Valg 2025
Karensåret førte til flere selvmord, mener AAP-aksjonen. Nå frykter de at regelen blir gjeninnført
Flere selvmord kan knyttes til at folk brått har mistet pengene fra Nav, mener Elisabeth Thoresen.
– Vi vet at loven har tatt liv, sier Elisabeth Thoresen.
Merete Holtan
Saken oppsummert
merete.holtan@lomedia.no
I 2018 innførte Solberg-regjeringen det såkalte karensåret.
Det innebar at Nav etter tre år stoppet arbeidsavklaringspengene (AAP) til de som fremdeles var syke og ikke ferdig avklart av Nav og helsevesen.
I karensåret ble disse stående helt uten inntekt fra Nav.
Elisabeth Thoresen, leder for AAP-aksjonen, har i flere år jobbet for å gi folk bedre vilkår i Nav.
Da loven om karens trådte i kraft i 2018, rant det inn meldinger i innboksen hennes:
«Jeg har mistet AAP-en. Hva skal jeg gjøre?»
– Vi vet at loven om karens har tatt liv, forteller Thoresen.
– AAP-mottakerne fikk smellen
Karensåret ble fjernet av Støre-regjeringen i 2022. Det protesterte Høyre på.
I sitt alternative budsjett for 2023 skrev partiet:
«Vi gjeninnfører karensåret for AAP-mottakere, som bidrar til at flere raskere får svar på om de skal i jobb eller uføretrygd.»
Det argumentet tror Elisabeth Thoresen ingenting på.
– Det er bare bullshit. Det handler om at Høyre vil spare penger. Karensåret fikk ikke flere ut i arbeid. Isteden havnet flere på uføretrygd.
Folk ble heller ikke raskere avklart, mener Thoresen, det var den enkelte AAP-mottaker som måtte ta smellen.
– Når folk ble tatt av karensåret, mistet de alt – også oppfølgingen og avklaringen. De ble kastet ut i et intet.
Mistet Nav-pengene uten varsel
Nylig møtte FriFagbevegelse «Maria», som fortalte om konsekvensene av karensåret.
Hun har levd de siste sju årene med de psykiske og fysiske arrene etter regelendringen.
– Jeg har stått mellom liv og død, og jeg er ikke i tvil om at det er karensåret som kastet meg ut i det.
Elisabeth Thoresen mener at «Maria» ikke er den eneste som fikk livet sitt ødelagt.
AAP-aksjonen har mottatt mange meldinger med personlige historier om karensåret.
I faktaboksen under kan du lese flere utdrag.
Flere historier fra karensåret
Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen har mottatt mange meldinger med personlige historier om karensåret. Her er noen utdrag:
«Sliter tyngre psykisk enn før karens. Isolerer og skjermer meg mye, fått sosial angst, er utrygg og føler meg mindreverdig, har vansker med tillit. Har tapt cirka to millioner kroner i karens på grunn av tvunget salg av bolig. Vanskelig å finne noe nytt jeg har råd til. Karensåret forverret utvilsomt både helse og økonomi. Håpet om med tid å klare å jobbe litt, ble knust.»
«Høsten 2018 stoppet plutselig utbetalingene av AAP uten varsel eller vedtak. Ble enig med saksbehandler om å sende inn uføresøknad for å få AAP under ventetid, men i februar var det stopp igjen, da uføresøknaden ble avslått. Dette førte til samlivsbrudd og jeg og barnet mitt levde på sosialhjelp i rundt åtte måneder til jeg fikk ny AAP. Uførepensjon fra KLP ble også redusert etter dette. Hele denne opplevelsen har fratatt meg all tillit. Jeg kaldsvetter hvis jeg får en melding fra Nav. Selv om jeg nå har fått innvilget uføretrygd, er jeg fortsatt urolig for at ytelsen skal bli redusert eller fjernet. Det har påvirket den psykiske helsen veldig negativt. Selv om man prøver å tenke positivt, vil uroen alltid ligge der. Det føles som om man har blitt utsatt for et unødvendig ondskapsfullt maktmisbruk.»
«Jeg var igjennom karensåret i slutten av 2018. Jeg holdt så vidt hodet over vannet, kjente at helsen ble mye verre, men behandlingen jeg var i måtte midlertidig stoppes på grunn av økonomi. Var heldig, hadde en psykolog som lot meg være i behandling gratis. Det reddet meg. Måtte søke sosialen for penger. Sosialhjelpen ble redusert fordi jeg hadde samboer og ansvar for faren min sitt dødsbo, men dette kunne ikke røres før alt var oppe og avgjort. Det siste halve året i karens måtte jeg leve på samboer og nær familie. Tungt å være avhengig av andre, gikk ofte sulten og la meg. Jeg ble enda mer nedkjørt fysisk og psykisk, og det med svært lite økonomi. Nå har jeg endelig fått uføretrygd, men det har tatt flere år å komme seg etter karensåret. Jeg unner ingen å være gjennom den grusomme tiden karensåret var for meg. Håper det aldri kommer tilbake igjen, for dette tar regelrett knekken på folk.»
«Jeg ble helt utslitt. Jeg ble 65 prosent ufør, men klarte ikke jobbe over lengre tid. I 2023 ble jeg 95 prosent ufør. Jobber nå litt på SATS når jeg har overskudd. Jeg er helt sikker på at jeg kunne stått mer i jobb i dag hvis jeg hadde fått rett oppfølging av Nav. Det å miste økonomisk trygghet og bruke all energi på dette, tappet meg helt. Jeg lå på sofaen i to år etter runden med karensår. Jeg burde fortelle min historie for å belyse, men vet ikke om jeg orker.»
– Hun er ikke et enkelttilfelle. Nav klarte ikke følge opp regelverket rundt karens den gangen. Mange mistet pengene over natten: Ikke fikk de varsel, ikke fikk de noe vedtak, de forsto ikke hva som var skjedd. Og når de ringte til Nav, fikk de ikke noe svar på de lokale Nav-kontorene.
– Fikk de ikke en melding om at AAP-en deres snart gikk ut?
– Nei. Og når vi tok opp dette med Nav, sa Nav at du må se på det siste vedtaket ditt, der står det en makstid. Men hvem er det som går rundt og tenker på dette? Hvor er oppfølgingen av AAP-mottakere? Den skal være tett og god. Her sviktet Nav grovt.
Thoresen legger til:
– Noen fikk vedtak før AAP-en ble stoppet. Men for altfor mange tusen gikk det uker og måneder før vedtaket kom. I denne perioden var de rettsløse: De hadde ikke noe vedtak å klage på.
– Menneskefiendtlig politikk
Thoresen har ingen forståelse for Høyres AAP-politikk.
– Det er en villet politikk, og det er en slem og brutal politikk. Loven om karens er direkte menneskefiendtlig, sier hun.
AAP-aksjonens leder etterlyser at partiet utreder konsekvensene karensåret får for folks helse.
– Folk ble sykere, de fikk tilleggsdiagnoser. De som ikke hadde hatt psykiske problemer fra før, fikk det i etterkant.
Thoresen stiller spørsmål ved om det er lov å innføre et karensår i AAP-ordningen.
– Det kan da ikke være lov å frata syke mennesker all inntekt over natten? Man blir jo kastet ut av hele folketrygden, som vi alle er pliktige medlemmer av, uten rettigheter.
Hun legger til:
– AAP er egentlig en helserelatert ytelse, men helse er nesten ikke nevnt i lovverket. Det er ordet resthelse vi må få inn i lovverket. Det er den, med en eventuell arbeidsevne som kan gi inntektsevne, vi må ta vare på.
Thoresen understreker også at loven om karens treffer skjevt.
– Den rammer først og fremst de som har et langt yrkesaktivt liv bak seg: De som er over 35 år, som har barn som bor hjemme og eier sin egen bolig. De står i en annen økonomisk situasjon, de har opparbeidet seg verdier og får ikke hjelp før de har kvittet seg med alle verdiene. De mister alt.
Høyre utelukker ikke endringer
Høyre har fått lese Elisabeth Thoresens kritikk.
Anna Molberg, som sitter i arbeids- og sosialkomiteen for Høyre på Stortinget, sier at partiet ikke utelukker endringer i dagens AAP-regelverk hvis de kommer i regjering.
– Målet med karensperioden var å få raskere avklaring og økt overgang til arbeid gjennom mer aktivitet og tett oppfølging i stønadsløpet. Forskning og erfaring viser at jo lengre en arbeidstaker blir stående utenfor arbeidslivet, jo mer øker sannsynligheten for å falle helt ut, sier hun.
Under kan du lese FriFagbevegelses spørsmål og hele svaret fra Molberg.
Dette svarer Høyre
Vi har stilt Høyre følgende spørsmål (noe forkortet):
– Vil Høyre gjeninnføre karensåret dersom partiet kommer i regjering til høsten? I tilfelle hvorfor?
Elisabeth Thoresen, leder for organisasjonen AAP-aksjonen, sier følgende om karensordningen:
• At folk ble sykere, og at flere tok livet sitt da ordningen ble innført.
• At loven ikke førte til at flere ble raskere avklart eller kom ut i arbeid, isteden gikk flere over på uføretrygd.
• At den egentlige grunnen til at Høyre vil ha regler om karensår, er for å tjene penger.
• At Høyres politikk i denne saken er «slem, brutal og menneskefiendtlig».
• At loven treffer skjevt og rammer dem som har et langt yrkesaktivt liv bak seg: «Dette er et overgrep».
– Vil dere kommentere disse påstandene?
– Thoresen etterlyser at Høyre foretar en utredning av konsekvensene karensåret fikk for folks helse. Er det aktuelt?
Anna Molberg, som sitter i arbeids- og sosialkomiteen for Høyre på Stortinget, svarer dette:
– Høyre utelukker ikke behov for endringer i dagens AAP-regelverk. Vi har allerede sagt at vi vil gjennomføre en helhetlig reform av ytelsene, blant annet ved å gjennomgå alle inntektssikringsordninger for å sikre at det lønner seg å jobbe for dem som kombinerer sosiale ytelser med arbeidsinntekt, og at det blir enklere å gå fra ytelser til arbeid og lønn.
– Målet med karensperioden var å få raskere avklaring og økt overgang til arbeid gjennom mer aktivitet og tett oppfølging i stønadsløpet.
– Forskning og erfaring viser at jo lengre en arbeidstaker bli stående utenfor arbeidslivet, jo mer øker sannsynligheten for å falle helt ut. I en tid der mangel på arbeidskraft stor, er det svært uheldig å innrette ordninger og ytelser på en måte som ikke oppfordrer til å rask avklaring.
– Vi vil ha færre unge mennesker på uføretrygd og AAP. Derfor vil vi ha en ytelse som er mer arbeidsorientert og som skal utbetales i kombinasjon med mer oppfølging og arbeidstrening slik at flere finner sin plass i arbeidslivet og ikke blir parkert på passive ytelser.
Nav: – Ikke god nok informasjon
FriFagbevegelse har også vist Nav kritikken fra Elisabeth Thoresen. Avdelingsdirektør Kristian Munthe sier dette til påstanden om at varslene kom for sent:
– Vi erkjenner at vi ikke nådde ut med god nok informasjon til de som nærmet seg slutten på sin AAP-periode.
Resten av spørsmålene, og Navs svar, kan du lese under.
LES OGSÅ: Nav stoppet pengene til «Maria» uten varsel. Så ble hun innlagt på psykiatrisk
Dette svarer Nav
– Elisabeth Thoresen kritiserer Nav for ikke å varsle og gi folk et vedtak. Hun mener at mange ble rettsløse når de havnet i karens. Hva sier dere til det?
– Vi erkjenner at vi ikke nådde ut med god nok informasjon til de som nærmet seg slutten på sin AAP-periode.
– Thoresen sier at ikke flere ble avklart raskere eller kom seg ut i arbeid av loven om karens. Isteden gikk flere over på uføretrygd. Er det riktig?
– Både ja og nei. Vi ser at det i perioden etter 2018 har vært en økning i overgangen til uføretrygd, men vi ser samtidig antydninger til at flere har kommet i arbeid. Overgangen til arbeid er derimot mindre påfallende, og preget av mer usikkerhet.
Nav utdyper:
– Regelverket for AAP ble endret i juli 2022 da karensåret ble fjernet og muligheten for forlengelse utover tre år ble større. I en analyse gjort av Nav ser vi at antall med overgang fra AAP til uføretrygd går ned, mens andelen med arbeidstilknytning er høyere. Om dette faktisk skyldes regelverksendringene, er ikke undersøkt.
– Thoresen etterlyser at det blir gjort en utredning av konsekvensene karensåret hadde på folks helse. Er det blitt gjort det?
– Det er ikke blitt gjort noen utredninger på hvordan karensåret har påvirket folks helse spesifikt, men vi har flere andre relevante analyser.
– Thoresen stiller til slutt spørsmål ved om det kan være lov å «frata syke mennesker all inntekt over natten». Er det lov, eller ikke lov?
– Nav fratar ikke en ytelse over natten. De aller fleste ytelser er gitt med en bestemt varighet. Når det gjelder AAP, så er dette en ytelse man får i opptil ett år av gangen. Det er opplyst i vedtaket hvor lenge du vil få AAP. Når AAP-perioden nærmer seg slutten, vil varigheten forlenges så lenge du har rett til AAP. Du trenger ikke søke. Vi vurderer om du har rett til AAP og om du kan få forlengelse utover makstiden på tre år. Trenger vi opplysninger, tar vi kontakt.
Elisabeth Thoresen kommenterer Navs svar slik:
– I svaret fra Nav ser vi at det er arbeidslinjen som rår. Men AAP-mottakere er ikke arbeidssøkere, de har nedsatt arbeidsevne og trenger helsehjelp – særlig den gruppen som har et langt yrkesaktiv liv bak seg.
Valg 2025 | Stikktittel

Dette er en sak fra
Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.

Nå: 0 stillingsannonser