste, da hadde hun fått inntil to ekstra studiepoeng.

Linda Marie Vassdal

Jan-Erik Østlie

– Hvis jeg vil utdanne meg videre som anleggsingeniør, stiller jeg svakere en som kommer rett fra skolebenken, og har vært innom et år på folkehøyskole, understreket hun fra talerstolen. 

Rett etter Linda var det Naemy Trandum Aasen som entret talerstolen. Hun er renholder fra avdeling 1 Øst, og har fagbrev som renholdsoperatør. 

Les saken her: Linda og Naemy slåss for at fagbrev skal gi søkepoeng ved høyere utdanning

Vedtak: 

LO-kongressen vedtok følgende setning i handlingsprogrammet for de neste tre årene: 

«Fagbrev må gi tilleggspoeng ved opptak til universitets- og høyskoleutdanning på lik linje som folkehøyskole og militærtjeneste».

Linda Marie Vassdal er fornøyd.

– Det er kjempebra, og ikke et sekund for tidlig! Får man søkepoeng får fagbrev, vil det bety at man stiller sterkere hvis man av en eller grunn er nødt til å videreutdanne seg. Det kan skyldes en skade, at man rett og slett er sliten eller bare vil bygge på. Med poeng for fagbrevet vil man lettere komme inn på det man vil videreutdanne seg i, sier hun. 

Arbeidsliv inn i skolen

Kirsten Lia, vekter fra avdeling 9 Nord, er opptatt av at elever må lære om arbeidslivet allerede på skolen. 

Hun gjenreiste et forslag fra LO Troms og Finnmark, om at det i handlingsprogrammet til LO bør stå: «LO vil kreve overfor myndighetene at læreplanen for ungdomsskolen endres, slik at alle elever gjennom et nytt arbeidslivfag skal kjenne til plikter og rettigheter i arbeidslivet». 

Kirsten Lia

Jan-Erik Østlie

Maskinføreren Endre Sjøvoll fra avdeling 4 Nordland var også på talestolen og snakket varmt om dette.

– Vi må ikke bli historieløse for den kommende generasjonen. Ungdom må få lærdom om historien og hvordan det kontinuerlige arbeidet for det organiserte arbeidsliv foregår, sa han. 

Les saken her: Skolen må lære elevene hva det vil si å være organisert, mener Kirsten og Endre

Vedtak: 

LO-kongressen vedtok et nytt kulepunkt inn i handlingsprogrammet:

«LO vil at elever, lærlinger og studenter skal få kunnskap om arbeidslivets rettigheter og plikter, partssamarbeidet og arbeidslivets organisasjoner og historie.»

Kirsten Lia er fornøyd

– Jeg tenker at det er kjempestort - for hele Norge! Og at jeg etter dette vedtaket kan gå hjem og ta helg med god samvittighet.

– Innstillingen fra redaksjonskomiteen sier ikke noe om et eget arbeidslivsfag, som NAF foreslo. Er teksten for generell, synes du?

– Nei, dette er en veldig god start. I en første fase trenger man ikke nødvendigvis et eget fag – det holder at kunnskapen er bygget inn i de eksisterende fagene på skolen, avslutter Lia. 

Yrkesfag må styrkes

Forbundssekretær Frode Engen er opptatt av yrkesfag. På Arbeidsmandsforbundets vegne gjenreiste han forslag om at setning «LO vil satse på yrkesfagutdanning og øke skoleplassene på yrkesfaglinjene slik at flere får oppfylt sitt førstevalg» skal inn i handlingsprogrammet. 

Les saken her: Frode fronter flere skoleplasser på yrkesfaglinjene

Vedtak:

Selve setningen kom ikke inn i handlingsprogrammet, men i kapittelet «Å lære» i det nye handlingsprogrammet, står det blant annet står det at LO vil at den yrkesfaglige utdanningsretningen, fra grunnskolen via videregående til høyere yrkesfaglig utdanning styrkes og anerkjennes. Det står også at LO vil at flere får mulighet til grunnleggende fag- og yrkesopplæring, og at mulighetene for etter- og videreutdanning i eget lærefag og høyere yrkesfaglig utdanning styrkes.

– Jeg er fornøyd. LO skal jobbe for å bedre yrkesfagene, og det er det viktigste, sier Frode Engen. 

Kontraktene i anlegg må bli mindre

Første halvår i fjor gikk over 50 prosent av de store veiprosjektene i Norge til utenlandske selskaper. Arbeidsmandsforbundet mener at anleggsprosjekter må ha en størrelse som gjør det mulig for norske entreprenører å delta i konkurransen. 

Derfor sendte forbundet inn forslag til LO-kongressen om at følgende setning må inn i handlingsprogrammet: «Innretningene på prosjektet må ha en størrelse som gjør det mulig for norske entreprenører å delta i konkurransen».

Det ble ikke tiltrådt, og anleggsarbeider og hovedtillitsvalgt i Veidekke Infrastruktur, Inge Ramsdal, gikk på talerstolen og gjenreiste forslaget. 

Inge Ramsdal

Jan-Erik Østlie

Les saken her: Anleggskontraktene har blitt for store for norske selskaper: – Har ikke sjans til å konkurrere, sier tillitsvalgt

Vedtak: 

I LOs samferdselspolitisk uttalelse fra LO-kongressen står det nå: «Innretningene på utbyggingsprosjektene må ha en størrelse som gjør det mulig for norske entreprenører å delta i konkurransen». 

Det er ordrett det Arbeidsmandsforbundet sendte inn forslag om. 

– Det er kjempebra! Jeg vil med et samme si at alle fra NAFs delegasjon har jobba godt på talerstolen. De har sagt klokt og tydelig hva de mener og har kommet med fornuftige forslag som vil slå positivt ut for et bredt antall arbeidstakere. Sånn er det også med denne saken, sier Ramsdal til Arbeidsmanden. 

Kampen for jobbsikkerhet

Knut-Johannes Berg, vekter fra avdeling 6 Vest, fortsetter kampen for jobbsikkerhet ved anbud

Arbeidsmandsforbundet sendte inn forslag til LOs handlingsprogram med følgende ordlyd: «Det må jobbes for at arbeidsmiljølovens regler for virksomhetsoverdragelse styrkes slik at de også omfatter serviceyrkene, og andre som i dag faller utenfor regelverket. Det må også tas med regler for overføring av opptjente ytelser som feriepenger og lignende.»

Da innstillingen fra LOs sekretariat kom tilbake, lød den: Tiltres ikke. 

Knut-Johannes Berg

Jan-Erik Østlie

Knut-Johannes Berg og Arbeidsmandsforbundet ville ikke gi seg med det. Forbundet organiserer mange i servicesektoren med arbeidsplasser som jevnlig blir satt ut på anbud. Det er også mange arbeidsfolk i andre forbund som lever under anbudsregimet.

– Oppgaver som renhold, renovasjon, veivedlikehold, vektertjenester, kollektiv transport og til og med ambulansen er anbudsutsatt, poengterte han fra talerstolen på LO-kongressen. 

Knut-Johannes mente det er noe grunnleggende feil med et system som frarøver bortimot halvparten av det norske arbeidslivet det stillingsvernet vi har krav på.

Derfor gjenreiste vekteren forslaget, med en endring i siste setning: «Det må jobbes for at arbeidsmiljølovens regler for virksomhetsoverdragelse styrkes slik at de også omfatter serviceyrkene, og andre som i dag faller utenfor regelverket. Det må også sikres at ytelser som pensjon og AFP ikke går tapt». 

Les saken her: Knut-Johannes fortsetter kampen for jobbsikkerhet ved anbud

Vedtak:

I LOs handlingsprogram for de neste tre år står det nå: «Bestemmelsene om virksomhetsoverdragelse må styrkes for å sikre arbeidstakerne et bedre vern, slik at de bedre ivaretar blant annet pensjon og AFP.»

– Jeg er veldig fornøyd med å at denne setningen kom inn, sier Knut-Johannes Berg til Arbeidsmanden.

– Nå gjelder det alle arbeidstakere, også servicesektoren, slik jeg hadde intensjon om. Og så er det veldig bra at de fikk med at pensjon og AFP skal ivaretas ved virksomhetsoverdragelser. 

Satsing på mineralnæringen

På forrige LO-kongress ble det vedtatt at LO skal jobbe for etablering av et statlig mineralselskap. Under innstillingene til årets kongress sto det ingenting om at LO skal jobbe for dette, verken i forslag til handlingsprogram eller næringspolitisk uttalelse. Det ville bergverksarbeiderne Frank Toks og Jørund Båtstad endre på. 

På vegne av Arbeidsmandsforbundet fremmet Toks forslag om et nytt kulepunkt under statlig eierskap i næringspolitisk uttalelse: «LO vil jobbe for å etablere et statlig mineralselskap som skal ha som oppgave å bidra med kapital, forvalte og videreforedle de store verdiene som finnes på norsk territorium.»

Frank Toks

Jan-Erik Østlie

Les saken her: Arbeidsmandsforbundet vil ha videreført vedtak om statlig mineralselskap

Vedtak:

I LOs næringspolitisk uttalelse står det nå: «Det er særlig viktig at selskaper som forvalter naturressurser, sentral infrastruktur, beredskapsmessig viktige systemer eller sentrale tjenester eies og styres av fellesskapet. Det statlige eierskapet kan bidra til å sikre næringsutvikling, utvikle og bygge robuste bærekraftige verdikjeder som gir arbeidsplasser og fremtidig verdiskaping.»

I handlingsprogrammet understrekes det at utvinning av mineralforekomster og skogressurser er viktig i det grønne skiftet og en aktiv industripolitikk er avgjørende for at drivverdige mineraler og energiressurser kan utvikles og settes i produksjon.

Det står også at «statlig eierskap sikrer langsiktig og demokratisk forankret styring av sektorer som er sentrale for samfunnet. Det er særlig viktig at selskaper som forvalter naturressurser, sentral infrastruktur, beredskapsmessig viktige systemer eller sentrale tjenester eies og styres av fellesskapet. 

Strategisk viktige bedrifter må ha en sterk forankring i Norge. Et sterkt statlig eierskap er viktig for å beholde hovedkontor i Norge. Det bidrar til norskbasert virksomhet og et nasjonalt eierskapsmiljø. Statlig eierskap gir Norge et konkurransefortrinn og økt fleksibilitet.»

Kollektiv pensjonssparing

Renholderen Felicia McGill Cephas fra avdeling 8 Midt-Norge kongressen gjenreiste forslaget fra Arbeidsmandsforbundet om at LO skal gi medlemmene en pensjonsforsikring gjennom fordelsprogrammet LO Favør. Ordlyden i forslaget var denne: «Utrede muligheten for en kollektiv pensjonsforsikring/sparing gjennom LO-medlemskap.»

Felicia McGill Cerpas

Jan-Erik Østlie

I praksis skal forsikringen fungere slik: Renholdere, vektere og andre arbeidstakere i yrker med lav lønn, vil nødvendigvis også ende opp med en lav pensjon. Havner pensjonen din under et visst nivå, skal du gjennom den foreslåtte forsikringen få utbetalt en ekstra sum hver måned når du blir pensjonist.

På den måten vil fellesskapet, gjennom LO-medlemskap og fordelsprogrammet LO Favør, være med å betale pensjonen til de som har aller minst.

Les saken her: Renholderen Felicia ber LO om pensjonshjelp til de som har minst

Vedtak:

I LOs organisasjonsprogram for 2022-2025 står det nå: «I perioden vil LOfavør utrede muligheten for kollektiv pensjonssparing.».

– At dette ble vedtatt, er stort! Jeg er skikkelig fornøyd. Vi har diskutert denne saken masse i renholdsgruppa i Trondheim. En lik pensjonsforsikring vil gi oss renholdere en helt annen trygghet, og i LO skal en arbeidstaker føle seg trygg. Usikkerhet tærer på, og du skal kunne gå av med pensjon og ha et verdig liv etterpå, sier McGill til Arbeidsmanden. 

Forbundsløst LO

LO består i dag av 25 fagforbund, kalt forbund. Disse er landsomfattende, og er bygd opp av lokale fagforeninger eller avdelinger. Hvert forbund organiserer bestemte yrker eller bransjer. Hvor du jobber avgjør hvilket LO-forbund du tilhører. Arbeidsmandsforbundet vil ha vekk forbundene i LO. 

Uten et fnugg av håp om å få det vedtatt, gjenreiste vekteren Knut-Johannes Berg forslaget fra Arbeidsmandsforbundet om at det må jobbes for et forbundsløst LO. 

Det er slettes ikke første gang Arbeidsmandsforbundet har fremmet forslag om et forbundsløst LO. Forbundsleder Arnfinn Nilsen gikk på talerstolen i under kongressen i 1989, argumenterte for saken og tapte.

I 1993 hadde LO-kongressen det som blir kalt den store organisasjonsdebatten. Forslaget om et forbundsløst LO ble skutt grundig med. 

Les saken her: Arbeidsmandsforbundet vil ha et LO uten forbund

Vedtak:

Arbeidsmandsforbundet fikk ikke med seg LO-kongressen på at LO skal jobbe for et forbundsløst LO.