Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no

Åtte dager tok det, før den nye tunnelen mellom Oslo S og Ski måtte stenge.  

– Det er ikke sånn at jeg godter meg og sier: «Hva var det vi sa». Jeg hadde vært veldig glad hvis alt hadde fungert og folk hadde kommet seg på jobb. Og det er fryktelig trist at når vi har brukt 36,8 milliarder kroner, så virker det ikke, sier lederen i Arbeidsmandsforbundet, Anita Johansen.

Men så veldig overrasket ble hun ikke.

Arbeidsmandsforbundet har vært til stede på anlegget helt siden starten i 2015. Forbundslederen mener det ikke er mulig å ha full kontroll på et så stort prosjekt. 

– Det har vært over 2000 forskjellige bedrifter inne på prosjektet. Det har vært 96 forskjellige nasjonaliteter, og 50.000 mennesker har tatt sikkerhetskurs, fortsetter hun.

Bane NOR har avdekket feil og mangler ved lønns- og arbeidsvilkår i 100 selskaper i Follobaneprosjektet siden hovedarbeidet startet i 2015.

– Og det er de som er oppdaget. Det kan være mange flere. Men når over 100 bedrifter er tatt for fusk, så er det ikke bare strømmen det er noe galt med.

– Alt som har gått galt må på bordet

I mediene har det kommet fram krav om ekstern gjennomgang av forholdene i tilknytning til Blixtunellen på Follobanen.

Ifølge forbundslederen er ikke dette nok. Det må det settes i gang en full gransking av hele prosjektet.

– Granskingen må bestilles av departementet, og utføres av noen som ikke har vært involvert i prosjektet. Den må gjerne utføres av Riksrevisjonen. Alt som har gått galt må på bordet, samt hva som må gjøres for at dette ikke skal skje igjen.

For det er mye som har gått galt under byggingen av Follobanen.

Blant annet kastet Bane Nor ut det italienske selskapet Condotte, fordi det var i økonomisk trøbbel.

Condotte-saken er estimert til å koste Bane Nor 1,6 millioner kroner, og var en av hovedårsakene til at åpningen av banen ble utsatt fra desember 2021 til desember 2022.

Skanska på sin side gikk til sak mot Bane Nor fordi de mente de skulle fått den ene hovedentreprisen fra Ekebergåsen til Oslo S – og vant. Bane Nor ble dømt til å betale Skanska en erstatning på 272,8 millioner kroner, pluss saksomkostninger.

Tirsdag kom bygg.no med tall som viser at fra 2015 til 2022 brukte Follobane-prosjektet 962 millioner kroner på egne ansatte, mens de brukte over 1,3 milliarder på å leie inn konsulenter til samme byggherreorganisasjon.

– Granskingen må også vise hvor mye penger som er brukt, slår Johansen fast.

Bane NOR har avdekket feil og mangler ved lønns- og arbeidsvilkår i 100 selskaper i Follobaneprosjektet siden hovedarbeidet startet i 2015. (Arkivfoto)

Morten Hansen

Utenlandske entreprenører tok alt

Da finanskrisa raste over landet høsten 2008 og ledigheten økte, samlet politikerne seg om Follobanen som et sysselsettingstiltak.

– Med økt ledighet i bransjen er dette en god anledning for regjeringen til å starte tidlig opp med dobbeltsporet Oslo-Ski, sa Siri Hov Eggen, gruppeleder i fylkestinget for Akershus Arbeiderparti, til Østlandets blad.

Sammen med de andre rødgrønne gruppelederne hadde de skrevet brev til regjeringen. Follobanen skulle redde sysselsettingen.

Men slik gikk det ikke.

Da de store kontraktene på utbyggingen av Follobanen ble tildelt i 2015, var det ingen av kontraktene som gikk til norske firmaer.

Arbeidsmandsforbundet var kritiske.

– Vi har vært veldig tydelige på at norske samferdselsprosjekter må være av en sånn størrelse at norske entreprenører kan være med i konkurransen om dem. Det er viktig for å beholde kompetansen og arbeidsplassene i bransjen, og få rekruttert inn ungdommer. Ungdommen søker seg ikke til en bransje der de ikke får jobb, slår Johansen fast.

250 anleggsfolk uten lønn

To av fem av hovedkontrakter gikk til det italienske selskapet Societa Italiana Per Condotte Dacqua S.P.A (Condotte). De fleste av arbeiderne på de to prosjektene var italienere som dro nordover for å jobbe.

Etter hvert viste det seg at Condotte hadde økonomiske problemer.

Sommeren 2017 skyldte Condotte underentreprenører på Follobanen rundt 100 millioner kroner, og flere underentreprenører nektet å jobbe før de fikk pengene sine. I januar 2018 ble det klart at Condotte kjempet mot konkurs.

30. januar kom nyheten om at Bane Nor hevet avtalene med det konkurstruede selskapet. Arbeidet ble stoppet umiddelbart og 250 anleggsarbeidere sto brått uten lønn.  

I august 2018 begjærte Condotte seg selv konkurs i Italia. Men reglene for å kunne slå seg konkurs er annerledes i Italia enn i Norge.

Det må godkjennes av styresmaktene. I Italia valgte styresmaktene heller å gå inn med en lånegaranti på 190 millioner euro, noe som ble godkjent av Europakommisjonen i desember 2018.

Dersom Condotte hadde gått konkurs, kunne anleggsarbeiderne på Follobaneprosjektet ha søkt om å få utbetalt lønn og feriepenger fra lønnsgarantifondet i Norge allerede i 2018.

Men siden Condotte var organisert som et NUF (Norskregistrert Utenlandsk Foretak), kunne heller ikke Condottes filial i Norge slås konkurs. Et NUF er en norsk filial av et utenlandsregistrert selskap. Så lenge det verdensomfattende konsernet ikke var konkurs, var heller ikke den norske filialen det.

Arbeidsmandsforbundet tok saken til forliksrådet, som i 2021 dømte Condotte til å betale 76 anleggsarbeidere totalt 9,3 millioner kroner i utestående lønn og feriepenger. De pengene er fortsatt ikke utbetalt, og Arbeidsmandsforbundet jobber fortsatt for at anleggsarbeiderne skal få det de har krav på.

Bane Nor hadde ikke noe juridisk ansvar for å betale lønn og feriepenger til de italienske anleggsarbeiderne.

– Mange av våre medlemmer har dermed jobbet gratis for Bane Nor på Norges største samferdselsprosjekt. Dette viser at vi må få på plass en gjennomgang av hele prosjektet, fra A til Å. Utenlandske selskaper som jobber i Norge må holdes ansvarlig etter norsk lov, det må jo være et minimum, slår forbundsleder Anita Johansen fast.

Hun mener også at byggherres overordnede ansvar for at alle arbeiderne får lønn og feriepenger må forankres.

– Det er ikke riktig at anleggsarbeidene skal lide for at byggherre har skrevet kontrakt med et utenlandsk selskap som ikke leverer. Garantisummen må også omfatte arbeidsfolk.

Skanska gikk til sak – og vant

Bane Nor fikk også en annen svær regning knytta til Condotte som hovedentreprenør.

Skanska mente nemlig at det var de som burde fått kontrakten med å bygge Follobanen fra Ekebergåsen til Oslo S, og ikke Condotte.

Det var bare de to selskapene som hadde lagt inn anbud på entreprisen, og Skanska mente Condotte skulle ha vært avvist fordi bedriften ikke hadde fulgt minstekravene Bane Nor hadde satt til i sikringen av fjellet ved inngangen til Ekebergåsen.

I 2017 tok Skanska saken til retten, og Oslo tingrett tilkjente Skanska en erstatning på 305,4 millioner og saksomkostninger på 1,6 millioner.

Bane Nor anket, men tapte. I desember 2018 dømte Borgarting lagmannsrett Bane Nor til å betale Skanska en erstatning på 272,8 millioner kroner. I tillegg måtte Bane NOR dekke saksomkostningene til motparten på vel 2,6 millioner kroner.

«Lagmannsretten kom enstemmig til at Condottes tilbud skulle vært avvist, da de valgte en annen løsning for fjellforsterkning enn det som fremgikk av minstekrav i konkurransegrunnlaget», skriver lagmannsretten.

Bane NOR prøvde saken inn for Høyesterett, men Høyesteretts ankeutvalg fant ikke tilstrekkelig grunn til å tillate anken fremmet.

Dermed ble dommen fra Borgarting rettskraftig i april 2019.