I RETTEN: Renholder Grethe Beck bestrider oppsigelsen fra arbeidsgiveren ISS. Beck har Tourettes syndrom og trenger tilrettelegging fra arbeidsgiver for å kunne stå i jobb. Nå behandles søksmålet hennes i Borgarting lagmannsrett.
Tri Nguyen Dinh
Likestilling og diskriminering i arbeidslivet
«Glemt» paragraf kan hjelpe renholderen Grethe og andre arbeidsfolk
Lagmannsretten skal avgjøre om arbeidsgiver hadde rett til å si opp renholderen Grethe Beck, som trenger tilrettelagt arbeid på grunn av Tourettes syndrom.
merete.holtan@lomedia.no
Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm minner om en bestemmelse som sjelden brukes i arbeidslivet, som kan hjelpe Beck og andre å komme ut i jobb – og å stå i den.
I november skrev Arbeidsmanden om Grethe Beck som har Tourettes syndrom og ble sagt opp av arbeidsgiveren ISS. Beck gikk til sak for å beholde jobben, og Oslo tingrett ga renholderen medhold.
Tingretten slår fast at arbeidsgiveren ikke i tilstrekkelig grad har tilrettelagt for Becks behov etter arbeidsmiljølovens bestemmelser. Sentralt sto behovet for tilrettelegging med tanke på psykiske begrensninger, da Beck trenger trygge og forutsigbare rammer rundt arbeidet for ikke å få angst eller slite seg ut.
ISS anket dommen, og til høsten skal saken opp i Borgarting lagmannsrett. Arbeidsmanden vil omtale dommen når det foreligger, men først: Hva sier egentlig lovverket om arbeidsgivers tilretteleggingsplikt?
Bakgrunn: Renholder Grethe har Tourettes og ble sagt opp av ISS: – De ville ha meg ut fra dag én
Arbeidsmiljølov kontra likestillingslov
Det var arbeidsmiljøloven som lå til grunn for kjennelsen i Oslo tingrett, og den brukes også under ankebehandlingen. Lovens § 4–6 (1) lyder slik:
«Hvis en arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje e.l., skal arbeidsgiver, så langt det er mulig, iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. (…)».
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har merket seg saken om Grethe Beck, og vil gjøre oppmerksom på at også en bestemmelse i likestillings- og diskrimineringsloven kan og bør brukes i saker av denne karakter. I lovens §22, den såkalte tilretteleggingsbestemmelsen, heter det blant annet:
«Arbeidstakere og arbeidssøkere med funksjonsnedsettelse har rett til egnet individuell tilrettelegging av ansettelsesprosess, arbeidsplass og arbeidsoppgaver, for å sikre at de kan få eller beholde arbeid, ha tilgang til opplæring og annen kompetanseutvikling samt utføre og ha mulighet til fremgang i arbeidet, på lik linje med andre. (…)».
– Ikke bli stående utenfor
Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm understreker at hun ikke kommenterer Grethe Becks sak direkte, men vil gjerne gjøre § 22 mer kjent.
LIKHET FOR ALLE: Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm sier at mange arbeidsgivere ikke engang vet at de diskriminerer arbeidstakere. – Vi tenker nok at vi i Norge «er så snille og gode», men mange arbeidsgivere blander nedsatt funksjonsevne med nedsatt arbeidsevne. De må isteden bli bevisst hva arbeidstakeren deres trenger for å kunne jobbe.
Likestillings- og diskrimineringsombudet
– Likestillings- og diskrimineringsloven har gode bestemmelser som er relevante for arbeidslivet. Styrken med §22 er at denne gjelder i hele prosessen med å få jobb, fra rekruttering til du har fått jobben. Den skal sørge for at personer uavhengig av funksjonsevne kan få tilrettelagt arbeid så de kan delta i arbeidslivet på lik linje med andre og ikke bli stående utenfor arbeidslivet, sier Bjurstrøm, og utdyper:
– Arbeidsmiljølovens bestemmelser om tilretteleggingsplikt trer først inn når du har fått jobben og noe skjer med deg som gjør at funksjonsevnen blir satt ned.
Fått med deg denne? Sjefen ble forelsket i Kathrine. Hun avviste ham og ble sagt opp
Rullestolbrukere diskrimineres
Ombudet erfarer at tilretteleggingsbestemmelsen ikke bare er ukjent hos arbeidsgivere, arbeidstakere og innad i fagforeninger, mens også blant advokater, i Nav og i Arbeidstilsynet.
– Vi ser at mange er veldig skolerte i arbeidsmiljøloven og mindre klar over diskriminerings- og likestillingsloven. Det henger nok sammen med at det generelt er lav bevissthet i norsk arbeidsliv om å tilrettelegge for arbeidstakere med funksjonsnedsettelser, sier Hanne Bjurstrøm, og kommer med et eksempel.
– Mange har hørt på nyhetene at folk med utenlandske navn diskrimineres ved ansettelser, men tallene er faktisk mer graverende når det gjelder rullestolbrukere.
Handikapnytt skrev nylig at forskere har dokumentert at arbeidsgivere diskriminerer rullestolbrukere. Skriver du i jobbsøknaden at du sitter i rullestol, vil det redusere sjansen for å bli innkalt til intervju med 50 prosent.
Bjurstrøm forteller også at mange blinde og svaksynte faller ut av arbeidslivet fordi det stadig innføres nye IKT-systemer på arbeidsplassen.
– Vi tenker nok at vi i Norge «er så snille og gode», men mange arbeidsgivere blander nedsatt funksjonsevne med nedsatt arbeidsevne. De må isteden bli bevisst hva arbeidstakeren deres trenger for å kunne jobbe, sier likestillings- og diskrimineringsombudet, og legger til:
– Jeg tror ikke norske arbeidsgivere ønsker å diskriminere. Mange vet ikke engang at de gjør det.
Denne skaper debatt: Linn (38) ble «naver»: – Jeg så et system hvor effektivitet er viktigere enn å hjelpe sårbare mennesker
Psykiske lidelser største årsak til uførhet
Likestillings- og diskrimineringsombudet forteller at det er innført en lovpålagt aktivitets- og redegjørelsesplikt for arbeidsgivere. Denne kan beskrives som virksomhetens HMS-arbeid når det gjelder å fremme likestilling og hindre diskriminering.
– Dette er et virkemiddel som kan føre til økt bevissthet, sier Bjurstrøm, som er utdannet jurist og har vært arbeidsminister.
Hun ser gjerne at domstolene oftere henviser til § 22 i arbeidstvister, og presiserer at bestemmelsen også gjelder for tilrettelegging for funksjonsnedsettelser av psykisk art, som i saken til Grethe Beck.
– Likestillings- og diskrimineringslovens bestemmelser gjelder både fysiske og psykiske funksjonsnedsettelser. Tall på uføre i Norge viser at det er psykiske lidelser som er den største årsaksfaktoren. Det er derfor utrolig viktig å tilrettelegge for funksjonsnedsettelser av denne typen, sier Hanne Bjurstrøm.
Saken til Grethe Beck
Renholderen Grethe Beck ble sagt opp i ISS fordi bedriften mente hun ikke var i stand til å utføre arbeidet sitt.
Beck har Tourettes syndrom som fører med seg ufrivillige bevegelser, såkalte tics. Hun har også ADHD og opplæringsvansker, og trenger rolige omgivelser og forutsigbare rammer rundt arbeidet for ikke å få angst eller slite seg ut.
Beck gikk til sak mot ISS via LOs juridiske avdeling, og fikk medhold i Oslo tingrett. Tingretten slår fast at oppsigelsen er saklig og ugyldig etter arbeidsmiljøloven, og at Grethe Beck skal få beholde jobben sin. ISS dømmes også til å betale Beck en erstatning på 400.000 kroner og saksomkostninger på 290.400 kroner.
Saken skal ankebehandles i Borgarting lagmannsrett til høsten. Dato er ikke satt.
Saken til Grethe Beck
Renholderen Grethe Beck ble sagt opp i ISS fordi bedriften mente hun ikke var i stand til å utføre arbeidet sitt.
Beck har Tourettes syndrom som fører med seg ufrivillige bevegelser, såkalte tics. Hun har også ADHD og opplæringsvansker, og trenger rolige omgivelser og forutsigbare rammer rundt arbeidet for ikke å få angst eller slite seg ut.
Beck gikk til sak mot ISS via LOs juridiske avdeling, og fikk medhold i Oslo tingrett. Tingretten slår fast at oppsigelsen er saklig og ugyldig etter arbeidsmiljøloven, og at Grethe Beck skal få beholde jobben sin. ISS dømmes også til å betale Beck en erstatning på 400.000 kroner og saksomkostninger på 290.400 kroner.
Saken skal ankebehandles i Borgarting lagmannsrett til høsten. Dato er ikke satt.
Mest lest
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på
Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret
Håvard Sæbø
Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet
Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.
Hanna Skotheim
Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme
Nadija går postruta med skuddsikker vest
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
Alf Ragnar Olsen
Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt
LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.
Brian Cliff Olguin
NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø
Industrien vil gi noen arbeidere høyere lønn uten begrunnelse
Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.
Colourbox
Lønnsgapet mellom kvinner og menn er størst i disse aldersgruppene
Bensinstasjonansatte Mikael Hedman tjener dårligere enn de som jobber i butikk. Det han og kollegaene er urettferdig.
Brian Cliff Olguin
Ansatte på bensinstasjon tjener dårligere enn i butikk: – Urettferdig
I ARBEID: Ida Haugen-Poljac (til venstre), Ane Kathrine Strand og Konrad Jervell bruker mye tid foran dataskjermen.
Jan-Erik Østlie