Ane Børrud 

ane.borrud@lomedia.no 

Forbundsstyret i Arbeidsmandsforbundet går for forbundsvist oppgjør. Men «mener sterkt at en ny AFP-ordning må på plass snarest mulig slik at hullene i ordningen tettes, og at den ivaretar de ordningen er ment å skulle ivareta».

– Det blir ikke samordna oppgjør med AFP som hovedsak i dette oppgjøret. Det er allerede klart. Derfor går vi for forbundsvist oppgjør, men med klart signal om at vi ønsker AFP på plass så snart som mulig, sier forbundsleder Anita Johansen.

– Den nye AFP-ordningen vil bli et løft

Forbundet har mange medlemmer som jobber i servicesektoren, og de aller fleste har en obligatorisk tjenesteordning (OTP) som ligger på lovens minimum. I tillegg er det mange som jobber i fysisk krevende yrker, og som ikke klarer å jobbe til de når pensjonsalderen. 

– AFP er ekstremt viktig for våre grupper, slår Johansen fast. 

AFP står for avtalefestet pensjon, og er en pensjonsordning som bedrifter med tariffavtale har. 

Johansen peker på at i dag har det ikke så mye å si for de unge om bedriften de jobber i har AFP eller ei. 

– De har ingen garanti for at de jobber hos en AFP-bedrift den dagen de fyller 62 år, og de får ikke nødvendigvis med seg de årene de har jobbet i en bedrift med AFP.

I dagens ordning er det sånn at du må jobbe i en AFP-bedrift den dagen du fyller 62 år, og det må du ha gjort de siste syv av ni år. Hvor du jobba før du ble 53 år, har ingenting å si. Du kan jobbe i en AFP-bedrift fra du er 20 til du er 50 år, uten å få AFP. 

– Vi må få tettet de hullene. Alle må få utbetalt AFP etter hvor mange år de har jobba i en AFP-bedrift, mener forbundslederen. 

Hun mener en slik endring i AFP-ordningen også vil gjøre det gjevere for de unge å jobbe i en bedrift med AFP-ordning, og at det kommer til å bli et mye større fokus på å få på plass tariffavtaler. 

– Den nye AFP-ordningen vil bli et løft for det organiserte arbeidslivet, mener Johansen.  

Sannsynligvis i 2024

Det er hovedoppgjør annethvert år. Hovedoppgjør kan enten være forbundsvist, det vil si at alle forbund forhandler om endringer i alle tariffavtalene de har, eller det kan være samordna. Da forhandler LO på vegne av alle forbundene, om en stor reform arbeidstagerne ønsker å få gjennomført. 

Hvilken oppgjørsform LO går for i år avgjøres på LOs representantskap 22. februar. Men siden alle forbund som stemmer på representantskapet har vedtatt at de vil ha forbundsvise oppgjør, blir det det. 

– Forbundsstyret har vedtatt at den nye AFPen må på plass så snart som mulig. Det er jo en teoretisk sannsynlighet for at LO, NHO og regjeringen klarer å få på plass den nye AFP-ordningen før neste hovedoppgjør, men det er ikke sannsynlig, sier forbundsleder Johansen. 

«Så snart som mulig» betyr derfor i realiteten hovedoppgjøret om to år. 

– Dagens regjering har sagt at den vil bidra med penger til en ny AFP-ordning. Vi har ingen garanti for at vi har en regjering om fire år som sier det samme. I 2024 har vi i alle fall det samme stortingsflertallet som i dag. Derfor må AFP-ordningen tas da, konkluderer Johansen. 

Økt kjøpekraft

– Når det nå ikke blir samordna oppgjør, så får vi jo tatt de tingene i overenskomstene som er viktige for oss, sier Anita Johansen.

Andre uka i februar var alle tariffrådene samlet til en landsomfattende tariffkonferanse. Her har alle tariffrådene gått igjennom krav som klubber og avdelinger har sendt inn, og prioritert hva som er de viktigste kravene å få gjennom til våren.

– Økt kjøpekraft for alle er det viktigste kravet, konkluderer Johansen. 

Arbeidsmandsforbundet vil også at minstelønnssatsene heves, sånn at de i større grad gjenspeiler det reelle lønnsnivået innenfor hver overenskomst.

Dette er blant annet viktig i anlegg. Ifølge lov om offentlige anskaffelser skal offentlige byggherrer følge lønnsnivået i tariffavtalene. Men hvis minstelønnssatsene er mye lavere enn det anleggsarbeiderne i bedrifter med tariffavtaler får, kan bedrifter uten tariffavtale legge inn anbud basert på mye lavere lønninger enn det tariffbedriftene har.

Arbeidsmandsforbundet vil også at de med lavest lønn skal prioriteres i alle overenskomster, og at ubekvemstilleggene økes. 

– En tøff oppgave for frontfaget

Når det er forbundsvist oppgjør, er det alltid Fellesforbundet som forhandler først, i det såkalte frontfaget. Det Fellesforbundet blir enige om med Norsk Industri, setter normen for alle andre oppgjør. 

– Frontfaget får en kjempetøff oppgave i år. Det er krav om økt kjøpekraft, og en forventning om at redusert kjøpekraft de senere år skal tas igjen. Jeg tror ikke det er realistisk å ta igjen alt, men å kreve økt kjøpekraft i 2022 er helt rimelig. Resultatet må bli så bra at medlemmene i Fellesforbundet sier ja i en uravstemning. 

Frontfaget har frist på seg til 1. april om å bli enige. Klarer de ikke det, vil oppgjøret gå til mekling. Når frontfaget er ferdig, med eller uten streik, står alle andre forhandlinger for tur, også hos Arbeidsmandsforbundet. 

– Vårens oppgjør kommer til å bli spennende – og krevende, avslutter forbundsleder Anita Johansen.