JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Likestilling og diskriminering i arbeidslivet

«Glemt» paragraf kan hjelpe renholderen Grethe og andre arbeidsfolk

Lagmannsretten skal avgjøre om arbeidsgiver hadde rett til å si opp renholderen Grethe Beck, som trenger tilrettelagt arbeid på grunn av Tourettes syndrom.
I RETTEN: Renholder Grethe Beck bestrider oppsigelsen fra arbeidsgiveren ISS. Beck har Tourettes syndrom og trenger tilrettelegging fra arbeidsgiver for å kunne stå i jobb. Nå behandles søksmålet hennes i Borgarting lagmannsrett.

I RETTEN: Renholder Grethe Beck bestrider oppsigelsen fra arbeidsgiveren ISS. Beck har Tourettes syndrom og trenger tilrettelegging fra arbeidsgiver for å kunne stå i jobb. Nå behandles søksmålet hennes i Borgarting lagmannsrett.

Tri Nguyen Dinh

merete.holtan@lomedia.no

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm minner om en bestemmelse som sjelden brukes i arbeidslivet, som kan hjelpe Beck og andre å komme ut i jobb – og å stå i den.

I november skrev Arbeidsmanden om Grethe Beck som har Tourettes syndrom og ble sagt opp av arbeidsgiveren ISS. Beck gikk til sak for å beholde jobben, og Oslo tingrett ga renholderen medhold.

Tingretten slår fast at arbeidsgiveren ikke i tilstrekkelig grad har tilrettelagt for Becks behov etter arbeidsmiljølovens bestemmelser. Sentralt sto behovet for tilrettelegging med tanke på psykiske begrensninger, da Beck trenger trygge og forutsigbare rammer rundt arbeidet for ikke å få angst eller slite seg ut.

ISS anket dommen, og til høsten skal saken opp i Borgarting lagmannsrett. Arbeidsmanden vil omtale dommen når det foreligger, men først: Hva sier egentlig lovverket om arbeidsgivers tilretteleggingsplikt?

Bakgrunn: Renholder Grethe har Tourettes og ble sagt opp av ISS: – De ville ha meg ut fra dag én

Arbeidsmiljølov kontra likestillingslov

Det var arbeidsmiljøloven som lå til grunn for kjennelsen i Oslo tingrett, og den brukes også under ankebehandlingen. Lovens § 4–6 (1) lyder slik:

«Hvis en arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje e.l., skal arbeidsgiver, så langt det er mulig, iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. (…)».

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har merket seg saken om Grethe Beck, og vil gjøre oppmerksom på at også en bestemmelse i likestillings- og diskrimineringsloven kan og bør brukes i saker av denne karakter. I lovens §22, den såkalte tilretteleggingsbestemmelsen, heter det blant annet:

«Arbeidstakere og arbeidssøkere med funksjonsnedsettelse har rett til egnet individuell tilrettelegging av ansettelsesprosess, arbeidsplass og arbeidsoppgaver, for å sikre at de kan få eller beholde arbeid, ha tilgang til opplæring og annen kompetanseutvikling samt utføre og ha mulighet til fremgang i arbeidet, på lik linje med andre. (…)».

Mye lest: Alenemamma Linn (32): – Jeg har aldri følt meg dårligere enn da jeg endte på sosialen. Det bare skada meg mer

– Ikke bli stående utenfor

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm understreker at hun ikke kommenterer Grethe Becks sak direkte, men vil gjerne gjøre § 22 mer kjent.

LIKHET FOR ALLE: Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm sier at mange arbeidsgivere ikke engang vet at de diskriminerer arbeidstakere. – Vi tenker nok at vi i Norge «er så snille og gode», men mange arbeidsgivere blander nedsatt funksjonsevne med nedsatt arbeidsevne. De må isteden bli bevisst hva arbeidstakeren deres trenger for å kunne jobbe.

LIKHET FOR ALLE: Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm sier at mange arbeidsgivere ikke engang vet at de diskriminerer arbeidstakere. – Vi tenker nok at vi i Norge «er så snille og gode», men mange arbeidsgivere blander nedsatt funksjonsevne med nedsatt arbeidsevne. De må isteden bli bevisst hva arbeidstakeren deres trenger for å kunne jobbe.

Likestillings- og diskrimineringsombudet

– Likestillings- og diskrimineringsloven har gode bestemmelser som er relevante for arbeidslivet. Styrken med §22 er at denne gjelder i hele prosessen med å få jobb, fra rekruttering til du har fått jobben. Den skal sørge for at personer uavhengig av funksjonsevne kan få tilrettelagt arbeid så de kan delta i arbeidslivet på lik linje med andre og ikke bli stående utenfor arbeidslivet, sier Bjurstrøm, og utdyper:

– Arbeidsmiljølovens bestemmelser om tilretteleggingsplikt trer først inn når du har fått jobben og noe skjer med deg som gjør at funksjonsevnen blir satt ned.

Fått med deg denne? Sjefen ble forelsket i Kathrine. Hun avviste ham og ble sagt opp

Rullestolbrukere diskrimineres

Ombudet erfarer at tilretteleggingsbestemmelsen ikke bare er ukjent hos arbeidsgivere, arbeidstakere og innad i fagforeninger, mens også blant advokater, i Nav og i Arbeidstilsynet.

– Vi ser at mange er veldig skolerte i arbeidsmiljøloven og mindre klar over diskriminerings- og likestillingsloven. Det henger nok sammen med at det generelt er lav bevissthet i norsk arbeidsliv om å tilrettelegge for arbeidstakere med funksjonsnedsettelser, sier Hanne Bjurstrøm, og kommer med et eksempel.

– Mange har hørt på nyhetene at folk med utenlandske navn diskrimineres ved ansettelser, men tallene er faktisk mer graverende når det gjelder rullestolbrukere.

Handikapnytt skrev nylig at forskere har dokumentert at arbeidsgivere diskriminerer rullestolbrukere. Skriver du i jobbsøknaden at du sitter i rullestol, vil det redusere sjansen for å bli innkalt til intervju med 50 prosent.

Bjurstrøm forteller også at mange blinde og svaksynte faller ut av arbeidslivet fordi det stadig innføres nye IKT-systemer på arbeidsplassen.

– Vi tenker nok at vi i Norge «er så snille og gode», men mange arbeidsgivere blander nedsatt funksjonsevne med nedsatt arbeidsevne. De må isteden bli bevisst hva arbeidstakeren deres trenger for å kunne jobbe, sier likestillings- og diskrimineringsombudet, og legger til:

– Jeg tror ikke norske arbeidsgivere ønsker å diskriminere. Mange vet ikke engang at de gjør det.

Denne skaper debatt: Linn (38) ble «naver»: – Jeg så et system hvor effektivitet er viktigere enn å hjelpe sårbare mennesker

Psykiske lidelser største årsak til uførhet

Likestillings- og diskrimineringsombudet forteller at det er innført en lovpålagt aktivitets- og redegjørelsesplikt for arbeidsgivere. Denne kan beskrives som virksomhetens HMS-arbeid når det gjelder å fremme likestilling og hindre diskriminering.

– Dette er et virkemiddel som kan føre til økt bevissthet, sier Bjurstrøm, som er utdannet jurist og har vært arbeidsminister.

Hun ser gjerne at domstolene oftere henviser til § 22 i arbeidstvister, og presiserer at bestemmelsen også gjelder for tilrettelegging for funksjonsnedsettelser av psykisk art, som i saken til Grethe Beck.

– Likestillings- og diskrimineringslovens bestemmelser gjelder både fysiske og psykiske funksjonsnedsettelser. Tall på uføre i Norge viser at det er psykiske lidelser som er den største årsaksfaktoren. Det er derfor utrolig viktig å tilrettelegge for funksjonsnedsettelser av denne typen, sier Hanne Bjurstrøm.

Saken til Grethe Beck

Renholderen Grethe Beck ble sagt opp i ISS fordi bedriften mente hun ikke var i stand til å utføre arbeidet sitt.

Beck har Tourettes syndrom som fører med seg ufrivillige bevegelser, såkalte tics. Hun har også ADHD og opplæringsvansker, og trenger rolige omgivelser og forutsigbare rammer rundt arbeidet for ikke å få angst eller slite seg ut.

Beck gikk til sak mot ISS via LOs juridiske avdeling, og fikk medhold i Oslo tingrett. Tingretten slår fast at oppsigelsen er saklig og ugyldig etter arbeidsmiljøloven, og at Grethe Beck skal få beholde jobben sin. ISS dømmes også til å betale Beck en erstatning på 400.000 kroner og saksomkostninger på 290.400 kroner.

Saken skal ankebehandles i Borgarting lagmannsrett til høsten. Dato er ikke satt.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Saken til Grethe Beck

Renholderen Grethe Beck ble sagt opp i ISS fordi bedriften mente hun ikke var i stand til å utføre arbeidet sitt.

Beck har Tourettes syndrom som fører med seg ufrivillige bevegelser, såkalte tics. Hun har også ADHD og opplæringsvansker, og trenger rolige omgivelser og forutsigbare rammer rundt arbeidet for ikke å få angst eller slite seg ut.

Beck gikk til sak mot ISS via LOs juridiske avdeling, og fikk medhold i Oslo tingrett. Tingretten slår fast at oppsigelsen er saklig og ugyldig etter arbeidsmiljøloven, og at Grethe Beck skal få beholde jobben sin. ISS dømmes også til å betale Beck en erstatning på 400.000 kroner og saksomkostninger på 290.400 kroner.

Saken skal ankebehandles i Borgarting lagmannsrett til høsten. Dato er ikke satt.