Camilla Yndestad

camilla.yndestad@lomedia.no

Jan-Erik Østlie (foto)

– Jeg ville ha en utdannelse. Da jeg fant ut man kunne ta fagbrev som vekter, gjorde jeg det med en gang – og besto, forteller Ahmad.

Han har jobbet som vekter i 16 år, og mimrer tilbake til 2014 da han med nylig bestått fagprøve stilte opp til intervju i Arbeidsmanden.

Nå, ni år senere, har begeistringen lagt seg:

Etter mange år i bransjen føler Ahmad at vaktselskapet Avarn har presset ham ut.

Med lang ansiennitet og fagbrev, koster det mer å ha Ahmad ansatt enn en vekter uten fagbrev. Han skal nemlig ha minst 9,50 kroner mer i timen.

– Jeg kostet for mye, timeprisen min var for høy, sier Ahmad, som nå har valgt å skifte jobb.

Fikk sjokk etter ferien

Da Ahmad var ny i vekteryrket, jobbet han mye turnus. Etter hvert fikk han barn, og trengte mer stabile arbeidsdager. Han spurte bedriften om muligheten for å jobbe fast på ett objekt, altså å ha et fast arbeidssted.

Det fikk han, og i 2021 fikk han arbeidsplass i resepsjonen på Munchmuseet i Oslo. Her var arbeidstiden fra klokken 7 til 15, noe som var gunstig for familiefaren.

Ahmad trivdes i jobben, og fikk regelmessig beskjed om at kunden, altså Munchmuseet, var fornøyde med ham og jobben han gjorde.

Sjokket kom første dag etter sommerferien i 2022.

– Da jeg kom på jobb, fikk jeg beskjed om at jeg ikke jobbet der lenger, sier Ahmad.

Først i desember samme år får han vite grunnen til at han ikke fikk fortsette på museet.

 – Jeg fikk beskjed om at kunden ikke ville ikke ha meg fordi jeg ikke hadde gjort en god nok jobb. Det syntes jeg var veldig rart, i og med at de hadde sagt at de var fornøyde med meg. Jeg tror at Avarn lyver, og at det handler om økonomi. Jeg ble for dyr for bedriften, så de skviste meg ut, sier Ahmad.

Les også: Neste år blir Birgitte 100 prosent ufør: – Jeg har brukt lang tid på å godta det

Ble kasteball

Etter at Ahmad ikke får fortsette på Munchmuseet, opplevde han å bli kasteball innad i bedriften.

Han ble flyttet til andre objekter i Lillestrøm og Skedsmo og måtte tilbake til arbeidstider som matchet familielivet dårlig.

Han begynte å se seg om etter andre jobber. Med tre barn hjemme og varer som stadig blir dyrere, var han avhengig av inntekten.

Han får napp hos Ullevål sykehus, der han etter hvert blir fast ansatt som portør – en jobb han stortrives i.

– Selv om jeg jobber turnus, angrer jeg på at jeg ikke begynte der tidligere, sier Ahmad.

Han jobber fortsatt 20 prosent hos Avarn som ringevakt, men legger ikke skjul på hva han tenker om måten bedriften har behandlet ham på.

– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier han.

Kundene setter ikke krav

Gunnar Bentehaugen er klubbleder for Avarn i Oslo og Viken for medlemmene i Norsk Arbeidsmandsforbund.

Han forteller at kundene ofte har krav i anbudet om at så og så mye av leveransen skal leveres av lærlinger, men ingenting i kravet om at tilsvarende antall skal leveres av fagarbeidere.

 – Når vi som leverandør belyser dette og stiller motkrav, så er kundene ofte avvisende. Det er et problem, sier Bentehaugen.

– Hvorfor er det et problem?

– Når kunder krever at tjenester skal leveres av lærlinger, ikke av fagarbeidere, så må man stille spørsmål om hvorfor. Ønsker de billig arbeidskraft, eller å kunne skryte av å ha lærlinger? Om ikke kundene vil ha vekterne etter at de har tatt fagbrev, hva er da poenget med å støtte opp om å gi dem kompetanse som lærlinger? undrer Bentehaugen, og legger til:

– Da faller man tilbake til at det enten er for «syns» skyld, eller for å spare penger.

Avarn: Ikke flyttet noen grunnet økonomi

Administrerende direktør i Avarn Security, Kjell Frode Vik, synes det er rart at en vekter skal ha blitt flyttet basert på at vedkommende er for dyr.

– Vi utdanner mange lærlinger selv, og er fullt og helt innforstått med at konsekvensene av å utdanne lærlinger er fagbrev.

Han forteller at Avarn, gjennom arbeid med NHO, jobber hardt for å få kundene med.

– De krever lærlinger, men de krever ikke nødvendigvis fagarbeidere. Det jobber vi med. Avarn Security er veldig for både lærlinger og fagbrev, sier Vik, og legger til:

– Uten at jeg kjenner til detaljene i denne saken, så er det ikke riktig at vi har flyttet noen på grunn av økonomi. Noen kunder betaler ekstra for fagbrev uten at jeg kjenner til det i dette tilfellet.

Vik beklager at Ahmad føler seg presset ut av bedriften, og legger vekt på at det ikke skal være sånn.

Han forteller videre at det ikke er vanlig at det tar flere måneder før vekteren får vite grunnen til at han er flyttet fra et objekt til et annet.

– I 99 prosent av tilfellene er den ansatte kjent med forholdet, og skjønner det. Da er det snakk om forhold som ligger hos ham, hos kunden eller hos oss. Det er litt rart at vedkommende får vite grunnen flere måneder senere. Det er ikke sånn vi opererer, sier Vik.

Vil ikke betale for fagarbeidere

Forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, Terje Mikkelsen, forteller at han ikke kjenner til saker der vektere med fagbrev har blitt presset ut på bakgrunn av at de er for dyre.

– Jeg håper at det ikke er tilfellet, sier han.

Forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, Terje Mikkelsen.

Ane Børrud

Når det gjelder offentlige anbud og kundens krav om lærlinger, bekrefter han betraktningene til både Bentehaugen og Vik:

– Kundene vil nok ha fagarbeidere, men de vil ikke betale for dem. Det er en problemstilling i offentlige anbud at det stilles krav om lærlinger, men ikke nødvendigvis krav om fagarbeidere, sier Mikkelsen.

Forsker: – Viktig problematikk å løfte fram

Christin Thea Wathne er forskningsleder ved OsloMet, og er en av forfatterne bak rapporten Sikkerhet og trygget i vekterarbeid.

Hun forteller at det ikke har blitt gjort noen systematisk studie av hvorvidt vektere føler at de er for dyre med fagbrev, men at hun kjenner til problematikken om at kundene ikke er interessert i å betale for fagbrevet.

– De to nivåene, det vil si kravet om fagbrev hos vekterne på den ene siden og anbudsøkonomien på den andre siden, kobles nesten ikke, og det er en utrolig viktig problematikk å løfte fram. I anbudsøkonomien spiller jo både pris og kompetanse en rolle, og her er det interessant å belyse hvordan denne vektingen skjer i praksis. Hvordan man kan synliggjøre dette som et fenomen er kjempeviktig, sier Wathne.

Hun skulle gjerne sett at det kom mer forskning på feltet.

– Hvordan anbudspresset påvirker kompetansenivået, arbeidstid og arbeidsvilkår er absolutt noe å forske videre på, sier hun.

MUNCH: – En sak mellom Avarn og den ansatte

Harald Nygaard Kvam, direktør for kommunikasjon og marked ved Munchmuseet, skriver i en e-post til Arbeidsmanden at de «ikke kommenterer personalsaker i media», og at de anser dette som en sak mellom Avarn og den ansatte i Avarn.

 – MUNCH kjøper tjenester av Avarn og vi går eventuelt i dialog med selskapet dersom det er behov for dette. Vi kjenner oss ikke igjen i påstanden om at vi ikke ønsker folk med fagbrev. Derimot krever Oslo kommune som standard 10 prosent lærlinger. MUNCH har derfor både lærlinger, vektere uten fagbrev og vektere med fagbrev i tjenesten, sier Kvam.

Ønsker seg nytt fagbrev

Siyyam Ahmad snuser nå på nytt fagbrev som portør. Han legger ikke skjul på hvilket råd han ville gitt til andre vektere med fagbrev:

– Vær hele tiden obs på at dere er dyre i timen, sier han, og legger til:

– Jeg tror det bedriften ønsker seg, er en student med minst mulig ansiennitet som er billig i drift.

Vi er interessert i tipps! Kjenner du deg igjen, eller kjenner du andre som har opplevd lignende tilfeller som vekteren i saken? Skriv gjerne en e-post til: camilla.yndestad@lomedia.no