ANE BØRRUD (tekst)

ane.borrud@lomedia.no

Det er en intens konsentrasjon i konferansesalen på Hurdalssjøen Hotell og Konferansesenter. Sju gruppedeltagere skal forbedre et forhandlingsmøte med en bedrift, om en person med ansiennitet som har fått redusert stillingsprosenten sin.

Fått med deg denne? Marcus Thrane – arbeiderbevegelsens pionér

Reelle problemstillinger

Gruppeoppgaven er ikke tatt ut av løse lufta. Forrige gruppeoppgave lød:

«Kom med problemstillinger fra deres arbeidsplass. Hva skulle dere gjerne gjort noe med?»

Og temaene rullet inn: Redusert stillingsprosent opp mot ansiennitet. Kontrakt: Krav på faktisk stillingsprosent. Usaklig oppsigelse på grunn av mobilbruk på jobb. Får ikke arbeidsplan i tide. Reforhandling av særavtale. Nektes innsyn i de uorganiserte. Uønsket bruk av overtid.

Deretter fikk de 28 deltagerne på kurset velge hvilken av problemstillingene de ville prøve å løse med å forhandle med ledelsen i en bedrift. I dette tilfellet: Robert Ball og Karina Veum, begge vektere og tillitsvalgte i Securitas, og kursveilederne på ungdomskurset.

Kursveiledere: Robert Ball og Karina Veum var veiledere på ungdomskurset i Hurdal.

Ane Børrud

Hvem er i forhandlingsutvalget?

Gruppa som sitter i konferansesalen sin oppgave er å kalle inn bedriften til forhandlinger, om en person som har lang ansiennitet, og som har fått stillingen sin redusert. De er tillitsvalgte i en bedrift, og skal forhandle for medlemmet. To eller tre personer skal stille som forhandlingsutvalg, med en leder.

Naemy Trandum Aasen, tillitsvalgt i Ren Pluss fra avdeling 1 Øst, tar ordet.

– Er det noen som har vært i forhandlinger før?

Ingen svarer.

– Jeg kunne gjerne, gått i forhandlinger, men kunnskapen … sier Sture Alex Jönsson, maskinfører og verneombud i AF-gruppen, og lar setningen henge i luften.

– Jeg kan være med, men ikke føre ordet, slår Daniel Øvstetun Vik fra Nokas Hordaland fast.

– Jeg har absolutt ikke lyst, sier Stian Viksøy Sæthre fra Nokas Hordaland tydelig.

– Det er litt greiere å forhandle med sjefen enn foran alle her inne, mener Kristoffer Apall fra Securitas og avdeling 7 Sør-Vest.

– Vi kan komme tilbake til det etter at vi har forberedt oss. Da føler vi oss tryggere på saken, foreslår Naemy.

Dyp konsentrasjon: Hvem er Per? Hvor står det om ansiennitet? Gruppa er i dyp konsentrasjon. Fra venstre ser vi Tom Erik Revheim, 28 år, fra Securitas og avdeling 7 Sør-Vest, Stian Viksøy Sæthre fra Nokas og avdeling 6 Vest, Daniel Øvstetun Vik, 24 år, fra Nokas og avdeling 6, Sture Alex Jönsson, 24 år, fra AF-gruppen og bor Nord-Trøndelag, Naemy Trandum Aasen, 25 år, fra Ren Pluss og avdeling 1 Øst og Harald Grønskar, 29 år, fra Securitas og avdeling 2 Oslo/Akershus. Kristoffer Apall, 24 år fra Securitas og avdeling 7 var også med på gruppearbeidet, men er utenfor bildet.

Ane Børrud

Hvem er denne karen?

Så begynner jobben med å finne ut litt mer om denne personen.

– Hvor lang ansiennitet skal vi si vedkommende har? spør Tom Erik Revheim fra Securitas og avdeling 7 Sør-Vest.

– Ti år - da er det lengre oppsigelsestid, foreslår Naemy.

– Hvor stor stillingsprosent har han? Spør Stian.

– 100 prosent. Han går ned til 50, sier Harald Grønskar, vekter i Securitas og fra avdeling 2 Oslo/Akershus.

– Hva er oppsigelsesgrunnlaget? Vi kan si han jobber hos to kunder, med 50 prosent hos hver. Den ene kunden forsvinner. Han har fått en endringsoppsigelse, med en ny kontrakt, forslår Tom Erik.

– Skal vi slå fast at det er en vekter? fortsetter han.

– Hvis det er en vekter, så kan Robert mye om det. Bedre å ta noe annet? Spørres det.

Så glir diskusjonen over på om det er lurt eller ikke å velge en tariffoverenskomst som kursveilederne ikke kan noe om. Om det blir lettere å sette fast dem ved å bruke for eksempel maskinoverenskomsten.

– Poenget er at det finnes flere jobber i utvalgskretsen i vakt. Utvalgskretsen blir veldig viktig!, sier noen.

– Det er helt sikkert andre som har kortere ansiennitet som jobber i en 50 prosent stilling i vakt, slår Naemy fast.

– Og hvis kursveilederne har tenkt å spille skittent under forhandlingene, da gjør de det uansett overenskomst! fortsetter hun.

– Vi kan starte med at han aldri har fått en klage. Da eliminerer vi det, sier Stian.

– Vi kan si han jobber på to kjøpesentre. 50 prosent på hver. Så mister selskapet den ene kunden, luftes over bordet

– Er han verneombud? skyter Sture Alex inn.

– Han er hovedtillitsvalgt! sier Naemy.

Alle ler.

– Vi starter med det. Han er hovedtillitsvalgt, har 10 års ansiennitet og har hatt et rusproblem. Oppsigelsen er ugyldig! Nei, hvis han har hatt et rusproblem, kan han vel ikke være vekter, spør Naemy.

– Joda, slås det fast. Så lenge han ikke er domfelt.

– Han heter Per, og bør være over 50 år, sier Naemy.

– Da har han vel ikke langt nok ansiennitet? skyter Harald inn.

– Jaja, herregud. Han er omskolert snekker på grunn av vondt i ryggen! sier Stian.

– Kan man være vekter med vondt i ryggen? spør Naemy.

– Er dette et 15.1 møte, eller et 17.1? spør Stian.

Nå begynner det å bli detaljert.

– Han har fått oppsigelsen? sier Tom Erik.

– Men det var ingen drøftelser i forkant. Og han har lang ansiennitet, sier Naemy.

– Da er oppsigelsen ugyldig uansett, sier Stian.

– Ja, det er greit at oppsigelsen er ugyldig, men problemet er ikke løst, påpeker Tom Erik.

– De vil bare innkalle til drøftelsesmøte, og så levere oppsigelsen på nytt.

– Vi sier det er et kjøpesenter i Bergen. Så Bergen er utvalgskretsen, forslår Stian.

Karakteren Per vokser sakte men sikkert fram.

Paragrafryttere

Nå begynner gruppa å finne paragrafene.

– Ansiennitetsprinsippet er i arbeidsmiljøloven kapittel 15. Vi kan også bruke kapittel 9 i hovedavtalen; informasjon, samarbeid og medbestemmelse. Men her er det ansienniteten som er viktigst, sier Naemy.

– Dere kan få spørsmål: Hvem mener dere vi skal si opp da? Det er viktig ikke å la seg lure. Bare si at «Det er ikke min jobb», fortsetter hun.

Nå våkner gameren i Tom Erik.

– Det som er vårt powertool er ansiennitet og utvalgskrets. De kan gi oss argumenter som har høyere poeng. Vi må redusere poengsummen, slår han fast.

– Han har i alle fall fire måneders oppsigelse. Den kan dere få sjekke i AML.

– Han har ti års ansiennitet og er over 50 år. Da er det fire måneder, slår Tom Erik fast etter et søk på PCen.

Så er det tilbake til det innledende spørsmålet. Hvem har lyst til å være med i forhandlingene?

Stille.

Etter noen sekunder, bryter Stian, den ene som sa absolutt nei i utgangpunktet, tausheten.

– Jeg får gjøre det jeg da, siden det er så jævla stille i rommet.

– Vil dere to bli med meg? sier han og peker på Daniel og Sture Alex.

– Jeg er Per, 54 år, sier Sture Alex.

– Da må du prøve å holde seg i ro under møtet. Ikke la deg vippe av pinnen, sier Stian.

– Æ ska da faan mæ værra nordlending! bryter trønderen Sture Alex ut. Alle ler.

Forhandlingene

Så er tiden inne. Per, 54 år, som har fått redusert stillingen sin fra 100 til 50 prosent fordi bedriften har mistet et kjøpesenter som kunde, skal møte bedriften sammen med to tillitsvalgte. Han har fått en endringsoppsigelse rekommandert i posten, men har ikke blitt innkalt til drøftelsesmøte. De tillitsvalgte var heller ikke informert i forkant.

Robert avklarer spillereglene før start. De som er på gruppa men ikke er med i forhandlingene, kan gripe inn og be om særmøte. Ingen andre kan si noe under møtets gang. Hvert rollespill skal vare fem til ti minutter, deretter er det en evaluering.

– Man får en helt annen oppfatning av møtet når man sitter og ser på enn når man deltar, sier han.

Stian starter med å presentere problemstillingen for bedriften, som er Robert og Karina.

– Så det er hans reduksjon av stilling vi skal drøfte, og ikke bedriftens behov for reduksjon? spør Robert.

Forhandlingsutvalget nikker.

Karina forklarer hvorfor Per måtte gå ned i stilling.

– Vi har tatt en totalvurdering, så vi har de beste på jobben. Vi kan jo ikke straffe de objektene som tjener penger med å overføre noen fra objekter som ikke tjener penger, sier hun.

– Jeg lurer på hvilken utvalgskrets dere har brukt, når han med ti års ansiennitet har mistet deler av jobben? spør Stian.

– Vi er mer tjent med å beholde ung og fleksibel arbeidskraft, sier Karina.

Men erkjenner at det har vært en feil i prosessen. En «glipp» som hun kaller det.

– Utvalgskretsen var kjøpesenteret, sier Robert.

– Det er for lite. Han har sertifikat og er mobil, parerer Stian.

– Men da vil jo andre miste jobben, sier Karina bestyrtet over Stians krav.

– Vi som tillitsvalgte skal være med å bestemme utvalgskrets, insisterer Stian.

Her bes det om særmøte.

– Han er ikke ansatt på plassen hvor han har oppdrag, men i bedriften, supplerer Naemy.

Robert prøver å løse floken.

– Det er best for Per om vi får til en løsning. Vi skjønner at vi har driti oss ut. Vi har ikke noen 100-prosents stilling med fast turnus, men kan skaffe en fleksibel 100-prosentsstilling. Det vil si at du skal jobbe x antall timer i året.

– Hvor lang tid i forveien vil han få beskjed om hvor og når han skal jobbe? spør Stian tvilende.

– Minst fire dager, svarer Karina.

– Nei, det er for uforutsigbart, sier Stian. Robert prøver seg på 50 prosent fast og 50 prosent fleksibel, og deretter 70 prosent fast og 30 prosent fleksibel. Uten at Stian biter på.

Forhandlingene avsluttes. Per beholder full stilling. Tiden er ute.

Forhandlinger: Per (54) til venstre har med seg sine tillitsvalgte Daniel Øvstetun Vik og Stian Viksøy Sæthre i forhandlingener med bedriftens ledelse Robert Ball og Karina Veum (med ryggen til).

Ane Børrud

Ga mersmak

Hvordan var det så å sitte ved forhandlingsbordet?

– Det var ekkelt. Man får litt jernteppe, innrømmer Sture Alex, alias Per.

– Vi vant jo saken, så det var jo veldig gøy. Jeg var veldig motivert, fordi saken gjorde meg litt forbannet. Vi var godt forberedt og visste vi hadde rett, sier Stian.

Han har aldri vært i forhandlinger før, men det ga mersmak.

– Det var spennende, og nytt i hvert fall, sier Daniel.

Han har heller ikke vært i forhandlinger før.

– Det var litt stressende. Vi følte vi hadde vår sak ganske klar egentlig - og så begynte motparten å komme med tilbud tilbake. Som var vanskelig å ta stilling til der og da. Vi tok et par særmøter, og kom i mål med det vi ville. At Per fikk beholde kontrakten han hadde fra før på 100 prosent.

Så sånn kunne en artikkel startet i Arbeidsmanden dersom forhandlingene på ungdomskurset på Hurdalssjøen Hotell hadde vært reelle:

«Unge tillitsvalgte sto på krava. Reddet jobben til Per (54)»

Flere kurs

Både Daniel og Stian sitter i styret i Nokas-klubben i Hordaland, men ingen av dem er tillitsvalgte etter hovedavtalen, det vil si har forhandlingsrett med bedriften. Men ingen av dem stiller seg helt fremmed for tanken å kunne si ja til et slikt verv i fremtiden.

– Dette ga mersmak, og med mer kursing, så kanskje? sier Daniel.

Og han er ikke på latsiden. Han skal i gang med grunnskolering nå før jul.

– Jeg fikk spørsmål dagen før ungdomskurset. Da jeg fikk tilbud om det tenkte, tenkte jeg: Ja - hvorfor ikke?

Stian er allerede i gang med kursingen. Fra ungdomskurset i Hurdal på en søndag dro han på tillitsvalgtskurs med Arbeidsmandsforbundet i Stavanger på mandag.

Ungdomskurset gir han tommelen opp

– Jeg syntes det var veldig bra. Spesielt Kjell Edvard Fixdal som snakket om arbeiderbevegelsens historie: Det var høydepunktet. Jeg var helt trollbundet!

Mål: Søke kunnskap

Robert Ball og Karina Veum, kursveilederne, er begge vektere i Securitas fra avdeling 2 Oslo/Akershus. Det er ungdomsutvalget i avdeling 2 som står som arrangør av kurset, men det er åpent for alle unge fra hele landet.

Robert har faktisk ikke vært på ungdomskurs før, han starter rett på å være kursveileder. Men han har vært på ungdomskonferanse.

– Før jeg ble tillitsvalgt visste jeg ikke at det fantes kurs for medlemmer. Det var først da jeg ble tillitsvalgt i for to år siden i en lokalavdeling i Follo for Securitas at jeg gikk på kurs. Jeg ble tillitsvalgt før jeg ble aktiv i ungdomsarbeidet. Nå er jeg med i ungdomsutvalget avdeling 2.

Målet er kursdeltagerne skal søke nye kurs og mer kunnskap etter dette ungdomskurset.

– Det snakkes så mye om å engasjere ungdom. Da må ungdommen få innsikt i hva dette er, slår Robert fast.

Og temaene har ikke vært få. Fra ungdommene møttes før lunsj fredag 6. oktober til de reiste hjem etter lunsj søndag 8. oktober var de innom temaer som medbestemmelse, avtaleverk og lovverk, særavtaler, tillitsvalgt og verneombud, styringsretten, hovedavtalen, hersketeknikker, arbeiderbevegelsens historie og Arbeidsmandsforbundet sin struktur og oppbygging.

– Vi er jo bare kort innom de forskjellige temaene på dette kurset. Vi håper de vil gå videre til fordypningskurs, supplerer Karina.

Og avslutter:

– Jeg håper at de lærer at hvis de er misfornøyde med noe på bedriften eller med de som er tillitsvalgte, så kan de gjøre noe med det. Påta seg verv og stille til valg.

Forbundets fremtid: 28 unge medlemmer i Arbeidsmandsforbundet var med på kurset i Hurdal.

Ane Børrud