Naemy Trandum Aasen, renholder og hovedtillitsvalgt i Eir Renhold" />

Kronikk

«Renholderne er uerstattelige»

Ikke bare går vi aldri opp i lønn forhold til andre, vi har også mistet retten til å bestemme over eget oppgjør, skriver Naemy Trandum Aasen.

Ikke bare går vi aldri opp i lønn forhold til andre, vi har også mistet retten til å bestemme over eget oppgjør, skriver Naemy Trandum Aasen.

Jan-Erik Østlie

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
Warning
15. juni er International Justice Day For Cleaners og renholderne skal igjen markeres.

Etter to år med pandemi, så har jo folk selvfølgelig lært seg å sette mer pris på menneskene og arbeiderne i første rekke. Mer nå enn noen gang!

Det har vært applaus, annerkjennelse, avisinnlegg, innslag på nyhetene, folk og politikere har takket oss renholdere for jobben vi har gjort, ja til og med kronprinsen har takket renholderne for jobben vi har gjort.

Tenk her gikk vi renholdere rundt før pandemien, og sa vi ønsket oss mer respekt og anerkjennelse for jobben vi gjorde. Hva mer kan vi egentlig ønske oss nå?

«Ute på en andre siden» så kunne i hvert fall jeg ønske meg en mer langvarig effekt. Det er jo utrolig ålreit å bli satt pris på i en krisesituasjon, men renholderne som en lavlønnsgruppe, ville nok heller hatt den «prisen» i kroner og øre.

Litt mindre applaus og litt mer håndfast og varig, som vi kunne sittet igjen med nå, etter pandemien. Enn immunitet mot sterk spritlukt, tørre hender, gnagsår bak øra, belastingsslitasje etter et helt enormt arbeidstempo over alt for lang tid og mangel på flere arbeidstakere som i det hele tatt ønsker å gjøre denne jobben, er ikke akkurat en drømmesituasjon.

Renholdsyrket hadde til og med en kar i starten av 20-årene som etter et forrykende innlegg på Facebook, sto fram på nyhetskanalen 1. mai, Arbeidernes dag, og sa at renholdsyrket var så beinhardt og lite respektert at han ikke ønsket seg tilbake.

Les hele innlegget her: «Hvor ofte sier du egentlig noe fint eller takk til en renholder?»

Så selv etter en pandemi med et kjempefokus på renhold og renholderen så skal kronene deles ut. Og med et flertall på 95 prosent JA i tariffoppgjøret, så sitter altså vi renholdere igjen med lønn langt under det vi er lovet i forhold til en gjennomsnitts industriarbeider. Ja, vi fikk faktisk ikke bruke den fastsatte rammen på det vi selv ønsket.

Ikke bare går vi aldri opp i lønn forhold til andre, vi har også mistet retten til å bestemme over eget oppgjør. For det flest medlemmer ønsket seg var en sikker fremtid, PENSJON! Men det var et rungende nei, om vi så gikk med på et oppgjør langt under det vi fikk.

Så nå i 2022, hvis du ønsker deg:

* En beinhard jobb, som unge karer i starten av 20 årene synes blir litt for meget

* Lav lønn, men med et løfte om at du skal opp, som dog aldri blir innfridd.

* Med liten eller null påvirkning til hva dine egne penger skal bli satt av til.

Velkommen til en av de viktigste samfunnskritiske jobbene vi har her i Norge, renhold.

Jeg tror vi egentlig bare er enige om at vi fortsetter og kjemper videre, sammen i fagforening.

Gratulerer med dagen da alle fantastiske renholdere der ute! Dere er rett og slett uerstattelige! 

Debatt: «Det hjelper lite at økonomien koker, hvis norske arbeidsfolk forsvinner i dampen»

Dette er en sak fra

Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse