ANE BØRRUD (tekst)

ane.borrud@lomedia.no

Vi vil ikke vaske husene våre selv. I dag betaler omlag 1 av 10 husstander for at andre skal ta husvasken, og andelen øker. Ingen vet hvor stort markedet egentlig er; hvor mange milliarder som omsettes eller hvor mange renholdere som jobber i private husstander. Det vi vet er at store deler av markedet er svart. Men hvor stor del av markedet som er svart finnes det heller ikke svar på. Det er stort sprik i anslagene, fra at 20 prosent til 97 prosent kjøper svarte renhold.

– Vår anbefaling er at det burde forskes mer på dette, og få fram reelle tall, sa Morten Hatling, forsker i forskningsinstituttet SINTEF, da han presenterte rapporten «Status og tiltak for bedre forhold i forbrukermarkedet for renhold» tirsdag 28. februar.

Rapporten er laget på oppdrag fra bransjeprogrammet for renhold, som består av representanter fra Norsk Arbeidsmandsforbund, NHO Service, Hovedorganisasjonen Virke, Arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, KS og Arbeidstilsynet.

Fikk du med deg denne? Så mye høyere lønn har fagorganiserte

Prisen avgjørende

Rapporten viser at hovedgruppen som kjøper husvask er velstående, middelaldrende uten hjemmeværende barn, og at prisen er den viktigste grunnen for å kjøpe svarte tjenester.

Skal du betale det det koster å ha en renholdsbedrift i hjemmet ditt som betaler arbeidsgiveravgift og moms, der de ansatte får den lovbestemte lønna, betaler skatt, får pensjonspoeng og har rett til ferie og sykedager, bør du minst betale rundt 500 kroner i timen. Mens prisen på det svarte markedet ligger mellom 150 og 300 kroner i timen.

Les også: Hvis lovlig husvask er tre ganger så dyrt som ulovlig, er det ikke fordi renholderne håver inn. Men fordi både de og du og fellesskapet får den tryggheten man betaler for.

Elendig arbeidsvilkår

Større seriøse renholdsbedrifter er så og si fraværende i den private delen av renholdsmarkedet. Flere informanter sier at markedet er ødelagt for seriøse bedrifter. Det er altfor mange useriøse som tilbyr sine tjenester, og for mange som kjøper tjenester av useriøse.

Bransjen er preget av mange enkeltmannsforetak. På landsbasis opprettes det – og legges ned – om lag 1000 enkeltmannsforetak innen renhold hvert år.

En stor del av renholderne jobber deltid, det er harde effektivitetskrav, mye alenearbeid, nesten ingen fagorganiserte, og majoriteten er innvandrere. Mange har dårlige språkkunnskaper utover morsmål, og begrensede lese- og skriveferdigheter. Det er en bransje der de ansatte har liten innsikt i norske lover og regler, og mange får informasjon via nettverk som enten er basert på etnisitet eller religion.

Det er en bransje basert på muntlige avtaler med kundene, der nesten ingen har kontrakter eller avtale. Ingen får betalt for reisetid eller betaling ved sykdom. Og veldig få får feriepenger.

– Men uansett hvor dårlige arbeidsvilkår de har her, var vilkårene i hjemlandet enda verre. Hvis alternativet er å gå til myndighetene og risikere å bli hjemsendt til enda verre vilkår, så gjorde de ikke det, påpeker Hatling.

Han understreker også at arbeidsvilkårene ikke nødvendigvis er noe verre for dem som jobber svart enn dem som jobber hvitt.

Morten Hatling, forsker ved SINTEF, la fram rapporten "Status og tiltak for bedre forhold i forbrukermarkedet for renhold".

Torgny Hasås

Hvitt kan være grått

Men heller ikke husstander som kjøper hvite renholdstjenester kan være sikre på at virksomheten de leier inn driver lovlig. Renholdsverden er ikke bare svart eller hvit. Den kan være grå. Selv om papirene er i orden, betyr det ikke at virksomheten driver lovlig.

– Selskap som er lovlig registrert kan ha en del av arbeidet hvitt, resten svart. Den regulære arbeidstiden kan være hvit, mens overtid er svart. Kreativiteten er stor, påpeker Hatling.

Lov å kjøpe av ulovlige bedrifter

I 2012 kom godkjenningsordningen for renholdsbedrifter. Skal du drive renholdsvirksomhet her til lands, skal bedriften din godkjennes av Arbeidstilsynet. For å bli godkjent må virksomheten dokumentere at den er tilknyttet godkjent bedriftshelsetjeneste, oppfyller kravene til vernetjenesten, har skriftlige arbeidsavtaler for alle grupper av ansatte i tråd med arbeidsmiljølovens krav, oppfyller kravene i forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for renholdsvirksomheter og har en ordning som sikrer arbeidstakerne økonomisk kompensasjon i tilfelle yrkesskade.

Kjøp av renholdstjenester er kun tillatt fra virksomhet som er registrert i Arbeidstilsynets register. Men: Dette gjelder ikke for forbruker som kjøper renholdstjeneste til privat bruk. Mens renholdsvirksomheten på sin side skal være godkjent for å kunne vaske i private hjem.

Forbud, kontroll og straff

Bestillingen fra bransjeprogrammet i renhold til SINTEF var todelt. For det første skulle instituttet kartlegge status og sentrale utviklingstrekk i den hvite og svarte dele av forbrukermarkedet. Dernest foreslå tiltak som kan bidra til bedre arbeidsvilkår og begrense svart arbeid.

I rapporten foreslås både gulrot og pisk. Det bør bli enklere å kjøpe renhold hvitt, og ifølge SINTEF bør det offentlige opprette en portal for kunder som ønsker å kjøpe hvite renholdstjenester, en portal som er enkel å bruke.

Men for dem som fortsatt ikke foretrekker å kjøpe hvitt renhold, skal pisken fram. For det første må det bli forbudt å kjøpe renhold fra firma som ikke er godkjent av Arbeidstilsynet. For det andre må antall kontroller med hjemmevaskemarkedet økes. Samtidig må det følge en straff dersom myndighetene finner at du har kjøpt forbudte renholdstjenester i hjemmet.

Forskningen stadfester tilstanden

Forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Brede Edvardsen, er fornøyd med SINTEFS rapport.

– Vi har sagt dette i årevis. Nå har SINTEF slått fast det samme som oss, sier han.

Edvardsen mener at forholdene som er avdekket i rapporten like mye gjelder i proffmarkedet i renholdsbransjen, det vil si den delen av renholdsbransjen som har bedriftskunder.

– Vi opplever at hele bransjen er sånn; at deler er svart, og at det er et grått marked. Det er godkjente renholdsfirma som bruker underleverandører som ikke er godkjent. Dette med etniske nettverk. Det er ingen stor forskjell mellom renhold i private hjem og renhold i bedrifter.

Selv om konklusjonene i kartleggingen og utviklingstrekk i bransjen er nedslående lesning, er han glad for at det kommer på bordet.

– Det er få som skjønner hvordan situasjonen i renholdsbransjen er. Nå har vi fått en rapport som forteller noe om det, sier han.

Brede Edvardsen støtter forbud mot bruk av renholdsbedrifter som ikke er godkjent av Arbeidstilsynet ved hjemmevask.

Sissel M. Rasmussen

Ønsker mer forskning

Edvardsen støtter SINTEFs i at det bør forskes mer på renholdsbransjen.

– Det man trenger er mer kunnskap. Rapporten er lett å plukke fra hverandre. Det er få antall intervjuobjekter, og resultatet er ikke statistisk holdbar. Selv om jeg er ganske sikker på at de har truffet godt med virkelighetsbeskrivelsen.

Han peker også på at rapporten ikke tar for seg den mørkeste delen av renholdsbransjen. Den med menneskehandel, prostitusjon og tvangsarbeid.

– Den delen er ubehagelig mye større enn vi vil tenke på, og her trengs mer kunnskap, mener han.

Støtter forbud

Så er spørsmålet: Hva skal til for at forbrukermarkedet i renhold skal bli bedre?

Edvardsen er helt enig i at det må bli forbudt for privatpersoner å kjøpe renhold fra bedrifter som ikke er godkjent av Arbeidstilsynet.

– I dag kan man toe sine hender å si at man ikke visste at den som vasket hjemme hos deg ikke betalte skatt. Selv om prisen man betaler per time bør gi et pekepinn på om bedriften operere lovlig eller ikke.

Les også: Leder i Arbeidsmandsforbundet, Erna Hagensen, er oppbragt og oppgitt over nyheten om at Venstre-leder Trine Skei Grande sin leilighet har blitt vasket av underbetalte renholdere.

Dersom det som i bedriftsmarkedet blir påbudt å kjøpe tjenester fra godkjente bedrifter, vil man sikre at bedriftene man kjøper renhold fra i alle fall på papiret har alt i orden.

Men så er det enkeltmannsforetak, en organisasjonsform som er i rask vekst i bransjen. Allmenngjøringen av timelønn for renholdere gjelder ikke enkeltpersonsforetak. Dermed kan renholdere som vasker hjemme hos deg for eget firma lovlig ta mye lavere timebetaling enn godkjente renholdsfirma kan.

– Det er et problem. Det er ikke forbudt å drive dårlig butikk, påpeker Edvardsen.

Har tro på folks moral

Den løsningen Brede Edvardsen har størst tro på, er forbrukermakt. At de som kjøper renhold hjemme velger å bruke seriøse aktører som betaler sin skatt.

– Det som virker er at innkjøperne kjøper de riktige tjenestene. Det gjelder både for proffmarkedet og for privatmarkedet. Vi må få fram konsekvensene av å kjøpe svart renhold.

Edvardsen har tro på folks moral. At de fleste ønsker å gjøre rett og skjell for seg.

– Vi har masse henvendelser til forbundet på dette. Derfor har jeg tro på en portal som SINTEF foreslår. Det har det vært snakk om i branjseprogrammet lenge. Den kan deles i to; en for privatrenhold, og en for proffmarkedet. Informasjonen må være samlet og lettfattelig.

Likevel vil det alltid være noen som vil ha svarte tjenester hjemme.

– De som vil være kriminelle – der er det andre tiltak som må til. Det må få konsekvenser.

– Har du noen gang hørt om noen som har fått straff for å betale for svart renhold hjemme?

– Nei, aldri.

LES OGSÅ:

Vil straffe bedrifter som kjøper renhold av ikke-godkjente firmaer

Ikke vask svart i boligen din

Vil du har nyhetsbrev fra Arbeidsmanden? Meld deg på her