Camilla Yndestad

camilla.yndestad@lomedia.no

– Endelig! Etter mange års masing og kamp, kjennes det veldig bra at loven endelig er på plass, sier Svein Jonny Albrigtsen.

Han er leder av LO Svalbard, og har god grunn til å være fornøyd om dagen:

Fredag 28. mars ble nemlig allmenngjøringsloven vedtatt. Den vil bli gjort gjeldende for øygruppen 1. juli i år.

Albrigtsen har i flere år jobbet for bedre lønnsvilkår for de utenlandske arbeidstakerne på Svalbard. Blant de utsatte bransjene, er renhold – hvor arbeidstakerne er organisert i Norsk Arbeidsmandsforbund.

Men selv om rammeverket nå er plass, gjenstår selve jobben.

For: De ni bransjene som er allmenngjort på fastlandet, gjelder ikke automatisk på Svalbard.

Som på fastlandet, må Arbeidsmandsforbundet nemlig dokumentere at utenlandske renholdere på Svalbard har lønn- og arbeidsvilkår under tariff.

Denne dokumentasjonen sendes til tariffnemnda sammen med en begjæring om å allmenngjøre deler av overenskomsten.

– De som jobber i bransjer der tariffen blir allmenngjort, vil få en garantert minstelønn. Det betyr mye, sier Albrigtsen.

Kan være til god hjelp

I utgangspunktet er lønningene i Norge bestemt gjennom tariffavtaler, og ikke lovverket.

Hvis du jobber i en bedrift uten tariffavtale, og får lønn under lønnsnivået i tariffavtalen, så er ikke det forbudt.

Men når deler av en tariffavtale – deriblant lønn – blir allmenngjort, betyr det at bestemmelsene blir gjort om til lov. Denne loven gjelder da for alle, uansett om de har tariffavtale eller ikke.

Dersom du er ansatt i en bedrift uten tariffavtale og står i fare for å bli utnyttet av arbeidsgiver, kan allmenngjøringsloven derfor være til god hjelp.

Forslaget om å gjøre loven gjeldende på Svalbard ble sendt ut på høring med frist 18. mars 2021.

I fjor ble det kjent at regjeringen ville gjøre loven gjeldende på Svalbard, og arbeidsminister Tonje Brenna ga Svein Jonny Albrigtsen mye av æren for dette.

– Svein Jonny, sammen LO på Svalbard og Longyearbyen lokalstyre, skal ha brorparten av æren for at dette nå blir gjennomført. De har vært veldig gode til å vise hvorfor det er behov for denne lovendringen, sa arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna i et intervju med Arbeidsmanden.

Leder av LO Svalbard, Svein Jonny Albrigtsen.

Sissel M. Rasmussen

Næringslivet har endret seg

På fastlandet i Norge trådte allmenngjøringsloven i kraft i 1994. På den tiden var de fleste arbeidstakerne på Svalbard tilknyttet gruvedriften eller ansatte i offentlige virksomheter – og dermed dekket av tariffavtale.

Av den grunn ble det ikke sett på som nødvendig å gjøre loven gjeldende på øygruppen.

Siden da, har næringslivet endret seg. Ansatte innenfor byggevirksomhet, hotell- og restaurantbransjen og renholdsbransjen har økt, og det er mange flere utlendinger som jobber på Svalbard.

Arbeidslivet preges også av mange sesongbaserte virksomheter, der lønns- og arbeidsvilkår ikke nødvendigvis er de samme som på fastlandet.

Dette er en utvikling som både Sysselmesteren og Arbeidstilsynet har uttrykt bekymring for, og som det nå vil være mulig å gjøre noe med, med allmenngjøringsloven på plass.

Nye jobber: Caleb valgte Svalbard på grunn av norske arbeidsforhold

Vanskelig å følge opp Barnetsburg

Allmenngjøringsloven har nå blitt gjort gjeldende for hele Svalbard, inkludert de russiske bosetningene i Barentsburg og Pyramiden.

Regjeringen vil imidlertid foreta en nærmere vurdering av om ikrafttredelsen av loven bør utsettes for deler av øygruppen, fordi Arbeidstilsynet mener det kan bli vanskelig å følge opp etterlevelsen av loven i Barentsburg.

Svein Jonny Albrigtsen sier seg enig i det siste:

– Det er klart det vil bli vanskeligere der. De har et annet lønnsnivå som følger russisk standard, sier han.