JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

«Et vanskelig lønnsoppgjør»

Martin Guttormsen Slørdal

Ane Børrud

Ansvarlig redaktør i Arbeidsmanden

Før hovedoppgjøret i fjor var et av de viktigste kravene at LO-medlemmer skulle få økt kjøpekraft. Oppgjøret endte med en ramme på 3,7 prosent, og fasiten ble at en gjennomsnittlig månedslønn økte med 4,6 prosent fra november 2021 til november 2022. Med store forskjeller mellom bransjene. Renholderne, vektere og anleggsmaskinførere fikk 4,0 prosent lønnsøkning,

Hadde prisveksten i 2022 blitt som forventet, 3,3 prosent, hadde saken likevel vært grei. Da hadde lønningene økt mer enn prisene, og kravet om økt kjøpekraft hadde blitt innfridd.

Men prisene steg til himmels. Konsumprisindeksen (KPI), som viser et gjennomsnitt av alle prisindekser på varer og tjenester som forbrukes av en gjennomsnittshusholdning, endte på 5,8 prosent. En kraftigere årsvekst i KPI er ikke målt siden 1988. Dermed fikk de aller fleste svekket kjøpekraft i fjor.

I år er igjen et av hovedkravene i lønnsoppgjøret at alle LOs medlemmer skal få økt kjøpekraft. Statistisk sentralbyrå anslår en KPI på 5,0 prosent for 2023. Det betyr at lønnsoppgjøret må ende på en lønnsvekst som er høyere enn 5,0 for at kravet skal bli innfridd.

For å få til dette krever LO mest mulig i sentrale tillegg, pluss et solid tillegg til de lavlønte.

NHO, som ivaretar arbeidsgivernes interesser, vil på sin side vil at mest mulig av lønnsveksten skal ivaretas gjennom lokale forhandlinger. På den måten vil lønnsveksten tilpasses hver enkelt bedrifts økonomi.

Partene setter seg til bordet for å forhandle 27. mars. Da har de tre dager på seg til å bli enige. Det er det ingen som tror kommer til å skje. Det skal et under til hvis de ikke må møtes hos Riksmekleren 14. og. 15. april.

Fristen for å bli enige hos Riksmekleren er klokka 24.00 natt til søndag 16. april. Hvis de ikke blir enige, kan LO gå ut i streik. En kommentator i Dagens Næringsliv varsler sågar at det ikke er umulig at det blir lockout, det vil si at bedriftene stenger de ansatte ute. Det er 37 år siden det våpenet ble brukt forrige gang.

I hvert eneste mellomoppgjør siden krigen har arbeidsgiverne og arbeidstakerne i privat sektor klart å bli enige. I år kan den rekka bli brutt.  

Hvis de ikke blir enige, kan LO gå ut i streik.

Dette er en sak fra

Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse