I RETTEN: Renholder Grethe Beck bestrider oppsigelsen fra arbeidsgiveren ISS. Beck har Tourettes syndrom og trenger tilrettelegging fra arbeidsgiver for å kunne stå i jobb. Nå behandles søksmålet hennes i Borgarting lagmannsrett.
Tri Nguyen Dinh
Likestilling og diskriminering i arbeidslivet
«Glemt» paragraf kan hjelpe renholderen Grethe og andre arbeidsfolk
Lagmannsretten skal avgjøre om arbeidsgiver hadde rett til å si opp renholderen Grethe Beck, som trenger tilrettelagt arbeid på grunn av Tourettes syndrom.
merete.holtan@lomedia.no
Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm minner om en bestemmelse som sjelden brukes i arbeidslivet, som kan hjelpe Beck og andre å komme ut i jobb – og å stå i den.
I november skrev Arbeidsmanden om Grethe Beck som har Tourettes syndrom og ble sagt opp av arbeidsgiveren ISS. Beck gikk til sak for å beholde jobben, og Oslo tingrett ga renholderen medhold.
Tingretten slår fast at arbeidsgiveren ikke i tilstrekkelig grad har tilrettelagt for Becks behov etter arbeidsmiljølovens bestemmelser. Sentralt sto behovet for tilrettelegging med tanke på psykiske begrensninger, da Beck trenger trygge og forutsigbare rammer rundt arbeidet for ikke å få angst eller slite seg ut.
ISS anket dommen, og til høsten skal saken opp i Borgarting lagmannsrett. Arbeidsmanden vil omtale dommen når det foreligger, men først: Hva sier egentlig lovverket om arbeidsgivers tilretteleggingsplikt?
Bakgrunn: Renholder Grethe har Tourettes og ble sagt opp av ISS: – De ville ha meg ut fra dag én
Arbeidsmiljølov kontra likestillingslov
Det var arbeidsmiljøloven som lå til grunn for kjennelsen i Oslo tingrett, og den brukes også under ankebehandlingen. Lovens § 4–6 (1) lyder slik:
«Hvis en arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje e.l., skal arbeidsgiver, så langt det er mulig, iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. (…)».
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har merket seg saken om Grethe Beck, og vil gjøre oppmerksom på at også en bestemmelse i likestillings- og diskrimineringsloven kan og bør brukes i saker av denne karakter. I lovens §22, den såkalte tilretteleggingsbestemmelsen, heter det blant annet:
«Arbeidstakere og arbeidssøkere med funksjonsnedsettelse har rett til egnet individuell tilrettelegging av ansettelsesprosess, arbeidsplass og arbeidsoppgaver, for å sikre at de kan få eller beholde arbeid, ha tilgang til opplæring og annen kompetanseutvikling samt utføre og ha mulighet til fremgang i arbeidet, på lik linje med andre. (…)».
– Ikke bli stående utenfor
Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm understreker at hun ikke kommenterer Grethe Becks sak direkte, men vil gjerne gjøre § 22 mer kjent.
LIKHET FOR ALLE: Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm sier at mange arbeidsgivere ikke engang vet at de diskriminerer arbeidstakere. – Vi tenker nok at vi i Norge «er så snille og gode», men mange arbeidsgivere blander nedsatt funksjonsevne med nedsatt arbeidsevne. De må isteden bli bevisst hva arbeidstakeren deres trenger for å kunne jobbe.
Likestillings- og diskrimineringsombudet
– Likestillings- og diskrimineringsloven har gode bestemmelser som er relevante for arbeidslivet. Styrken med §22 er at denne gjelder i hele prosessen med å få jobb, fra rekruttering til du har fått jobben. Den skal sørge for at personer uavhengig av funksjonsevne kan få tilrettelagt arbeid så de kan delta i arbeidslivet på lik linje med andre og ikke bli stående utenfor arbeidslivet, sier Bjurstrøm, og utdyper:
– Arbeidsmiljølovens bestemmelser om tilretteleggingsplikt trer først inn når du har fått jobben og noe skjer med deg som gjør at funksjonsevnen blir satt ned.
Fått med deg denne? Sjefen ble forelsket i Kathrine. Hun avviste ham og ble sagt opp
Rullestolbrukere diskrimineres
Ombudet erfarer at tilretteleggingsbestemmelsen ikke bare er ukjent hos arbeidsgivere, arbeidstakere og innad i fagforeninger, mens også blant advokater, i Nav og i Arbeidstilsynet.
– Vi ser at mange er veldig skolerte i arbeidsmiljøloven og mindre klar over diskriminerings- og likestillingsloven. Det henger nok sammen med at det generelt er lav bevissthet i norsk arbeidsliv om å tilrettelegge for arbeidstakere med funksjonsnedsettelser, sier Hanne Bjurstrøm, og kommer med et eksempel.
– Mange har hørt på nyhetene at folk med utenlandske navn diskrimineres ved ansettelser, men tallene er faktisk mer graverende når det gjelder rullestolbrukere.
Handikapnytt skrev nylig at forskere har dokumentert at arbeidsgivere diskriminerer rullestolbrukere. Skriver du i jobbsøknaden at du sitter i rullestol, vil det redusere sjansen for å bli innkalt til intervju med 50 prosent.
Bjurstrøm forteller også at mange blinde og svaksynte faller ut av arbeidslivet fordi det stadig innføres nye IKT-systemer på arbeidsplassen.
– Vi tenker nok at vi i Norge «er så snille og gode», men mange arbeidsgivere blander nedsatt funksjonsevne med nedsatt arbeidsevne. De må isteden bli bevisst hva arbeidstakeren deres trenger for å kunne jobbe, sier likestillings- og diskrimineringsombudet, og legger til:
– Jeg tror ikke norske arbeidsgivere ønsker å diskriminere. Mange vet ikke engang at de gjør det.
Denne skaper debatt: Linn (38) ble «naver»: – Jeg så et system hvor effektivitet er viktigere enn å hjelpe sårbare mennesker
Psykiske lidelser største årsak til uførhet
Likestillings- og diskrimineringsombudet forteller at det er innført en lovpålagt aktivitets- og redegjørelsesplikt for arbeidsgivere. Denne kan beskrives som virksomhetens HMS-arbeid når det gjelder å fremme likestilling og hindre diskriminering.
– Dette er et virkemiddel som kan føre til økt bevissthet, sier Bjurstrøm, som er utdannet jurist og har vært arbeidsminister.
Hun ser gjerne at domstolene oftere henviser til § 22 i arbeidstvister, og presiserer at bestemmelsen også gjelder for tilrettelegging for funksjonsnedsettelser av psykisk art, som i saken til Grethe Beck.
– Likestillings- og diskrimineringslovens bestemmelser gjelder både fysiske og psykiske funksjonsnedsettelser. Tall på uføre i Norge viser at det er psykiske lidelser som er den største årsaksfaktoren. Det er derfor utrolig viktig å tilrettelegge for funksjonsnedsettelser av denne typen, sier Hanne Bjurstrøm.
Saken til Grethe Beck
Renholderen Grethe Beck ble sagt opp i ISS fordi bedriften mente hun ikke var i stand til å utføre arbeidet sitt.
Beck har Tourettes syndrom som fører med seg ufrivillige bevegelser, såkalte tics. Hun har også ADHD og opplæringsvansker, og trenger rolige omgivelser og forutsigbare rammer rundt arbeidet for ikke å få angst eller slite seg ut.
Beck gikk til sak mot ISS via LOs juridiske avdeling, og fikk medhold i Oslo tingrett. Tingretten slår fast at oppsigelsen er saklig og ugyldig etter arbeidsmiljøloven, og at Grethe Beck skal få beholde jobben sin. ISS dømmes også til å betale Beck en erstatning på 400.000 kroner og saksomkostninger på 290.400 kroner.
Saken skal ankebehandles i Borgarting lagmannsrett til høsten. Dato er ikke satt.
Saken til Grethe Beck
Renholderen Grethe Beck ble sagt opp i ISS fordi bedriften mente hun ikke var i stand til å utføre arbeidet sitt.
Beck har Tourettes syndrom som fører med seg ufrivillige bevegelser, såkalte tics. Hun har også ADHD og opplæringsvansker, og trenger rolige omgivelser og forutsigbare rammer rundt arbeidet for ikke å få angst eller slite seg ut.
Beck gikk til sak mot ISS via LOs juridiske avdeling, og fikk medhold i Oslo tingrett. Tingretten slår fast at oppsigelsen er saklig og ugyldig etter arbeidsmiljøloven, og at Grethe Beck skal få beholde jobben sin. ISS dømmes også til å betale Beck en erstatning på 400.000 kroner og saksomkostninger på 290.400 kroner.
Saken skal ankebehandles i Borgarting lagmannsrett til høsten. Dato er ikke satt.
Mest lest
Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.
Hanna Skotheim
Lydopptak fra barnevernet rystet Heidi: – Måten de snakker på gir meg frysninger
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.
Hanna Skotheim
Nav: Snart kommer ekstrautbetalingen
Michael Ulriksen
Ramona sov med ulv i soveposen. Nå betaler turister over en årslønn for å overnatte her
Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.
Colourbox
Hvilke grupper merker egentlig renta mest? Her er tallene
Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.
Helge Rønning Birkelund
Nå blir det politisk streik mot høye strømpriser: – Vi må gjøre et eller annet for å bli hørt
Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.
Sebastian Bang
Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar
Lilly Hystad (74) er pensjonist og alene med boligutgifter. Hun har rustet seg så godt hun kan for enda en runde med prisvekst på mat denne uka.
Martin Næss Kristiansen/Dagsavisen
Lilly (74) tvinges til å handle mindre: – Tar ikke en liten sjokolade engang
Herman Bjørnson Hagen
«Sara» varsla om at skipperen seksuelt trakasserte henne: – Jeg vurderte å hoppe på sjøen
– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.
Jan-Erik Østlie
Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.
Pressefoto
Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»
Kommentar
Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.
Yngvil Mortensen
«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»
Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.
Erlend Angelo
Hver tredje butikk vurderer eller planlegger å nedbemanne
Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.
Leif Martin Kirknes
Rødt vil legge ned Bane Nor: – Det er åpenbart at noe ikke fungerer som det skal
Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.
Tormod Ytrehus
Streik kan stenge populær restaurant: – Forsøkte å presse tilsette ut av fagforeining
Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.
Morten Hansen
Konduktørene har hatt en måned med kjeft, stappfulle tog og frustrerte passasjerer
Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.
Norge kan mangle enorme mengder strøm i 2030: – Vi er skikkelig på hælene
Lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) Svein Olav Farstad (til høyre) og verneombud Stig Rune Myklebust Lothe står i front i kampen til ansatte ved Eide ungdomsskole for å få fjernet tre mobilantenner som står på taket til skolen. De er synlige på bildet i bakgrunnen.
Anders Tøsse
Lærere vurderer å bytte jobb grunnet strålefrykt
Jan-Erik Østlie