Ane Børrud (tekst)

ane.borrud@lomedia.no

Da pandemien rammet Norge i fjor, ble begrepet smitterenhold tatt i bruk i dagligtalen og kvaliteten på renholdet ble veldig viktig.

«Det økte fokuset på kvalitet bidro også til at renholdsvirksomheter som tidligere ikke hadde fokusert så mye på fagkunnskap, oppdaget verdien av at de ansatte hadde kunnskap om renholdsmetoder og renholdsfaget», står det i årsrapporten til de regionale verneombudene for renhold.

De regionale verneombudene (RVO) i renhold er ansatt i Arbeidstilsynet, og skal bidra til at renholdsbedriftene følger lover og regler. De bidrar til å opprette verneombud og vernetjeneste der det ikke er på plass i bedriftene, og gir råd og veiledning for å få vernetjenesten til å fungere.

Les også: Har du krav på gratis tannbehandling uten å vite det? Sjekk lista

Smittevern og smitterenhold

Steve Mutch er RVO i Viken. Han og hans kollegaer fikk mange spørsmål om rutiner rundt smitterenhold i de første månedene av pandemien i fjor.

– Det gikk fra det ene ytterpunktet til det andre. Fra ikke noe fokus på smitterenhold til det ekstreme. Uten at det var behov for det. Godt og hyppig renhold fungerer bra. I dag kan mye fjernes med en fuktig mikrofiberklut og litt rengjøringsmidler, forteller Mutch.

For ordens skyld: Smitterenhold er det renholdet som må gjøres der det er påvist smitte. Forebyggende renhold – eller forsterket renhold – er for eksempel å øke renholdet på utsatte kontaktflater som dørhåndtak, gelender og håndtakene på handlevogner i butikken, for å unngå eventuell smitte.

– Når du rengjør håndtakene på handlevogner er det viktig at du ikke tar med deg eventuell smitte fra en handlevogn til en annen. Da må renholderen bruke en fuktig mikrofiberklut med litt rengjøringsmidler, og bruke en ny flate på hver vogn. En klut kan brettes åtte ganger. Etter det må renholderne ta i bruk en ny klut, forklarer Mutch.

En renholder skal heller ikke ta med en brukt klut fra et rom til et annet, og renholdere som har med seg utstyr skal gjøre rent utstyret etter bedriftens rutiner mellom hvert oppdrag.

Ikke noe nytt

Mutch påpeker at smittevern og smitterenhold er ikke noe nytt for renholdsbransjen. Men det ble et nytt fokus på det i samfunnet da pandemien rammet i fjor.

– Renholdsbedrifter skal, sammen med verneombudet, ha foretatt en risikovurdering, som blant annet skal vurdere fare for smitte. Den skal blant annet inneholde tiltak som forebygger risiko, verneombudenes rolle og hvordan de ansatte informeres. Smitte er ikke noe nytt for bransjen, selv om covid-19 selvfølgelig var det, sier Mutch.

Årsrapporten trekker fram at krav om kartlegging, risikovurdering, opplæring og tiltak innenfor smittevern har aktualisert behovet for HMS-kunnskap og systematisk HMS-arbeid.

«Behovet for informasjon har vært stort og spørsmålene mange, men mange virksomheter har også gjort en god innsats med å tilegne seg den nødvendige kunnskapen. RVO erfarer imidlertid at det er store mangler i forhold til skriftligheten rundt dette. RVO har besøkt/vært i kontakt med virksomheter som ikke har noen skriftlige rutiner, men hvor det kommer fram i samtalen at de har gjort gode vurderinger og tiltak i praksis. En del virksomheter har gitt uttrykk for at de synes det er vanskelig å få på plass skriftlige rutiner», står det i rapporten.

Fått med deg denne? Renholder Solveig mistet først sønnen, så ektemannen: – At jeg ble aktiv i fagforeninga, reddet meg

Økte aktiviteten med hjemmekontor

En av oppgavene til de regionale verneombudene er å finne ikke-godkjente renholdsbedrifter.

I 2012 kom loven som sier at alle renholdsvirksomheter skal ha offentlig godkjenning fra Arbeidstilsynet for å kunne drive lovlig. For å bli godkjent skal bedriften dokumentere at den er tilknyttet en godkjent bedriftshelsetjeneste (BHT), at kravene til vernetjenesten er oppfylt, at alle ansatte har skriftlig arbeidskontrakt, at bedriften har yrkesskadeforsikring, og at bedriftene følger forskrift om allmenngjøring av tariffavtale.

Å finne disse bedriftene er rene detektiv-virksomheten. Å reise ut med håp om å treffe på noen av disse bedriftene er helt fåfengt. Jobben foregår foran PC-en. RVO-ene sjekker blant annet anbudstorget.no, mittanbud.no, finn.no, informasjonstavler i butikker og Brønnøysundregistrene, og de følger med på annonser for renhold på Facebook.

– Bare det å finne epost eller telefonnumre til disse bedriftene kan være en utfordring, forteller Mutch.

Da pandemien kom i fjor måtte de regionale verneombudene i renhold holde seg på hjemmekontor i tre måneder. De fikk tid til å lete etter disse bedriftene, og ta kontakt med dem. Det viser seg i tallene i årsrapporten fra RVO-ordningen. I region Øst, som Mutch sogner til, økte kontakt med ikke-godkjente renholdsbedrifter med 140 prosent. Fysiske bedriftsbesøk gikk ned med 14 prosent, mens samtaler med renholdere økte med 23 prosent.

På landsbasis økte kontakt med ikke-godkjente renholdsbedrifter med 85 prosent, fysiske bedriftsbesøk falt med 13 prosent, mens samtaler med renholdere økte med 31 prosent.

– Vi hadde veldig hektiske dager fra midten av mars til juni, selv om vi ikke fikk lov å være ute på oppsøkende virksomhet, konkluderer Mutch.

Aktuelt: Maskinfører ble sagt opp etter 13 år – får over en halv million i erstatning

Oppsøkende virksomhet

Fra juni i fjor har RVO-ene gjenopptatt utadrettet virksomhet. Og de har vært effektive.

– Da vi først kom ut, måtte vi utnytte tiden. Vi visste ikke hvor lenge vi fikk være ute. Det er viktig å komme seg ut. Ved å besøke arbeidsplassene får man se hvordan virkeligheten er ute, og samtidig være synlig for bedrifter, ansatte og deres verneombud, påpeker Mutch.

Mellom reisene har RVO-ene fortsatt hjemmekontor, og ute på bedriftsbesøk er smittevern i fokus. Både med veiledning om smittetiltak, men også egne tiltak for å unngå at RVO-ene blir smittet av Covid, eller smitter andre.

– Vi avtaler alltid møtet i forveien så bedriftene vet av kommer, vanligvis møter vi daglig leder og verneombudet. Vi utveksler ingen papirer, alt foregår digitalt. Alle bruker selvfølgelig munnbind og holder avstand, og vi bruker våtservietter med Antibac som vi tørker over alle flater vi kommer i kontakt med. Vi er aldri mer enn en person i bilen når vi reiser rundt. Hvis vi er to RVO-er på samme besøk, kjører vi hver vår bil.

Mutch forteller at noen bedrifter har bedt om at møter tas på Teams isteden. Men det er ofte ikke like bra kvalitet på de digitale møtene som de fysiske, særlig hvis det er språkproblemer.

– I noen bedrifter har de verken PC eller iPad, men alt foregår på telefonen. Det er ikke bare bare å lese delte dokumenter på en skjerm på telefonen, eller hvis de holder en handlingsplan foran kamera på telefonen.

Men hovedutfordringen er å komme i kontakt med bedriftene.

– Det er mange renholdsbedrifter som har veldig mye å gjøre om dagen, blant annet med å skaffe vikarer. Ikke fordi ansatte er smittet. Men mange av renholderne er unge kvinner, og det er de som er hjemme når barna er i karantene fra barnehagen eller skolen.

Aktuelt: Derfor er lavtlønte kvinner så viktig for LO

Mer digital bransje

Steve Mutch har vært regionalt verneombud i åtte år. Han observerer at renholdsbransjen er i en digital omveltning, og den startet før pandemien.

– Renholderne treffes ikke så ofte. Både personalmøter og opplæring foregår digitalt. Avviksregistreringer og timelister, alt foregår via telefonen.

Mutch peker også på at digitaliseringen ikke har nådd renholdsutstyret. Mens renholderne skal gjøre rent på kortere tid, har ikke renholdsmetodene endret seg vesentlig.

– Det er fortsatt mye vann og blandingsmopper i bruk. Når arbeidstiden blir kortere, burde det bli brukt mer effektive metoder. Det finnes bedre utstyr, men det koster.

Han tror det vil hjelpe på betaling for arbeidstiden når tariffnemnda samles i mai. De skal blant annet bestemme videreføring av allmenngjøringa av renholdsoverenskomsten. Arbeidsmandsforbundet har bedt om at betalt reisetid mellom oppdrag som følger rett etter hverandre i tid, også skal allmenngjøres. Det betyr at det blir lovpålagt å betale for reisetid mellom renholdsoppdrag.

Mutch synes også det virker som om flere har korrekt timelønn nå enn da han startet som RVO.

– Det virker som om flere følger den allmenngjorde lønna. Det virker å informere.

Han understreker at alt er ikke trist i renholdsbransjen.

– Det er mange bedrifter og verneombud som prøver å gjøre og gjør en god jobb, avslutter han.

Dyrere om du mister jobben: Pensjonsselskaper jekker opp gebyret for den som blir arbeidsledig