Merete Holtan

merete.holtan@lomedia.no

Torsdag 6. oktober la regjeringen og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) ut sitt forslag til statsbudsjett for 2023.

På forhånd har anleggsbransjen vært svært spent på hva regjeringen vil prioritere det kommende året. Det er krig og energikrise i Europa, og prisene på det meste går opp. 

Det påvirker viljen til å investere, blant annet innenfor samferdsel. På toppen av det hele har anleggsbransjen slitt med skyhøye dieselpriser.

Etter å ha sett på budsjettet, konkluderer tillitsvalgte hos to store entreprenører at det inneholder både plusser og minuser for anleggsbransjen. Totalt sett mener de at forslaget er bedre enn fryktet.

– Det ser ikke håpløst ut, sier Bjørn Bakerød, konserntillitsvalgt i Infra Group, som tidligere het Hæhre og Isachsen.

– Det er til å leve med, kommenterer Inge Ramsdal, hovedtillitsvalgt i Veidekke Infrastruktur.

Oslofjordtunnelen rammes

De store linjene i budsjettet på samferdsel er disse: Kostbare investeringer ryker, mens påbegynte prosjekter fortsetter og drift- og veivedlikeholdet opprettholdes. Prisene på anleggsdiesel kuttes.

Prosjektene som settes på vent, er de fire investeringene Statens vegvesen har prioritert høyest for byggestart i 2023. Det dreier seg om E134 Oslofjordforbindelsen (Viken), hvor et nytt løp i Oslotunnelen skulle bygges. I tillegg utsettes oppstarten for E134 Røldal-Seljestad (Vestland), E16 Hylland-Slæen (Vestland) og E6 Megården-Mørsvikbotn (Nordland).

I regjeringens budsjettforslag reduseres Vegvesenets investeringer totalt med 2,6 milliarder kroner.

– Historisk høyt samferdselsbudsjett

Samtidig foreslår regjeringen å øke budsjettet for drift og vedlikehold av riksveier som Statens vegvesen har ansvar for. Økningen på 780 millioner kroner gir en bevilgningen på totalt 9,4 milliarder kroner. Med kostnadsøkningene på dette området det siste året, vil det i praksis bety at drift og vedlikehold blir holdt på samme nivå som det har vært de siste årene.

Samtidig foreslår regjeringen å bruke 1,3 milliarder kroner på å kutte i prisen for anleggsdiesel. Det vil gjøre godt spesielt for små maskinbedrifter som har slitt med kostnader på drivstoff.

Totalt sett øker bevilgningene til samferdselsformål med 1,7 milliarder kroner fra 2022 til en pott på 82,2 milliarder for neste år.

– Vi har prioritert å bygge ferdig det vi har startet opp og å ta vare på den infrastrukturen vi allerede har, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) i en pressemelding.

Han slår fast at samferdselsbudsjettet er historisk høyt, men at det ikke har vært plass for så mange nye, store prosjekter neste år.

– Vi må holde igjen på pengebruken, slik at renta ikke øker og folk mister jobbene sine, sier Nygård.

Les også: Slik påvirker statsbudsjettet lommeboken din

– Totalbildet er litt skummelt

Bjørn Bakerød i Hæhre og Isachsen har forståelse for hensynet til renteøkning og inflasjon. Han synes at budsjettforslaget totalt sett er akseptabelt, krisetidene tatt i betraktning, men er bekymret for investeringsviljen.

At de fire store riksvei-prosjektene stopper opp, vil ha betydning for en stor entreprenør som Hæhre, som er en del av Infra Group. Men først og fremst frykter Bakerød en brems i investeringsviljen i industri-Norge. Blant annet ser han at et planlagt fiskeoppdrettsanlegg i Grenland, der han bor, settes på vent.

– Det er ikke bare prosjekter innenfor samferdsel som har noe å si for oss. At store industriselskaper bremser, er ikke bra. Totalbildet er litt skummelt, sier Bakerød.

Paralleller til 90-tallet

Bjørn Bakerød har selv sittet i både det ene og det andre førerhuset i en maskin og husker økonomisk dårlige tider for bransjen på 90-tallet. Da, som nå, ble det satset på å løfte veivedlikeholdet.

– Det er bra. Da blir det blant annet levering av pukk og grus for oss, sier han.

På tampen har Bakerød en refleksjon om konkurransen fra utlandet. Han mener at investeringsstopp i norske veiprosjekter faktisk kan få utenlandske selskaper til å se etter andre muligheter.

– Det kan fungere som et skremmeskudd for våre utenlandske venner, sier han med et smil.

Jernbane og grønt skifte kan gi jobb

Anleggskollega Inge Ramsdal i Veidekke er også ganske fornøyd med budsjettet, forutsetningene tatt i betraktning.

– Det er noen plusser og noen minuser, men det er totalt sett lagt mye penger i samferdsel, sier Ramsdal.

Han mener at det ikke har så stor betydning for Veidekke at de store veiprosjektene er lagt på is, da disse uansett ikke er så aktuelle for entreprenøren.

Han poengterer at dieselkuttet er positivt, særlig for de små maskinentreprenørene, og ser at regjeringen vil bevilge 31,5 milliarder kroner til jernbaneformål. Av disse skal 17,5 milliarder gå til investeringer.

Disse vil komme anleggsbransjen til gode, mener Ramsdal. Det samme vil satsinger innenfor vindkraft og annen klimavennlig industri.

– Det grønne skiftet vil også gi oppdrag til anleggsbransjen, sier den tillitsvalgte i Veidekke.

Les også: 150 flyplassarbeidere jubler etter dom – får etterbetalt millionbeløp