I RETTEN: Renholder Grethe Beck bestrider oppsigelsen fra arbeidsgiveren ISS. Beck har Tourettes syndrom og trenger tilrettelegging fra arbeidsgiver for å kunne stå i jobb. Nå behandles søksmålet hennes i Borgarting lagmannsrett.
Tri Nguyen Dinh
Likestilling og diskriminering i arbeidslivet
«Glemt» paragraf kan hjelpe renholderen Grethe og andre arbeidsfolk
Lagmannsretten skal avgjøre om arbeidsgiver hadde rett til å si opp renholderen Grethe Beck, som trenger tilrettelagt arbeid på grunn av Tourettes syndrom.
merete.holtan@lomedia.no
Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm minner om en bestemmelse som sjelden brukes i arbeidslivet, som kan hjelpe Beck og andre å komme ut i jobb – og å stå i den.
I november skrev Arbeidsmanden om Grethe Beck som har Tourettes syndrom og ble sagt opp av arbeidsgiveren ISS. Beck gikk til sak for å beholde jobben, og Oslo tingrett ga renholderen medhold.
Tingretten slår fast at arbeidsgiveren ikke i tilstrekkelig grad har tilrettelagt for Becks behov etter arbeidsmiljølovens bestemmelser. Sentralt sto behovet for tilrettelegging med tanke på psykiske begrensninger, da Beck trenger trygge og forutsigbare rammer rundt arbeidet for ikke å få angst eller slite seg ut.
ISS anket dommen, og til høsten skal saken opp i Borgarting lagmannsrett. Arbeidsmanden vil omtale dommen når det foreligger, men først: Hva sier egentlig lovverket om arbeidsgivers tilretteleggingsplikt?
Bakgrunn: Renholder Grethe har Tourettes og ble sagt opp av ISS: – De ville ha meg ut fra dag én
Arbeidsmiljølov kontra likestillingslov
Det var arbeidsmiljøloven som lå til grunn for kjennelsen i Oslo tingrett, og den brukes også under ankebehandlingen. Lovens § 4–6 (1) lyder slik:
«Hvis en arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje e.l., skal arbeidsgiver, så langt det er mulig, iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. (…)».
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har merket seg saken om Grethe Beck, og vil gjøre oppmerksom på at også en bestemmelse i likestillings- og diskrimineringsloven kan og bør brukes i saker av denne karakter. I lovens §22, den såkalte tilretteleggingsbestemmelsen, heter det blant annet:
«Arbeidstakere og arbeidssøkere med funksjonsnedsettelse har rett til egnet individuell tilrettelegging av ansettelsesprosess, arbeidsplass og arbeidsoppgaver, for å sikre at de kan få eller beholde arbeid, ha tilgang til opplæring og annen kompetanseutvikling samt utføre og ha mulighet til fremgang i arbeidet, på lik linje med andre. (…)».
– Ikke bli stående utenfor
Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm understreker at hun ikke kommenterer Grethe Becks sak direkte, men vil gjerne gjøre § 22 mer kjent.
LIKHET FOR ALLE: Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm sier at mange arbeidsgivere ikke engang vet at de diskriminerer arbeidstakere. – Vi tenker nok at vi i Norge «er så snille og gode», men mange arbeidsgivere blander nedsatt funksjonsevne med nedsatt arbeidsevne. De må isteden bli bevisst hva arbeidstakeren deres trenger for å kunne jobbe.
Likestillings- og diskrimineringsombudet
– Likestillings- og diskrimineringsloven har gode bestemmelser som er relevante for arbeidslivet. Styrken med §22 er at denne gjelder i hele prosessen med å få jobb, fra rekruttering til du har fått jobben. Den skal sørge for at personer uavhengig av funksjonsevne kan få tilrettelagt arbeid så de kan delta i arbeidslivet på lik linje med andre og ikke bli stående utenfor arbeidslivet, sier Bjurstrøm, og utdyper:
– Arbeidsmiljølovens bestemmelser om tilretteleggingsplikt trer først inn når du har fått jobben og noe skjer med deg som gjør at funksjonsevnen blir satt ned.
Fått med deg denne? Sjefen ble forelsket i Kathrine. Hun avviste ham og ble sagt opp
Rullestolbrukere diskrimineres
Ombudet erfarer at tilretteleggingsbestemmelsen ikke bare er ukjent hos arbeidsgivere, arbeidstakere og innad i fagforeninger, mens også blant advokater, i Nav og i Arbeidstilsynet.
– Vi ser at mange er veldig skolerte i arbeidsmiljøloven og mindre klar over diskriminerings- og likestillingsloven. Det henger nok sammen med at det generelt er lav bevissthet i norsk arbeidsliv om å tilrettelegge for arbeidstakere med funksjonsnedsettelser, sier Hanne Bjurstrøm, og kommer med et eksempel.
– Mange har hørt på nyhetene at folk med utenlandske navn diskrimineres ved ansettelser, men tallene er faktisk mer graverende når det gjelder rullestolbrukere.
Handikapnytt skrev nylig at forskere har dokumentert at arbeidsgivere diskriminerer rullestolbrukere. Skriver du i jobbsøknaden at du sitter i rullestol, vil det redusere sjansen for å bli innkalt til intervju med 50 prosent.
Bjurstrøm forteller også at mange blinde og svaksynte faller ut av arbeidslivet fordi det stadig innføres nye IKT-systemer på arbeidsplassen.
– Vi tenker nok at vi i Norge «er så snille og gode», men mange arbeidsgivere blander nedsatt funksjonsevne med nedsatt arbeidsevne. De må isteden bli bevisst hva arbeidstakeren deres trenger for å kunne jobbe, sier likestillings- og diskrimineringsombudet, og legger til:
– Jeg tror ikke norske arbeidsgivere ønsker å diskriminere. Mange vet ikke engang at de gjør det.
Denne skaper debatt: Linn (38) ble «naver»: – Jeg så et system hvor effektivitet er viktigere enn å hjelpe sårbare mennesker
Psykiske lidelser største årsak til uførhet
Likestillings- og diskrimineringsombudet forteller at det er innført en lovpålagt aktivitets- og redegjørelsesplikt for arbeidsgivere. Denne kan beskrives som virksomhetens HMS-arbeid når det gjelder å fremme likestilling og hindre diskriminering.
– Dette er et virkemiddel som kan føre til økt bevissthet, sier Bjurstrøm, som er utdannet jurist og har vært arbeidsminister.
Hun ser gjerne at domstolene oftere henviser til § 22 i arbeidstvister, og presiserer at bestemmelsen også gjelder for tilrettelegging for funksjonsnedsettelser av psykisk art, som i saken til Grethe Beck.
– Likestillings- og diskrimineringslovens bestemmelser gjelder både fysiske og psykiske funksjonsnedsettelser. Tall på uføre i Norge viser at det er psykiske lidelser som er den største årsaksfaktoren. Det er derfor utrolig viktig å tilrettelegge for funksjonsnedsettelser av denne typen, sier Hanne Bjurstrøm.
Saken til Grethe Beck
Renholderen Grethe Beck ble sagt opp i ISS fordi bedriften mente hun ikke var i stand til å utføre arbeidet sitt.
Beck har Tourettes syndrom som fører med seg ufrivillige bevegelser, såkalte tics. Hun har også ADHD og opplæringsvansker, og trenger rolige omgivelser og forutsigbare rammer rundt arbeidet for ikke å få angst eller slite seg ut.
Beck gikk til sak mot ISS via LOs juridiske avdeling, og fikk medhold i Oslo tingrett. Tingretten slår fast at oppsigelsen er saklig og ugyldig etter arbeidsmiljøloven, og at Grethe Beck skal få beholde jobben sin. ISS dømmes også til å betale Beck en erstatning på 400.000 kroner og saksomkostninger på 290.400 kroner.
Saken skal ankebehandles i Borgarting lagmannsrett til høsten. Dato er ikke satt.
Mest lest
Butikken utlyste fire stillinger på 20 prosent. Da slo Grethe alarm
ORDNA FORHOLD: Med tariffavtale fikk Lars Hansen bedre lønn og ulempetillegg for å jobbe kvelder og helger.
Brian Cliff Olguin
Lars ble tilbudt 100.000 kroner i bonus, men sa nei. Han angrer ikke
UTSLITTE: – Arbeidspresset har bare økt og økt, og pakkene er blitt flere og tyngre. Men det er folk som har det verre enn meg. Noen kommer hjem helt utslitt, og klarer ingenting, sier Vigdis Pedersen. Nå ser hun frem til å gå av med pensjon til sommeren.
Alf Ragnar Olsen
Vigdis har jobba i Posten siden 1981. Nå blir hun sett på som en byrde
Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen forteller at karensåret har ført
Nanna Aanes Wolden
Regjeringen skroter «året uten penger» for syke og skadde som ikke er ferdig avklart i Nav
LEI AV Å BLI LURT: Sylwester Niznik sier han må sjekke alt, og kjempe for seg selv. Han skulle gjerne byttet ut jobben i bemanningsbyrå med fast jobb hos en stor entreprenør.
Håvard Sæbø
Sylwester (34) vet bare når han har ferie, ikke om han skal jobbe i morgen eller neste uke
SKANDINAVISK FENGSEL: Arnett og Eddie bor på den nye avdelingen i fengselet i Pennsylvania i over to år, og førstnevnte sier det har vært en drastisk endring av livet bak murene.
Nina Hanssen
Arnett og Eddie soner i «norsk» fengsel i USA. De mener livet har forandret seg helt
– Dagens pensjonssystem rammer dem med de tyngste jobbene, fastslår NNN-leder Anne Berit Aker Hansen.
Helge Rønning Birkelund
Folk med de tyngste jobbene har ikke råd til å gå av med pensjon, mener forbundsleder
– Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger, råder Gunnar.
Werner Juvik
Gunnar så to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp
Ifølge valgforsker Johannes Bergh har Ap og Sp mistet oppslutning mye raskere enn det som er vanlig etter et regjeringsskifte.
Tri Nguyen Dinh
Ny måling: Velgerne svikter de rødgrønne – flertallet ryker
KLUBBLEDER. Kim Olav Johansen er klubbleder for EL og IT Forbundet ved el- og automasjonsavdelinga ved Norske Skogs fabrikk i Skogn.
Knut Viggen
Nestleder i elektriker-fagforening risikerer å få sparken i Norske Skog
NY LØNN: Økt kjøpekraft var et hovedkrav da forhandlingene startet for over 3 200 industriarbeidere. Bildet er tatt hos Trelleborg Offshore.
Arkivfoto: Tonje Paulsen Solem
Her er den nye lønna til industriarbeiderne
Rentenivået vil påvirke alle som har boliglån. Her er et knippe boliger på Grefsen i Oslo
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Revidert nasjonalbudsjett: Slik påvirker det lommeboken
Krister Sørbø, VG/NTB
Ut mot lønninger i næringslivet: – Grådigheten nærmer seg et nivå vi ikke har sett før
Pål Lønseth, sjef for Økokrim, viser til flere eksempler der flyktninger arbeider svart.
Guro Gulstuen Nordhagen
Ukrainske flyktninger havner i kriminelle nettverk når de skal skaffe seg jobb, frykter politiet
Kommentar
Kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) vil ikke love økte bostøtte.
Leif Martin Kirknes
«Det er på høy tid å forbedre ordningen med bostøtte»
OLJESERVICE: Forhandlingene for oljeserviceansatte starter i dag. Blant dem er de ansatte ved Aker Solutions i Ågotnes. Bildet er fra Aker Solutions i Egersund, og er kun en illustrasjon.
Arkivfoto: Erlend Angelo
Brudd i forhandlingene for flere tusen oljearbeidere
Solfrid Alstad opplevde ikke at ledelsen var interessert i det hun hadde å si.
Hanna Skotheim
Etter 40 år i barnevernet gikk Solfrid til lokalavisa og slo alarm. Så sa hun opp jobben
Debatt
Nå må LO svare på om det er greit at utdanningsgruppene i staten sakker akterut, for sjette lønnsoppgjør på rad, skriver Guro Elisabeth Lind.
Ole Palmstrøm
«Fortjener ikke utdanningsgruppene i staten et lønnsløft, LO?»
LYNGEN-GJENG I TROMSØ: Unge fra Lyngen har fast treffpunkt i Tromsø gjennom Aktiv Lyngen. Sindre Nyseth (foran). Bak fra venstre: Oddbjørn Strand, Runar Strand, Anna Wangemert og Mathias Lind. Bak står Thomas Wedege som er fast ansatt i prosjektet på sjuende året.
Kari Kløvstad
Nær halvparten av elevene droppet ut av videregående – så snudde kommunen trenden
KRAV OG MOTKRAV: Sånn så det ut da Handel og Kontor og NHO møttes til forhandlinger om Standardoverenskomsten mandag formiddag.
André Kjernsli