Nasjonal transportplan
LO ber Stortinget vurdere krav om tariffavtaler på statlige samferdselsprosjekter
Fra 2025 til 2036 planlegger regjeringen å bruke 1308 milliarder kroner på samferdsel. Under gårsdagens høring ba LOs samferdselskomite Stortinget om å vurdere å innføre krav om tariffavtaler i anbudene.
Siri Hardeland
ane.borrud@lomedia.no
22. mars presenterte regjeringen forslag til Nasjonal Transportplan (NTP) for 2025 til 2036. Kort oppsummert er det mer til drift og vedlikehold, samtidig med at flere store prosjekter får rødt lys.
Eller som regjeringen formulerer det i en pressemelding:
«Å ta vare på det vi har, utbedre der vi kan og bygge nytt der vi må er regjeringas hovedstrategi for transportpolitikken og for riksvegnettet».
Høl i hus hvis ikke
I går var LOs samferdselspolitiske utvalg på Stortinget og ga sine innspill da transport- og kommunikasjonskomitéen hadde høring om transportplanen.
Der ba LO Stortinget se til erfaringene fra Trøndelag fylkeskommune, der det ble innførte krav om tariffavtaler for drift og vedlikehold av vei i 2021.
– Vi mener dette vil være et viktig tiltak som gjør at det lønner seg å være seriøs, sier Brede Edvardsen.
Han er leder av LOs samferdselspolitiske utvalg og leder i Arbeidsmandsforbundet, LO-forbundet som blant annet organiserer arbeidsfolk som bygger og vedlikeholder veiene i Norge.
Brede Edvardsen, leder i Arbeidsmandsforbundet og leder av LOs samferdspolitiske komité
Jan-Erik Østlie
Edvardsen er fullt innforstått med at det er motstemmer som sier at det er i strid med EØS-avtalen å stille krav om tariffavtale i offentlige anbud. Men han er ikke bekymret. Arbeidsmandsforbundet er medlem i den internasjonale fagforeningen UNI Global Union, og den har tatt opp spørsmålet med EU-kommisjonen.
– Svaret vi har fått er at så lenge alle har anledning til å tegne tariffavtale, så kan dette stilles som krav.
Og så lenge det ikke finnes noen dommer som sier at det er forbudt å stille krav om tariffavtale, så bør det gjøres.
– Det er tariffavtalene som regulerer arbeidsvilkårene til dem som skal gjøre jobben. Det er helt høl i hue at det ikke skal være lov å sette krav om det i offentlig anbud. Alternativet er at de seriøse med tariffavtale blir utkonkurrert på pris, understreker han.
Viktig å holde trykket oppe
40 prosent av pengene i forslaget til ny NTP, 494 milliarder kroner, er satt av til drift og vedlikehold. Samtidig gir regjeringen rødt lys for flere store samferdselsprosjekt som tidligere har vært inne i NTP. I alle fall fram til 2036.
– Vi har valgt å skyve på noen store prosjekt som koster svært mye, for å frigjøre handlingsrom til flere prosjekt i heile landet. Dette er med på å legge til rette for levende lokalmiljø og lønnsame arbeidsplasser, sier Nygård i en pressemelding.
– Vi er i utgangspunktet ikke så glade for at de store prosjektene er lagt på is, men vi vet at drift og vedlikehold har blitt nedprioritert for lenge. Og det er viktig å ta vare på det vi har, kommenterer Edvardsen.
Han understreker at forslaget til ny NTP ikke er en spareplan, men at ressursene blir omdirigert.
– Den nye NTPen vil ikke føre til mindre aktivitet innen anlegg, og det er bra. Bygge- og anleggsbransjen er viktig for sysselsettingen, og når det ikke går så bra i bygg, er det viktig å holde trykket oppe i anlegg, sier han.
Vil endre organiseringen
Men vel så viktig under høringen i går for LO, var å få fram at organiseringen av samferdselssektoren må endres.
I dag er det to statlige byggherrer innen vei: Statens vegvesen og Nye Veier. Nye Veier ble opprettet under Erna Solbergs første regjeringsperiode, og har vært omdiskutert.
I regjeringsplattformen sa Ap og Sp at de ville se på organiseringen av veisektoren her til lands, noe som ga håp til dem som ikke ville ha Nye Veier.
Rett før jul kom en rapport utført på oppdrag fra samferdselsdepartementet, som regjeringen tok med i sitt videre arbeid, som det heter. Og konklusjonen kom i Nasjonal Transportplan: Nye Veier skal være med videre.
Det synes ikke LO er en god idé.
– Det er altfor mange aktører innen vei. Fagmiljøet i Statens vegvesen har blitt altfor oppsplittet etter 2020, og det bekymrer oss, sier Edvardsen.
Han mener Norge ikke er så stort at landet trenger to statlige veiselskap, og at ansvaret for fylkesveiene bør tilbake til staten.
– 80 prosent av veinettet og nesten 50 prosent av trafikkarbeidet ligger nå hos fylkene, og er ikke en del av Nasjonal Transportplan. Det er ikke bra.
Nå er det ikke sånn at alt var bedre i gamle dager, og at det er tilbake dit han vil.
– Arbeidsmandsforbundet var veldig negative til opprettelsen av Nye Veier. Men vi ser at mye fungerer bra der. Derfor må vi ta med alle de positive erfaringer fra Nye Veier inn i én ny statlig byggherre innen vei, understreker han.
Dette er en sak fra
Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.