Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no 

Jan-Erik Østlie (foto)

jan.erik@lomedia.no

Nå etterlyser Simon Knutzen det samme engasjementet i dagens fagbevegelse for Ukrainas befolkning. 

Han mener det moralske spørsmålet kan oppsummeres slik: 

Hva burde vi bidra med til et folk i Europa under angrep?

– Historien var ikke nådig mot England, Frankrike og Norge som ikke ville blandes inn i den spanske borgerkrigen. Hvis vi ikke støtter den ukrainske befolkningen i mye større grad, vil ikke historien bli nådig mot oss heller, sier Knutzen. 

Den spanske borgerkrigen

I juli 1936 startet den Spanske borgerkrigen.

På den ene side var republikanerne, som bestod av den demokratisk valgte, venstreorienterte regjeringen og en rekke støttespillere som kommunister og anarkister.

På den andre siden sto nasjonalistene, som bestod av fascister, høyadel, jordeiere og deler av det spanske militæret.

Nasjonalistene fikk straks militær og politisk støtte fra de fascistiske landene Italia, Portugal og Tyskland, mens republikanerne kun fikk støtte fra Sovjetunionen og Mexico.

Vestmaktene Frankrike, Storbritannia og USA ville ikke blande seg inn i krigen, ei heller sende våpen til republikanerne. Det samme gjaldt norske myndigheter. 

Fikk du med deg denne? Norske helter kjempet i Spanias borgerkrig mot regjeringens vilje

Den norske hjelpekomiteen for Spania

Krigen vakte et enormt engasjement for krigsofrene i Spania, både internasjonalt og i Norge.

Her i landet spilte arbeiderbevegelsen en sentral rolle i organiseringen av den humanitære bistanden og var initiativtaker til opprettelsen av Den norske hjelpekomiteen for Spania, som ble opprettet 10. november 1936.

Da hadde LO allerede samlet inn over 100.000 kroner siden utbruddet av den spanske borgerkrigen fire måneder tidligere, noe som tilsvarer 4,3 millioner kroner med dagens kroneverdi. 

Etter opprettelsen sendte Komiteen straks ut et opprop med over 120 underskrifter fra framtredende politikere, fagforbundsledere, forfattere og andre kunstnere, der befolkningen ble oppfordret til å bidra til innsamlingsarbeidet.

I løpet av borgerkrigen samlet Spaniahjelpen, som hjelpekomiteen het på folkemunne, inn to millioner kroner. Det tilsvarer 85 millioner kroner i dag.  

Hvor er hjelpekomiteen for Ukraina?

Simon Knutzen er hovedverneombud i vaktselskapet Securitas. Han etterlyser et lignende engasjement som arbeiderbevegelsen hadde for Spania i dagens Ukraina. 

– Det startet bra rett etter invasjonen i fjor. Enkeltindivider gjorde en enormt stor innsats, men gikk etter hvert tom for feriedager, mener han. 

LO, forbund og fagforeninger har også donert penger. 

– Men det er noe her og noe der. Og det er dråper opp mot hva som trengs i virkeligheten, slår Knutzen fast. 

Han er også klar over at Norsk Folkehjelp, som faktisk ble opprettet i kjølvannet av Spaniahjelpen, opprettet et landkontor i Kyiv i august i fjor, og at organisasjonen har donert penger til mineryddingsutstyr og gir opplæring til lokale krefter i minerydding. 

– Det er fint det, men russerne burde vel slutte å bombe før det ryddes etter bombingen? spør vekteren

Han mener det er et altfor stort søkelys på innenrikspolitikk i fagforeningene i dag.

– Det virker som om fagforeningene er fullt sysselsatt med å diskutere strømpriser, og at krigen i det daglige er redusert til en krangel om strømpris. Det finnes faktisk viktigere ting enn strøm!

Opprettholde håpet

Simon Knutzen tror det vil hjelpe ukrainerne å vite at folk i Europa står på for dem. 

– Vi må få ut et narrativ til ukrainerne om at det norske folk bryr seg. At Europa står samlet for dem, mot Russland. 

Vekteren er for at Norge og Europa sender våpen til Ukraina, men mener det er ikke nok. 

– Vi må holde befolkingen i gang. Håp og motivasjon er sterke krefter. Det er der fagforeningene kan bidra. Vi må vise at vi bryr oss, og sende dem forsyninger så de holder ut. Under den spanske borgerkrigen holdt folket i Madrid stand mot Franco fram til mars 1939. Men da håpet gikk tomt, gikk alt tomt. 

Knutzen er klar over at det er korrupsjon i Ukraina. At styresmaktene er fagforeningsfiendtlige. 

– Men hvis vi i fagforeningen i Norge bidrar nå, så vil de huske det når krigen en gang er over. Hvis vi ikke er der nå vil de i alle fall ikke høre på oss når krigen er over. 

Fikk du med deg denne? Ukraina bruker krigen som unnskyldning for å angripe arbeidernes rettigheter, mener europeisk fagbevegelse

Vise Putin at vi står sammen

Knutzen mener det også er viktig å vise Putin at Europa står sammen med Ukraina. 

– Det er krig i Europa og et storpolitisk spill foregår. Dersom Putin og Erdogan hadde sett at alle innbyggerne i Europa stiller seg bak Ukraina hadde det kanskje betydd noe. Men en markering hvert år 24. februar – en gang i året – er ikke noe tydelig signal. 

Han mener det er viktig å vise Putin at han ikke kan vinne krigen på å slite ut europeerne med høye strømpriser.

– I mitt hode så skulle det vært umulig for Putin å tro at han kunne destabilisere Europa ved å bølle med gassprisene dersom han så et enormt folkelig engasjement i Europa til støtte for Ukraina. 

Vekteren tror at krigen kan vare lenge, og påpeker at behovet for hjelp i Ukraina vil vare ennå lengre. 

– Russland har vist at de har folk å sende ut for å holde ut lenge. Folk har pekt på at løsningen er en intern endring i Russland. Men Putin er sterk, og har all makt. Det å vente på at russerne skal ordne opp selv internt er ikke nok. 

Ikke på dugnad

– Men hva er det du tenker deg at fagbevegelsen kan gjøre?

– Aller først: Jeg er smertelig klar over at jeg ikke har gjort mest selv. Men det er vanskelig å finne ut hvordan man kan bidra.

Han mener at det aller viktigste er at solidaritetsarbeidet ikke blir overlatt som dugnadsarbeid blant tillitsvalgte. 

– Vi kan ikke basere oss på at dugnad løser samfunnsproblemene. Og oppgaven kan uansett ikke legges på alle de overarbeidede lokale tillitsvalgte. 

Knutzen mener hjelpen til Ukraina fra fagbevegelsen må styres fra LO, som også kan bruke de lokale LO-kreftene. Og at det bør ansettes prosjektkoordinatorer dedikert kun til Ukrainahjelpen. 

– LO i alle de store byene kan for eksempel holde innsamling i helgene. Først kan alle tømme det de har hjemme som kan sendes. Så kan LO identifisere hva som trengs, skaffe leverandører av dette og ha stands der folk kan kjøpe varene for deretter å sende, foreslår vekteren. 

Han tror at det ikke blir noe problem å få bemannet standsene.

– Folk har lyst til å bidra, men ingen har åtte timer hver dag til å delta i tillegg til jobb og verv.