Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no

Arbeidsmanden møter renholderne Anna og Maja i Oslo. De er oppgitte og frustrerte. 

– Husleia øker. Vi betaler tre ganger så mye for strøm. Matprisene har økt enormt. Rentene på lånet har økt. Økningen i lønningene har ikke økt tilsvarende. Det går ikke å få 80 prosent av lønna, mens utgiftene er det samme, sier Anna Roszkowska. 

Straff for sykdom

Anna peker på at hvis du blir syk, får du sannsynligvis også ekstra utgifter til leger og medisiner. 

– Du vil bli straffet for å bli syk, selv om det ikke er din skyld. Du får ikke bare problemer med kroppen, men får i tillegg psykiske problemer på grunn av bekymring for økonomien, mener hun. 

Maja er helt enig. 

– Man trenger ikke mindre penger når man er syk. Ofte trenger man medisiner. Man må gå til lege. Det koster penger å være syk. 

Både Anna og Maja er tillitsvalgte for renholderne i Arbeidsmandsforbundet.

Debatten om sykelønn: Hvorfor er det full krangel om sykelønna nå?

Hva skal kuttes? 

Begge er frustrerte over manglende informasjon. 

– Hvor er det egentlig de skal kutte? Vi har prøvd å finne ut hva de egentlig snakker om, men vi finner ingenting, slår Maja fast.

Og det er ikke så rart. Det er ingen konkrete forslag om hvordan et eventuelt kutt i sykelønna skal være. 

I dag har sjuke arbeidsfolk full lønn i ett år. Det er arbeidsgiver som betaler for de 16 første dagene, og deretter tar Nav over. Det vil si at det er staten som betaler lønna for dem som er sjuke mer enn 16 dager. Disse utgiftene øker. 

Nå sier arbeidsgiverorganisasjonen NHO at de vil at sykelønna endres. Venstre og FrP er enige i at sykelønnsutgiftene er for høye, og at utbetalingene må ned. 

Venstre vil redusere sykelønna til 80 prosent etter seks måneders fravær. FrP sier de «i større grad ansvarliggjøre den enkelte arbeidstaker ved korttidssykefravær». Mens NHO ikke har sagt noe om hvordan de vil at sykelønna skal endres. 

Vil miste 5.000 i måneden

En renholder med full ansiennitet har en timelønn på 241,49 kroner i timen. Fagbrevtillegget er på 14,50 kroner i timen. En månedslønn for en renholder med fagbrev ligger på rundt 38.000 kroner. Med 35 prosent skatt, blir det en utbetaling på 25.000 i måneden. 

Blir sykelønna redusert til 80 prosent etter seks måneders fravær, betyr det at renholderen vil få rundt 5.000 kroner mindre utbetalt per måned. 

Blir det innført karensdag, det vil si at første dagen man er syk får man ikke lønn, vil renholderen i vårt eksempel tape 1250 kroner. 

Det er ikke snakk om at sykelønna skal bli endret nå. Det er Stortinget som bestemmer, og flertallet i dag er ikke for å endre sykelønna.

Men etter valget neste år kan det bli flertall for at sykelønna skal endres.

Dersom det ikke kommer på plass en ny avtale om Inkluderende Arbeidsliv (IA-avtale) som sier at sykelønna skal fredes de neste fire årene, kan det altså åpnes for å endre sykelønnsordningen, sånn at arbeidsfolk ikke lenger får full lønn under sykdom. 

Nye Nav-tall: Økt sykefravær kan skyldes covid-19

– En dagslønn betyr så mye

Maja bor alene med ett barn. Hun ønsker ikke å oppgi etternavnet sitt.

– Hver eneste dag tenker jeg på hvordan jeg skal bruke pengene mine, forteller Maja. 

I april sto hun fram i FriFagbevegelse og fortalte om hvordan hun strever med å få pengene til å strekke til i den dyrtiden vi lever i nå. 

Dersom det blir innført karensdag, altså at du ikke får sykepenger den første dagen du er sjuk, er hun usikker på om økonomien hennes kan bære det. 

– Klarer jeg å betale strømregningen min hvis jeg mister en dagslønn når jeg er syk? Det vet jeg ikke. En dagslønn betyr så mye for meg. Det tror jeg ikke de med høy lønn skjønner. 

Hun mener at kutt i sykelønna straffer alle med lav lønn. 

– De som jobber på kontor – de kan ha hjemmekontor. Dette vil skade dem som har minst, slår Maja fast. 

Aktuelt: Disse yrkene kan ikke få kutt i sykelønna

Vil bli smittespredere

Maja tror at mange renholdere vil velge å gå på jobben når de er syke, fordi de ikke har råd til å miste en dagslønn dersom det blir innført at man ikke får sykepenger den første dagen du er syk. 

– Må vi faktisk velge mellom å gå på jobben når vi er sjuke eller å ta vare på helsa?

Hun tror at langtidsfraværet vil øke hvis arbeidsfolk presser seg på jobb fordi de ikke har råd til å være syke. 

Anna peker på smitterisiko. 

– Renholderne kommer til å bli smittespredere. Vi er i matbutikken, i barnehagen og på kjøpesenteret. Vi sitter ikke på et kontor og kan lukke døra. Og vi kan ikke ha hjemmekontor, sier Anna. 

Begge understreker at kundene ikke ønsker å ha syke renholdere på jobben, og de vet om tilfeller der kundene har sendt syke renholdere hjem.

– Renholderne og kundene vil ikke ha syke folk på jobb. Men det er det som kan bli konsekvensen. De som vil kutte sykelønna må jo tro at å være sykemeldt er det samme som å ha ferie.

Fiks helsekøene isteden 

Både Anna og Maja har forståelse for at statens utgifter til sykelønn må ned. 

Men istedenfor å kutte sykelønna, mener de at politikerne bør få ned køene i helsevesenet. 

– Det er mange som står i kø og venter på operasjon. Etter operasjon må de vente på fysioterapi. Politikerne kan fikse helsesystemet, så folk kommer seg tilbake på jobb og ikke venter i kø, sier Anna. 

En av tre som er langtidssykemeldte er syke på grunn av muskel- og skjelettplager. Mange av dem trenger langvarig rehabilitering for å komme tilbake på jobb. Det forlenger sykemeldingsperioden.

– Hvis de kutter sykepengene straffer de oss for at vi står i kø for å få behandling. Ikke kutt sykelønna, men jobb mer med helsevesenet, sier Anna og Maria.

Renholderne mener også at bedriftene kan jobbe tettere med Nav og fastlege når noen er langtidssykemeldte. 

– Det kan bidra til at de kommer fortere tilbake på jobb.