Camilla Yndestad

camilla.yndestad@lomedia.no

Byggestart for skipstunnelen på Stad er etter planen satt til 2024. Når tunnelen en gang står ferdig, vil den være den første i sitt slag i verden.

Det 1,7 kilometer lange hullet i fjellet skal sikre en tryggere seilas forbi det som blir regnet for Norges farligste farvann.

I høst skal anbudet etter planen ut, og leder i Arbeidsmandsforbundet (NAF), Anita Johansen, er tydelig på hvem hun mener bør få oppdraget:

 – Dette er nybrottsarbeid. Det er en tunnel, men grunnforholdene i Norge er det de norske entreprenørene som kan best, sier hun.

Forbundsleder i Norsk Arbeidsmandsforbund, Anita Johansen.

Ole Palmstrøm

Johansen mener at selve innretningen på anbudet må være sånn at norske entreprenører har mulighet til å nå fram i konkurransen.

Hun har allerede gitt beskjed til Kystverket om at hun forventer en særstilling for de norske her.

– Dette er et kjempestort prestisjeprosjekt. Det vil være et nederlag om Stad skipstunnel går til utenlandske entreprenører, om de skal bygge verdens første skipstunnel i Norge – for norske skattepenger, sier hun.

Les mer: Utsetter byggestart for verdens første skipstunnel

– Vi kan skape arbeidsplasser

Anita Johansen får støtte fra ordfører i Vanylven, Lena Landsverk Sande.

Vanylven er en av de kommunene som vil merke ringvirkningene fra tunnelbyggingen mest, og nå håper ordføreren på flere lokale arbeidsplasser og folkevekst.

 – Det er klart vi kan skape arbeidsplasser om det kommer folk fra både Norge og Kina, men vi tror at det ligger en helt annen mulighet for å skape en framtid om det er norske arbeidere som kommer, sier hun.

Sande har kommet med et innspill til Kystverket om at miljøvennlige løsninger bør være en del av anbudet. Dette er et område hun tror flere norske bedrifter har kommet lenger med, sammenlignet med andre land.

– Vi ønsker å bygge et lokalsamfunn, men også fagmiljø lokalt og nasjonalt. Det har aldri tidligere blitt bygd en skipstunnel. At den kunnskapen skal sitte i norske hoder, det hadde vært en stor gevinst, sier hun.

Ordfører i Vanylven, Lena Landsverk Sande (V).

Celina Christoffersen, Venstre

Ordføreren forteller at kommunen i flere år allerede har holdt på å regulere sentrum i Vanylven for å kunne sette opp flere boliger. De ønsker å skape liv i kommunen, og har nå rigget seg sånn at de kan bidra etter ønske fra dem som kommer.

Sande er likevel klar på at det overordnede målet først og fremst er å få tunnelen bygget sånn at den kan skape forutsigbarhet for dem som jobber til sjøs.

Anita Johansen sier seg enig:

 – Vi har medlemmer i Kystverket, og dette handler også om sikkerheten til skipstrafikken. Stadhavet er det farligste farvannet vi har langs kysten i Norge, sier hun.

Mye lest: Eirik har fått nok av underbemanning på ferja: – Jeg orker ikke mer stress og press

Stor interesse

Ifølge prosjektleder for Stad skipstunnel i Kystverket, Terje Skjeppestad, er det nå spesielt viktig å planlegge anbudsutlysningen i detalj.

Skjeppestad har forståelse for forbundsleder Johansens ståsted om at anbudet bør gå til norske entreprenører, men legger vekt på at Kystverket har en annen rolle oppi det hele.

 – Vi forholder oss til enhver tid til gjeldende anbudsregelverk, og synes generelt at det er en stor fordel at det er stor interesse og bred konkurranse for prosjektet. Jo flere interessenter, jo bedre tilbud forventer vi – både når det gjelder kvalitet og pris, sier han.

Kystverket/Multiconsult/Link Arkitektur

Skjeppestad har tidligere uttalt til Arbeidsmanden at Kystverket ønsker en totalentreprise som tar ansvar for absolutt hele jobben – alt fra tunneldrift, tekniske løsninger, systemer, installasjoner, testing og igangkjøring av hele tunnelen.

Han forteller at utenlandske entreprenører blir håndtert på lik linje og stilt samme krav til som de norske, og at de opplever at en eventuell utenlandsk hovedentreprenør ikke vil gjøre alt på egen hånd.

 – De utenlandske aktørene som vi har snakket med ser for seg et tett samarbeid med norske entreprenører og leverandører, sier han.

– Men er det ikke de norske entreprenørene som kan grunnforholdene best?

– Det mener vi er en udokumentert «myte». I Norge har vi en måte å drive tunneler på, som er godt dokumentert, mens utenlandske aktører kan ha andre metoder. Om norske aktører mener å ha et fortrinn her, må de «ta eierskap til grunnforholdene» og dokumentere sin kompetanse, kvalitet og gode risikostyring i anbudstilbudene sine, sier Skjeppestad.

Les mer: Norge skriker etter flere sjøfolk. Selv uten erfaring har Nicolai fått jobb på skip