JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Pensjon

Heller ikke i 2024 blir ny AFP en del av lønnsoppgjøret

Årets lønnsoppgjør skulle være siste sjanse til å ta AFP som kampsak før stortingsvalget neste år. Her er historien om utsettelsene.
«Mange slitere i arbeidslivet må vente til 2024 med å få ekstrapensjonen AFP», skrev vi i Arbeidsmanden i 2022. Nå er det høyst uklart når hullene i AFP-ordningen skal tettes, sånn at arbeidsfolk ikke mister AFP.

«Mange slitere i arbeidslivet må vente til 2024 med å få ekstrapensjonen AFP», skrev vi i Arbeidsmanden i 2022. Nå er det høyst uklart når hullene i AFP-ordningen skal tettes, sånn at arbeidsfolk ikke mister AFP.

Erlend Angelo

ane.borrud@lomedia.no

torgny@lomedia.no

I 2009 ble hele pensjonssystemet vedtatt kraftig endret. Siden folk lever lenger, må de jobbe lenger. 

AFP – avtalefestet pensjon – er en pensjonsordning som de med tariffavtale har. Den ble endret i 2011.

Fra å være en pensjonsordning for dem mellom 62 og 67 år, ble AFP en tilleggsytelse som man kan benytte seg av fra man er 62 år, og som varer livet ut.

Det var ikke lenger et krav om å slutte å jobbe for å bli AFP-pensjonist.

Hullene som må tettes

Rett før jul i 2017 kom en evaluering av AFP-ordningen, og viste at AFP-reglene førte til at mange falt ut av ordningen på tampen av arbeidslivet.

De oppfylte ikke kriteriene for å få AFP. Dette kalte man «hull».

I rapporten heter det: «Noen kan miste pensjon i størrelsesorden 1 million kroner etter mange år i AFP-bedrifter. Å miste pensjon på grunn av forhold den enkelte ikke kan kontrollere eller påvirke er krevende å forsvare.»

Hvis bedriften gikk konkurs i årene før de fylte 62 år eller hvis du ble syk i mer enn ett år, forsvant AFP-en og 1 million kroner.

Derfor valgte LO-forbundene i 2018 å gå til samordna oppgjør, det vil si at alle LO-forbundene forhandlet sammen, for å få en bedre ordning på plass. 

Men avtalen om ny AFP ble ikke ferdig i 2018-forhandlingene. Derfor ble LO og NHO enige om at de, sammen med regjeringen, skulle ha en utredning som skulle være ferdig i løpet av året.

Den nye avtalen om AFP skulle deretter tas inn i tariffoppgjøret i 2019. 

Ikke ferdig til 2019, 2020 eller 2021

Utredningen ble imidlertid ikke ferdig i 2019, og AFP-spørsmålet ble utsatt til 2020.

I 2020 kom koronapandemien, kompliserte spørsmål ble utsatt. Dessuten var utredningen fortsatt ikke ferdig.

Først i mai 2021 var rapporten ferdig med det som blir kalt reformert AFP.

LO oppsummerte at det vil bli mer krevende og komplisert å få gjennomført reformert AFP enn forutsatt: 

«Utredningen viser at en omlegging er mulig, men samtidig at protokollens punkter fra 2018-oppgjøret om at bedriftenes kostnader ikke skal øke, ytelsene ved full opptjening ikke skal reduseres og bufferfondet bygges ytterligere opp, ikke er mulig å oppfylle.»

Ulmer i Fellesforbundet

I 2021 begynte det å ulme i Fellesforbundet. Før hovedoppgjøret i 2022 var det flere avdelinger i forbundet som mobiliserte mot at reformert AFP skal trekkes inn i lønnsforhandlingene, og ønsket heller å forbedre dagens ordning. 

Fellesforbundet vedtok det året at de ville ha forbundsvist oppgjør – uten AFP. Og det ble også LOs vedtak i representantskapet i februar. 

LO-kongressen som skulle ha vært i 2021 ble utsatt til begynnelsen av juni 2022 – på grunn av pandemien. Den vedtok at en ny AFP må avtales i et samordnet hovedoppgjør, og at det måtte skje i denne stortingsperioden. Det vil si før valget i 2025. 

Arbeidsmandsforbundet fulgte opp LO-kongressens vedtak på sitt landsmøte i fjor, og vedtok at AFP-ordningen må kraftig forbedres. Og slo fast at en ny AFP-ordning må være på plass i inneværende stortingsperiode. 

Pensjon: Dette handler AFP-striden om. 14 spørsmål og svar

Siste sjanse?

Årets hovedoppgjør ble derfor sett på som siste sjanse til å ta AFP som kampsak før stortingsvalget neste år. 

Men høsten 2023 vedtok Fellesforbundets landsmøte at de ikke ville godta LOs forslag til reformert AFP.

Og Fellesforbundets forbundsstyret vedtok i januar i år at de ville ha forbundsvist oppgjør – uten AFP.

Forbundet ville prioritere høyere lønn, og en bred etter- og videreutdanningsreform (EVU). 

Det ble også LOs vedtak på representantskapet denne uka.

Blir Fagforbundet en joker?

Så hva skjer med AFP nå?

Noen peker på mellomoppgjøret 2025. Det er før valget. Andre snakker om at saken må tas opp igjen på LO-kongressen neste år.

Men den store jokeren kommer kanskje fra offentlig sektor.

Der begynner man å innføre AFP etter modell fra privat sektor fra 1. januar 2025. Fagforbundet som er det største forbundet i LO, vil helt sikkert være med å bestemme hvordan den nye AFP-ordningen blir. 

Kanskje blir Fagforbundet Arbeidsmandsforbundets alliert for å få på plass landsmøtevedtaket om en kraftig forbedret AFP?

Avtalefestet pensjon: Fagforbundet vil ikke la Fellesforbundet få bestemme ny AFP alene

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse