JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Innleie-tilsyn er ikke på plass før neste år, ifølge Hauglie

Tidligst 1. januar 2020 kan det komme på plass et regelverk som fører tilsyn med innleie.
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglig, Høyre og Arbeiderpartiets arbeidspolitiske talsperson, Arild Grande,

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglig, Høyre og Arbeiderpartiets arbeidspolitiske talsperson, Arild Grande,

Gorm Kallestad / NTB scanpix

helge@lomedia.no

Arbeiderpartiets Arild Grande mener det vil være helt ødeleggende for arbeidslivet.

– Innleide med dårlige arbeidsvilkår må gå rettens vei for å fremme sin sak, ettersom regjeringen har fjernet kollektiv søksmålsrett. Det vil ramme unge som står på terskelen til arbeidslivet og innleid utenlandske arbeidstakere som i praksis vil stå helt uten rettigheter, sier Arild Grande til FriFagbevegelse.

Tirsdag behandlet Stortinget et representantforslag fra Senterpartiet om en endring av arbeidsmiljøloven slik at Arbeidstilsynet får hjemmel til å håndheve lovforslag om innleie fra bemanningsforetak.

Det var under denne debatten Arild Grande utfordret arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) om når man kan forvente at Arbeidstilsynet kan få hjemmel til å føre tilsyn med det nyte regelverket på innleie.

Svaret var at det kan komme på plass 1. januar 2020.

– Det er nøyaktig ett år etter at regelverket trådte i kraft. Dette er et nytt signal. Det blir altså fritt fram for bemanningsbransjen i ett år, sier Arild Grande.

Les også: Hauglie måtte svare for femprosents-kontrakter i Stortinget

Historisk vedtak

Stortinget vedtok i juni i fjor betydelige innstramminger i adgangen til å bruke innleid arbeidskraft. En innstramming som innebærer at adgangen til innleie er forbeholdt virksomheter bundet av landsomfattende tariffavtale, og det skal gjøres en avtale med fagforening med innstillingsrett.

Statsminister Erna Solberg kalte det regjeringens største nederlag i fjor.

– Det var en historisk innstramming, i den forstand at det var første anledning siden regjeringsskiftet i 2013 at Stortinget tok affære på et område hvor det holdt på å bære helt galt av sted, og overkjørte en regjering som gang på gang nektet å gripe inn, mener Arild Grande.

Kristelig Folkeparti var med og dannet flertall for dette.

– Da var det egentlig flertall også for at det skal gis en hjemmel til Arbeidstilsynet om å føre tilsyn med det nye regelverket. For én ting er gode regler i arbeidslivet, men for at de reglene skal fungere, er de avhengige av at noen faktisk fører tilsyn med regelverket. Vi har aktører som helt bevisst går inn i dette markedet for å tjene lettjente penger. Også kriminelle aktører, mener Grande.

– Hvis man fra høyresiden hevder at det er rettsapparatet som skal ordne opp i disse sakene, er det en gåte for meg at ikke høyrepartiene samtidig erkjenner at det var et stort feilsteg å fjerne adgangen til kollektiv søksmålsrett. Det ville kunne ha gjort at disse arbeidstakerne faktisk kunne hatt en fagforening som tok deres sak i deres navn, slik at man ikke blir stående med lua i hånda.

– Saken illustrerer dessverre nok en gang at regjeringen har en lemfeldig omgang med hvordan de følger opp Stortingets vedtak, og – dessverre også nok en gang – at det blir arbeidstakerne som blir skadelidende. Vi skal i dag både prøve å stille Kristelig Folkeparti til ansvar for det de var med på i forrige runde, og prøve å presse på plass at vi kan få til tilsyn med regelverket, mener Grande.

Les også: Moxnes: – Bemanningsbransjen er som gift for den norske modellen

Ni av ti trives

Margret Hagerup (H) mener arbeidslivet skal være trygt og fleksibelt for arbeidstakere, gjennom seriøse arbeidsgivere og et velfungerende og effektivt trepartssamarbeid. Dette er grunnplanken i et godt samfunn, og det er avgjørende for et bærekraftig velferdssamfunn.

– Hvis vi kun skulle tolke norsk arbeidsliv ut fra mye av det som blir sagt i denne sal, ville vi sett et mørkt arbeidsliv. Sannheten er at ni av ti trives på jobben, men at det også finnes utfordringer og enkelte aktører som bryter regelverket. I alle bransjer og næringer kan vi finne de dårlige eksemplene, og vi er enige om at disse må tas. Det er viktig at regelendringene som ble gjort per 1. januar håndheves på en god måte, og en må se på tiltak for bedre kontroll og håndheving for å redusere ulovlig innleie. Dette arbeidet er vi allerede i gang med, men igjen ser vi at venstresiden vil foregripe en pågående prosess. I debatten er det sågar enkelte som etter knappe to måneder med nye regler har åpnet for at de vil forby bemanningsbransjen. Det mener Høyre er å foreskrive feil medisin, mener Hagerup.

– Høyre vil advare mot å stemme for representantforslagene som er fremmet i dag. Forslagene vil innebære en omfattende omlegging av Arbeidstilsynet, og hensynet til å ta en opplyst avgjørelse bør settes høyt. I tråd med utredningsinstruksen skal aktuelle tiltak utredes og vurderes, og det er også viktig å involvere partene i arbeidslivet, slik at de får fremmet sine synspunkter.

– Kjernen i den norske modellen er høy sysselsetting, velferd for alle og et organisert arbeidsliv. Tillit, dialog og samhandling er viktige elementer. La oss ikke nå ta snarveier om nødvendige og igangsatte prosesser. Igjen ser vi at departementet har satt i gang et arbeid. Igjen ser vi en venstreside som vil hoppe bukk over denne prosessen. Nå må vi bruke nødvendig tid til utredning og følge prosessen som er satt i gang, slik at vi ikke gir pasienten feil medisin, mener Hagerup.

Les også: Fellesforbundet-topp utelukker ikke landsmøtevedtak mot bemanningsbransjen

– Spesielt forslag

Hadde det ikke vært uparlamentarisk å si, hadde Erlend Wiborg (Frp) sagt at dette er et særdeles spesielt forslag.

– Flertallet vedtok så sent som i juni at regjeringen skulle utarbeide forslag til kontrollfunksjon for å kunne føre tilsyn, treffe vedtak og gi pålegg i virksomheter som benytter innleie og eventuelt bryter arbeidsmiljølovens nye bestemmelser. Likevel velger Senterpartiet å fremme et representantforslag om nettopp dette på nytt i desember, to måneder etter at Stortinget på nytt trådte sammen etter sommeren og vel vitende om at regjeringen både vil og skal komme med et slikt forslag så snart det er utredet, slik utredningsinstruksen krever.

Han mener det ikke kan ivære ukjent for Senterpartiet at en kontrollfunksjon krever utredning.

– Følgelig tar en slik prosess noe lengre tid. Det fremstår lite hensiktsmessig å fremme et forslag som ikke bidrar med noe annet enn å legge mer arbeid til både komité og regjering, når Stortinget allerede har pålagt regjeringen å komme tilbake med et forslag, mener Wiborg.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) synes det er smått utrolig å være vitne til denne saken.

– Man har fra Stortingets side for ni måneder siden sørget for helt nødvendige innstramminger i arbeidsmiljøloven knyttet til innleie av arbeidskraft. Situasjonen i det norske arbeidslivet er uholdbar, og det har vært helt nødvendig å foreta politiske grep, noe flertallet i denne saken har gjort bl.a. med endringer i arbeidsmiljøloven. Så opplever man en regjering som ikke har sørget for å ha fullt trykk på å få Stortingets vilje gjennomført i praksis ved at arbeidstilsynet blir gitt virkemiddel til å følge opp bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, mener Gjelsvik.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Følg oss på Facebook

Dette er en sak fra

Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse