JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Vern om varslere

Elise varslet om utfrysing og mobbing, men ble stående alene på jobb

– De tillitsvalgte sviktet meg, sier Elise Undahl Lie. Nå etterlyser hun mer kunnskap om varsling blant dem som skal støtte.
NULLTOLERANSE: – Vi har verdens beste arbeidsmiljølov i Norge – likevel er det mye mobbing. Det burde det vært nulltoleranse mot, sier Elise Undahl Lie. Hun varslet selv om brudd på arbeidsmiljøloven i skadesaneringsfirmaet Recover.

NULLTOLERANSE: – Vi har verdens beste arbeidsmiljølov i Norge – likevel er det mye mobbing. Det burde det vært nulltoleranse mot, sier Elise Undahl Lie. Hun varslet selv om brudd på arbeidsmiljøloven i skadesaneringsfirmaet Recover.

Ylva Seiff Berge

merete.holtan@lomedia.no

Elise Undahl Lie skal snart ut i ny jobb som interiørarkitekt. Hun har sagt opp jobben sin i Recover, et skadesaneringsfirma som rykker ut til hjem som er blitt skadet – av brann, flom, skadedyr, dødsfall eller andre ting.

Jobben som skadesanerer er tøff, men det var ikke bare det som fikk Elise til å skifte yrke.

Det var arbeidsmiljøet på det lokale Recover-kontoret, med en leder som Elise mener frøs ut, forskjellsbehandlet og mobbet henne og en annen kvinnelig ansatt.

Arbeidsmanden lar være å skrive hvilket kontor det dreier seg om. Elise er ikke ute etter å henge ut bedriften.

Først og fremst vil hun utfordre Arbeidsmandsforbundet og deres apparat av tillitsvalgte.

– Brudd på loven

Elise begynte å jobbe i Recover i 2016. Hun kom fra Polygon, der hun jobbet som skadesanerer, og ble i Recover prosjektleder og det som heter kalkulatør, den som beregner hvor mye et prosjekt koster.

Den siste stillingen søkte hun seg til for å få skifte avdeling og komme vekk fra et miljø som tæret på den psykiske helsa.

Elise forteller at hun fikk en ny daglig leder etter å ha vært ute i barselpermisjon, og opplevde at hun ikke lenger var ønsket.

Hun peker på flere forhold som bryter med arbeidsmiljøloven og det som handler om psykososiale forhold på arbeidsplassen.

– Spydige kommentarer

Elise hadde en avtale om å jobbe redusert det første året etter foreldrepermisjonen, da som skadesanerer. Deretter skulle hun tilbake i full stilling som prosjektleder.

Isteden skal hun ha fått beskjed fra daglig leder om at kontrakten hennes ikke sa noe om at hun var prosjektleder.

Hun skal ha mistet arbeidsoppgaver til en som var vikar for henne under permisjonen og isteden blitt pålagt oppgaver som ikke lå under hennes ansvarsområde.

Elise forteller at hun fikk skylden for feil hun ikke hadde gjort, og flere ganger ble truet med oppsigelse.

Hun varslet om dårlig arbeid av en kollega og ba om å få være anonym, men opplevde at kollegaen fikk vite at det var hun som hadde varslet.

Daglig leder skal også ha spurt om hun planla å få flere barn.

Hun forteller videre om arroganse og spydige kommentarer fra nærmeste leder og en annen mannlig kollega, bortforklart som spøk. Hun opplevde å bli stengt ute fra avdelingens sosiale medier og ikke å få komme på juleavslutning.

Elise karakteriserer dette som trakassering og mobbing, og følte seg på et tidspunkt så uten støtte i bedriften at hun så seg nødt til å sitte på hjemmekontor.

– Varselet ble ikke behandlet

Elise forteller Arbeidsmanden at hun konstant var redd på jobb – for å få beskyldninger og å bli sagt opp. Hun ble etter hvert 50 prosent sykmeldt, men følte at hun måtte jobbe mer i frykt for at prosjektet hun var satt på skulle gå i minus økonomisk.

Hun varslet bedriften om forholdene flere ganger, men opplevde ikke å bli tatt på alvor.

Til slutt fikk hun hjelp av daglig leder i den nye avdelingen til å samle alt i ett varsel. Dette gikk helt til topps i bedriften.

Lederen varselet handlet om, valgte da å si opp sin stilling. Men Elise er kritisk til hvordan det hele ble håndtert.

– Da vedkommende sa opp, ble saken ansett som løst. Varselet ble egentlig ikke behandlet, sier hun.

SE HVA BEDRIFTEN SVARER LENGER NEDE I SAKEN

– Må forstå belastningen

Det viktigste for Elise er ikke å kritisere bedriften, men å be tillitsvalgte å beskytte den som varsler.

Da må den tillitsvalgte ha mer kunnskap om lovverket, og hvilke rettigheter varslere har. Vedkommende må også forstå hvilken belastning det er å varsle, mener Elise.

– Det er som med mobbing på skolen, ingen vil være den som sier ifra. Men når man gjør det, trenger man hjelp, og det er de tillitsvalgte som er de ansattes talerør overfor bedriften. I min bedrift ble jeg stående helt alene. De tillitsvalgte sviktet meg.

Ylva Seiff Berge

Sliter med ettervirkninger

Elise sliter i dag med ettervirkninger etter presset hun sto i. Hun får psykiatrisk behandling og går på medisiner. Samtidig føler hun at hun har lært mye om lover og regler.

Den kunnskapen har gitt henne styrke.

Det var nemlig da Elise selv begynte å lese seg opp på arbeidsmiljølov og rettigheter, at hun klarte å formulere et varsel som ble sendt videre i bedriften.

Hun ble selv tillitsvalgt i bedriften, og har det siste halve året sparret masse med nåværende hovedtillitsvalgt i Recover, Malin Larsen.

Larsen hadde ikke denne rollen da Elise sto i stormen som varsler. Men hun støtter den tidligere skadesanereren fullt ut.

– Det er tragisk at det skal være sånn at en ansatt må varsle. Elises sak gjenspeiler dessverre kulturen i Recover, sier den hovedtillitsvalgte.

Mener de ansattes skremmes

Malin Larsen mener at Elise burde blitt lyttet til på et langt tidligere tidspunkt. Hadde varselet hennes blitt tatt på alvor i avdelingen, kunne den vært løst der.

Isteden måtte arbeidstakeren bruke det såkalte «whistle blower»-systemet i Recover, der man varsler anonymt via et skjema på bedriftens intranett.

Larsen er kritisk til dette systemet. Hun mener at skjemaet og adgangen til å varsle er godt gjemt.

Hun mener også at ansatte skremmes fra å varsle.

– Med en gang en ansatt sier ifra om noe, får vedkommende beskjed om å pakke sakene og gå. Egentlig burde vi hatt langt flere varslingssaker i Recover, men det er ingen som tør å si ifra.

Arbeidsmanden har også snakket med tidligere hovedtillitsvalgt i Recover.

Vedkommende bekrefter alt som er blitt sagt fra Elise Undahl Lie og Malin Larsen om kulturen i bedriften. Den tillitsvalgte forsøkte å få hjelp av Arbeidsmandsforbundets lokale avdeling for å løse Elises sak, men forbundet henviste til bedriftens interne varslingssystemer.

Der opplevde den tillitsvalgte å møte stengte dører.

Distriktssekretær i den aktuelle avdelingen i Arbeidsmandsforbundet bekrefter at forbundet gir tillitsvalgte råd om å bruke varslingssystemene internt i bedriften.

Hvis dette ikke fører fram, ber de tillitsvalgte om å komme tilbake til forbundet for å få hjelp.

Vil ruste tillitsvalgte

Malin Larsen er lei for at Elise ble stående alene da hun varslet.

– Hun fikk ikke den hjelpen hun trengte i starten. Det er kjempesynd å høre. Jeg forstår at det var vanskelig.

Larsen tiltrådte som hovedtillitsvalgt ved årsskiftet. Nå vil hun ruste bedriftens rundt 40 tillitsvalgte til å støtte varslere.

Både hun og Elise mener at Arbeidsmandsforbundet har en jobb å gjøre for å bevisstgjøre tillitsvalgte.

– Forbundet skal ikke bare verve og kjempe for lønn, de må også sørge for at de tillitsvalgte kan støtte varslere ute på arbeidsplassene, sier Elise.

Forbundet: – Er på dagsordenen

Leder i Arbeidsmandsforbundet, Brede Edvardsen, har fått lese Elises historie og blitt kjent med oppfordringen om å ruste tillitsvalgte for varslersaker.

 – Først og fremst er det vondt å høre Elises historie. Jeg blir lei meg når jeg hører at dårlig arbeidsmiljø har medvirket til at hun har sluttet i Recover. Dette er også et tap for forbundet, fordi vi har mistet ei tøff dame som tillitsvalgt i en bransje hvor det er altfor få som henne, sier Edvardsen.

Han understreker at det er arbeids­giver som har det overordnede ansvaret for at bedriften har et forsvarlig arbeidsmiljø med en fungerende vernetjeneste, og en forsvarlig måte å håndtere varsler på.

Han ser at kompetansen kunne vært bedre både når det gjelder regelverk og håndtering.

– Det gjelder nok også tillitsvalgte og verneombud, sier han, og fortsetter:

– Varsling og psykososialt arbeidsmiljø er et viktig tema, og landsmøtet vårt viste at det er mange som er opptatt av dette. Der fikk vi også klar marsjordre om å sette dette på dagsordenen.

Forbundslederen legger til:

 – Denne saken viser uansett at det er viktig med sterke klubber og godt skolerte tillitsvalgte. Vi kan ikke pålegge noen å gå på kurs, men vi oppfordrer alle med tillitsverv å gjøre det. All honnør til Malin Larsen og de andre tillitsvalgte i Recover som setter fokus på dette.

Varsling: Gravejournalist mener fagforeninger bør engasjere seg sterkere i varslingssaker

Recover: – Leit at Elise hadde en slik opplevelse

Arbeidsmanden har kontaktet Recover, som gjerne vil kommentere saken. HR-sjef Åsmund Lind skriver på e-post at Elise syntes å ha vært tilfreds med å bytte stilling fra prosjektleder til kalkulatør.

Lederen som blir kritisert i saken, har sluttet i bedriften og vil ikke kommentere beskyldningene. HR-sjef Åsmund Lind skriver dette:

«Hos oss er vi opptatt av at arbeidsmiljøet skal være godt og inkluderende. Det er leit at Elise hadde en slik opplevelse som hun beskriver.»

Lind er ikke kjent med at kvinner føler seg dårligere ivaretatt i Recover, men vil gjøre tiltak dersom det viser seg at det er riktig.

Han skriver videre at det er ukjent for bedriften at Elise hevdet at sykmeldingen skyldtes forhold på arbeidsplassen.

HR-sjefen mener at varselet ble reelt behandlet. «Det ble gjennomført undersøkelser og saken ble avsluttet».

– Lav terskel for å si ifra

Når det gjelder kulturen for varsling i Recover, svarer bedriften dette:

«Vi opplever at våre medarbeidere og ledere er flinke til å si fra om forhold de kan oppleve som kritikkverdige. » Og: «Vi ønsker at det skal være lav terskel for å si ifra uansett hva det gjelder.»

Lind mener «whistle blower»-systemet fungerer.

«Varslingskanalen har vært på plass lenge og flere saker har blitt behandlet via denne. Det er overraskende hvis varslingskanalen oppleves som lite tilgjengelig. Det er synd at slik informasjon ikke har blitt kommunisert til bedriften tidligere, men vi får følge opp dette nærmere.»

Lind kan ikke se at ansatte i Recover skremmes fra å varsle.

«Det er viktig for bedriften at våre medarbeidere skal føle seg trygge på å si ifra om ting uten å være urolige for at det kan slå ut negativt for dem» skriver HR-sjefen.

Slik kan du som tillitsvalgt hjelpe en varsler

Hvordan kan du som tillitsvalgt skape et trygt miljø for å varsle i din bedrift? Hovedtillitsvalgt i Recover, Malin Larsen, kommer med disse rådene:

• Sett deg inn i lover og retningslinjer. Les arbeidsmiljølovens § 2 A-1 til § 2 A-8, som handler spesifikt om varsling. Les Hovedavtalens § 5 og § 6, som handler om tillitsvalgtes og verneombuds rolle i en bedrift. Sett deg også inn i bedriftens interne retningslinjer for varsling.

• Vær synlig for medlemmene dine som tillitsvalgt, så de kan komme til deg når de trenger det. Jobb kontinuerlig med å bygge opp tillit mellom medlemmer, tillitsvalgte og bedrift.

• Når et medlem kommer til deg med et varsel, må du sette av den tiden som kreves for at vedkommende skal føle seg hørt.

• Skriv ned en detaljert og utfyllende beskrivelsen av varselet.

• Informer arbeidsutvalget i bedriften, det vil si lederne i apparatet av tillitsvalgte, slik at de tillitsvalgte har oversikt over varslingssaker i bedriften. Det kan også være aktuelt å involvere bedriftens verneombud.

• Sett deg ned sammen med varsler og lag en plan for hvordan varslet skal formidles til bedriften, med et forslag til løsning. Dette må være forankret i lovverk og retningslinjer i bedriften.

• Avhengig av varslets art, vil neste steg normalt være å kontakte varslerens nærmeste leder.

• Sett opp et møte med bedriften. Fra dette skal det føres en protokoll hvor det noteres ned tiltak. Sørg for at varsleren skal få jobbe som normalt under behandlingen av varselet.

• Det skal noteres ned strakstiltak om det er behov, samt en dato for evaluering av tiltakene.

Dette sier lovverket om varsling

Adgangen til å varsle skal sikre at arbeidstakere har mulighet til å gi beskjed om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen uten å være redd for negative reaksjoner fra arbeidsgiver. Reglene omtales i arbeidsmiljøloven (aml) § 2 A-1 til § 2 A-8. Her er noen av punktene:

• Loven presiserer at et varsel må gjelde et kritikkverdig forhold. Det defineres som «forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet, for eksempel forhold som kan innebære fare for liv og helse, fare for klima eller miljø, korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet, myndighetsmisbruk, uforsvarlig arbeidsmiljø og brudd på personalopplysningssikkerheten.» Å melde fra om misnøye rundt egen lønn, arbeidstid eller faglig uenighet regnes ikke som et varsel.

• En arbeidstaker kan alltid varsle internt, til arbeidsgiver eller en representant for arbeidsgiver i samsvar med virksomhetens rutiner for varsling. Arbeidstaker kan varsle via verneombud, tillitsvalgt eller advokat. Arbeidstaker kan alltid varsle eksternt til en offentlig tilsynsmyndighet eller en annen offentlig myndighet.

• Arbeidsgiver har en plikt til å handle når det kommer inn et varsel. Arbeidsgiver må «sørge for at varslet innen rimelig tid blir tilstrekkelig undersøkt» og skal «særlig påse at den som har varslet har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.»

• En arbeidstaker som varsler om kritikkverdige forhold i bedriften, skal beskyttes mot gjengjeldelse. Det betyr at det ikke er adgang til å iverksette straff eller andre negative reaksjoner mot arbeidstakeren. Gjengjeldelse defineres som «enhver ugunstig handling, praksis eller unnlatelse» som stammer fra at arbeidsgiver har varslet. Dette kan være sosial ekskludering, trusler, endring av arbeidsoppgaver og oppsigelse. Blir en arbeidstaker utsatt for gjengjeldelse fra arbeidsgiver, har denne krav på oppreisning og erstatning.

• Arbeidsgiver må ha etablert rutiner for intern varsling. Dette gjelder for alle virksomheter som «jevnlig sysselsetter minst fem arbeidstakere» og for virksomheter med færre ansatte enn dette «dersom forholdene i virksomheten tilsier det». Rutinene skal være utarbeidet i samarbeid med arbeidstakerne og tillitsvalgte i bedriften, og skal være skriftlige.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Slik kan du som tillitsvalgt hjelpe en varsler

Hvordan kan du som tillitsvalgt skape et trygt miljø for å varsle i din bedrift? Hovedtillitsvalgt i Recover, Malin Larsen, kommer med disse rådene:

• Sett deg inn i lover og retningslinjer. Les arbeidsmiljølovens § 2 A-1 til § 2 A-8, som handler spesifikt om varsling. Les Hovedavtalens § 5 og § 6, som handler om tillitsvalgtes og verneombuds rolle i en bedrift. Sett deg også inn i bedriftens interne retningslinjer for varsling.

• Vær synlig for medlemmene dine som tillitsvalgt, så de kan komme til deg når de trenger det. Jobb kontinuerlig med å bygge opp tillit mellom medlemmer, tillitsvalgte og bedrift.

• Når et medlem kommer til deg med et varsel, må du sette av den tiden som kreves for at vedkommende skal føle seg hørt.

• Skriv ned en detaljert og utfyllende beskrivelsen av varselet.

• Informer arbeidsutvalget i bedriften, det vil si lederne i apparatet av tillitsvalgte, slik at de tillitsvalgte har oversikt over varslingssaker i bedriften. Det kan også være aktuelt å involvere bedriftens verneombud.

• Sett deg ned sammen med varsler og lag en plan for hvordan varslet skal formidles til bedriften, med et forslag til løsning. Dette må være forankret i lovverk og retningslinjer i bedriften.

• Avhengig av varslets art, vil neste steg normalt være å kontakte varslerens nærmeste leder.

• Sett opp et møte med bedriften. Fra dette skal det føres en protokoll hvor det noteres ned tiltak. Sørg for at varsleren skal få jobbe som normalt under behandlingen av varselet.

• Det skal noteres ned strakstiltak om det er behov, samt en dato for evaluering av tiltakene.

Dette sier lovverket om varsling

Adgangen til å varsle skal sikre at arbeidstakere har mulighet til å gi beskjed om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen uten å være redd for negative reaksjoner fra arbeidsgiver. Reglene omtales i arbeidsmiljøloven (aml) § 2 A-1 til § 2 A-8. Her er noen av punktene:

• Loven presiserer at et varsel må gjelde et kritikkverdig forhold. Det defineres som «forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet, for eksempel forhold som kan innebære fare for liv og helse, fare for klima eller miljø, korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet, myndighetsmisbruk, uforsvarlig arbeidsmiljø og brudd på personalopplysningssikkerheten.» Å melde fra om misnøye rundt egen lønn, arbeidstid eller faglig uenighet regnes ikke som et varsel.

• En arbeidstaker kan alltid varsle internt, til arbeidsgiver eller en representant for arbeidsgiver i samsvar med virksomhetens rutiner for varsling. Arbeidstaker kan varsle via verneombud, tillitsvalgt eller advokat. Arbeidstaker kan alltid varsle eksternt til en offentlig tilsynsmyndighet eller en annen offentlig myndighet.

• Arbeidsgiver har en plikt til å handle når det kommer inn et varsel. Arbeidsgiver må «sørge for at varslet innen rimelig tid blir tilstrekkelig undersøkt» og skal «særlig påse at den som har varslet har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.»

• En arbeidstaker som varsler om kritikkverdige forhold i bedriften, skal beskyttes mot gjengjeldelse. Det betyr at det ikke er adgang til å iverksette straff eller andre negative reaksjoner mot arbeidstakeren. Gjengjeldelse defineres som «enhver ugunstig handling, praksis eller unnlatelse» som stammer fra at arbeidsgiver har varslet. Dette kan være sosial ekskludering, trusler, endring av arbeidsoppgaver og oppsigelse. Blir en arbeidstaker utsatt for gjengjeldelse fra arbeidsgiver, har denne krav på oppreisning og erstatning.

• Arbeidsgiver må ha etablert rutiner for intern varsling. Dette gjelder for alle virksomheter som «jevnlig sysselsetter minst fem arbeidstakere» og for virksomheter med færre ansatte enn dette «dersom forholdene i virksomheten tilsier det». Rutinene skal være utarbeidet i samarbeid med arbeidstakerne og tillitsvalgte i bedriften, og skal være skriftlige.