I 2018 kom nye og skjerpede krav til utdanning for vektere.
Ole Palmstrøm
Vekter
Mange vektere må godkjennes på nytt før januar. Stryker de på eksamen, står de uten jobb
Før 1. januar 2023 må mange vektere bestå en ny eksamen for å kunne fortsette i jobben. Flere i bransjen mener at de skjerpede kravene til utdanning har gjort det vanskelig å få tak i vektere.
merete.holtan@lomedia.no
Det var i 2018 at regelverket for å bli godkjent som vekter ble endret.
Fra før var det to utdanningsløp som kunne gi deg lov til å jobbe i yrket. Den ene var sikkerhetsfaget, som tilbys i videregående skole og gir fagbrev.
Det andre var en kortere utdanning som tilbys ute i vaktselskapene. Denne kalles grunnutdanning og er et absolutt krav for å kunne jobbe som vekter.
Det er kravene til grunnutdanningen som ble endret for fem år siden. Før 2018 besto denne av et 15 timers introkurs før du gikk ut i betalt praksis og avsluttet med eksamen.
Fra 2018 ble det totale antall timer med teori og praksis utvidet. Kursperioden ble på fire uker, og den enkelte kan ikke begynne å jobbe før alt er unnagjort og eksamen er bestått.
Dette mener flere vektere er blitt et problem for rekrutteringen i en bransje som sliter med å få tak i vektere.
Studentene faller fra
Dan Christian Torres Legaspi er vekter for Securitas og regiontillitsvalgt i Oslo og Akershus.
Han oppfatter at kollegaene synes det er bra med en skjerpet grunnutdanning, men savner muligheten til å begynne å jobbe underveis i kurset og på den måten tjene penger fra start.
Vaktbransjen tiltrekker seg nemlig studenter som vil ha vakter på si. Men mange studenter har ikke råd til å gå fire uker på fulltidskurs uten lønn, og klarer ikke å ta kurset ved siden av studiene.
Den tillitsvalgte Securitas-vekteren tror derfor at det skjerpede utdanningskravet har slått negativt ut for rekrutteringen til bransjen.
– Vi begynte å se den utviklingen for et par år siden, sier han.
Kravene til vekterutdanning slår både negativt og positivt ut for bransjen, mener Securitas-vekter Dan Christian Torres Legaspi.
Ole Palmstrøm
Må bestå ny eksamen
I 2018 kom det også et krav om at alle vektere må godkjennes på nytt hvert fjerde år – kunnskapen skal være fersk. Den oppdaterte godkjenningen innebærer et ukeskurs og en ny eksamen hvor hele grunnutdanningen er pensum.
Blir ikke eksamen bestått etter to forsøk, må vekteren ta hele kurset på nytt.
Det betyr at flere vektere i disse dager må består en ny eksamen for å fortsette i jobb i 2023.
– Pensjonerer seg for å slippe kurs
Når det gjelder regodkjenningen, er Torres Legaspi positiv.
Han mener det er nødvendig å oppdatere kunnskap hvert fjerde år, da lover regler og samfunn forandrer seg. Dessuten står vaktselskapene selv for kostnaden forbundet med oppfriskningskurset.
Den tillitsvalgte ser likevel at en del eldre arbeidstakere velger å gi seg som vektere – eller pensjonere seg tidligere – for å slippe å ta eksamen på nytt etter så mange år i yrket.
Når det gjelder yngre vektere, ser Securitas-vekteren at det er mange som velger å ta fagbrev istedenfor å ta regodkjenning.
Reglene er nemlig slik at du etter fem år som heltidsansatt vekter, kan gå opp som privatist og ta fagbrev. Med dette i lomma slipper du å ta eksamen på nytt hvert fjerde år – det holder med et nettkurs hvor pensum gjennomgås.
Torres Legaspi valgte selv å ta fagbrev for noe år siden, og synes det er en god ting at mange blir fagarbeidere. Den tillitsvalgte tror ikke ordningen med ny godkjenning hvert fjerde år spenner bein for bransjen.
– Det er grunnutdanningen som skaper problemer for rekrutteringen, sier han.
Mye delt: Her er de nye satsene for kjøregodtgjørelse
Studentene faller fra
Kim Hæggernæs, vekter for Securitas i Bergen, er også bekymret for rekrutteringen til bransjen.
Overfor Arbeidsmanden presiserer Hæggernæs at han er glad for at utdanningen er blitt mer solid, men at bransjen hadde trengt mer tid til å omstille seg de nye kravene. I likhet med Dan Christian Torres Legaspi mener vekteren at terskelen inn i bransjen er blitt høyere for studenter.
– En student som skal jobbe som vekter annenhver helg, har kanskje ikke lyst til å ta et flere uker langt kurs og eksamen før vedkommende kan begynne å jobbe.
Kim Hæggernæs mener at de skjerpede kravene allerede har tappet vaktselskapene for folk. Nå som mange må godkjennes på nytt, frykter han at enda flere faller fra.
Kim Hæggernæs, vekter for Securitas i Bergen, er også bekymret for rekrutteringen til bransjen.
Privat
– Pandemien har skylda
Kjell Frode Vik, administrerende direktør i Avarn Security, tror ikke de endrede kravene til utdanning er hovedårsaken til at vaktselskapene nå mangler arbeidskraft.
Han mener det har med pandemien å gjøre, som har hindret flyt av arbeidskraft over landegrensene.
– Mange reiste til hjemlandene sine under pandemien og ble der, eller fant andre yrker. Det er større konkurranse om arbeidstakerne i Norge nå enn tidligere, sier Avarn Security-direktøren.
Han mener at vaktselskapene må tåle at en tøffere utdanning gjør det vanskeligere å få tak i folk, og at det tar lengre tid å få dem ut i arbeid. Kjell Frode Vik forteller at Avarn Security jobber målrettet med å gjøre seg attraktive som arbeidsgiver.
Når det gjelder regodkjenningen av vektere som allerede er ansatt, betaler selskapet i de fleste tilfeller denne.
– Vi har sett at det er noen som ikke ønsker å ta denne før nyttår. Men det er snakk om enkelttilfeller og er ikke noe problem på gruppenivå, sier Vik.
Vil ha enda strengere krav
Norsk Arbeidsmandsforbund, som organiserer vekterne, har selv vært en pådriver for å skjerpe kravene i arbeidstakernes utdanning. Forbundet mener det hever statusen til vekterne og gjør sikkerheten bedre både for dem og publikum der ute.
Det samme mener Avarn Security-direktøren.
– Vi etterlyste denne innstrammingen i regelverket lenge før den kom, og mener at krav til utdanning løfter bransjen og gir den mer status, sier Kjell Frode Vik.
Han er også leder i næringsutvalget i arbeidsgivernes bransjeforening NHO Service og Handel. I den rollen jobber han for å få enda høyere krav til utdanningsnivået i bransjen. Vik vil at offentlige aktører som kjøper tjenester av et vaktselskap skal kreve at et visst antall av de ansatte har fagbrev.
– I dag stilles det krav om at det innleide vaktselskapet har et visst antall lærlinger. Det samme burde gjelder fagarbeidere, mener Vik.
Arbeidsmanden har også spurt Securitas om hva de synes om det nye utdanningsløpet fra 2018.
Vaktselskapet har ikke svart på våre henvendelser.
Mye lest: Lønnsoppgjøret til Vigdis forsvant i en sky av økte priser
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Kathrine Geard