Renholdere
Birgitte (60) har ikke helse til å jobbe mer: – Jeg har mye smerter
Kvinner har jobber med den største belastningen. Renholder Birgitte Mobekk er en av dem.
Birgitte Mobekk er sykmeldt fra jobben sin som renholder i ISS. Neste år blir hun uføretrygdet.
Jan-Erik Østlie
aslak@lomedia.no
Helsa til ISS-renholder Birgitte Mobekk fra Våler i Solør er bare blitt verre siden en operasjon i venstrearmen for fire år siden.
Nå er hun sykmeldt fra jobben sin i Terningmoen leir på Elverum.
Birgitte er blitt erklært arbeidsudyktig av Nav. Fra og med mai neste år er hun hundre prosent ufør.
– Jeg har strittet imot i mange år og brukt lang tid på å godta at det ikke går mer. Jobben har vært som et fristed for meg. Jeg har elsket yrket og kontakten med kollegene mine, sier hun til FriFagbevegelse.
Tungt yrke
Birgitte Mobekk er ikke et enestående eksempel på at renholderjobben kan være svært krevende.
De aller tyngste yrkene domineres nemlig av kvinner, ifølge svarene fra nærmere 44.000 deltakere i fem levekårsundersøkelser om arbeidsmiljø fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Forskerne Åsmund Hermansen, Espen Dahl og Giang Huong Le har gått gjennom dataene og sett på omfanget av ulike typer fysiske og psykiske belastninger i flere yrker.
I de minst belastende jobbene – det forskerne kaller «kremjobber» – er ni av ti menn.
I den andre enden av arbeidsmarkedet befinner Birgitte seg. Hun har ikke et akademiyrke med nær sagt ingen fysiske byrder.
I yrkene med størst belastning er åtte av ti ansatte kvinner. Her er noen av de yrkene:
• Renholdere i kontorer og offentlige bygg
• Hushjelp og renholdere i private hjem
• Sykepleiere
• Transportarbeidere
– Dette er yrkesgrupper der man går og står mye i løpet av en dag. Det er tunge løft, høye jobbkrav og lite kontroll over hvordan arbeidsoppgavene utføres, sier forsker Espen Dahl.
Voldsomt tidspress
Birgitte har bestandig gått og stått mye som renholder – helt siden den første sommerjobben som 16-åring på Elverum sykehus med langkost og gulvfille til hun ble hundre prosent sykmeldt i mars i år.
– Tidspresset de siste årene har vært helt forferdelig. Da blir det også lettere å gjøre feil. Derfor er det så viktig at vi beveger og bøyer oss riktig når vi er på jobb, poengterer hun.
Den private delen av renholdsbransjen, som Birgitte har vært en del av siden renholdet i Forsvaret ble satt ut på anbud i 2016, er preget av tøffe konkurranseforhold, der pris vektes tungt ved anbud, og tidspresset har økt, ifølge forskningsstiftelsen Fafo.
I mai neste år, derimot, skal renholderne som gjør rent for Forsvarsbygg i Terningmoen leir overføres fra den private bedriften ISS til Forsvarsbygg. Dermed får disse renholderne staten som arbeidsgiver.
Dobbel byrde
For en renholder er det ikke uvanlig at arbeidsgiver har høye krav til at jobben utføres effektivt. Samtidig har de ansatte liten mulighet til å bestemme hvordan de kan disponere tiden.
Ifølge OsloMet-forskerne har de tyngste yrkene en dobbel byrde: Den fysiske belastningen – i tillegg til å ha liten kontroll over egne arbeidsoppgaver og de høyeste jobbkravene fra arbeidsgiver.
60-årige Birgitte kjenner seg igjen i beskrivelsen.
– Det er verken lett å bli hørt eller å bli møtt med forståelse. Når kundene vil ha rengjøringen nesten kostnadsfritt, føler man seg ikke mye verdt, selv om yrket er definert som samfunnskritisk og ble møtt med stor respekt og anerkjennelse under koronaen, påpeker Mobekk.
Kronisk smertetilstand
Hun snakker om yrket generelt og ikke sin egen arbeidsgiver spesielt. Birgitte er organisert i Arbeidsmandsforbundet og regiontillitsvalgt for ISS i Innlandet. Jobbskjebnene er mange og triste.
– Mens andre har slitt og ikke blitt respektert for den jobben de gjør, har jeg hatt stor fleksibilitet. Ledelsen har tatt hensyn til helsesituasjonen min og gitt meg den friheten jeg trenger, påpeker hun.
Birgitte fått tilrettelagt arbeidshverdagen sin etter hvordan hun føler seg. Hun har nemlig en kronisk smertetilstand som heter fibromyalgi. Tilstanden går veldig utover konsentrasjonen.
– Det ble kalt for febersmerter da jeg var i 20-årene, men alt er blitt verre med årenes løp, sier hun.
Diagnosen gir deg smerter i muskler og sener, og de sprer seg gjerne til ulike deler av kroppen. Birgitte klarte lenge å holde smertene i sjakk, men grensen for hva hun tåler er passert for lengst.
– Setter jeg meg ned og hviler på jobb, kommer smertene jagende med en gang, sier hun.
Det er også kjent at renholderne sliter mer med helsa enn gjennomsnittet av befolkningen.
Mye lest: Disse yrkene har mest helseplager: – Umulig å jobbe til pensjonsalder
Sykdommer og sykefravær
Har du en arbeidshverdag med høye jobbkrav og lite kontroll, er det også større risiko for å bli langtidssykmeldt, ifølge forskerne fra OsloMet. Birgitte føyer seg inn i denne dystre statistikken.
Søvnproblemer, angstsymptomer og depresjon er heller ikke uvanlig for de mest utsatte yrkesgruppene. Dette gjelder både for kvinner og menn.
– En hypotese fra 70-tallet er at du vil utvikle sykdommer og sykefravær dersom du har høye krav på jobb og liten kontroll over arbeidssituasjonen. Det er bekreftet i mange studier, sier Espen Dahl.
Trine Wiig, forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, har selv bakgrunn som renholder og kjenner godt til Birgitte Mobekks helsetilstand.
– Jeg er oppriktig lei meg for at Birgitte ikke kan fortsette i jobben sin, sier Wiig til FriFagbevegelse.
Debatt: Kvinnene som tar de tyngste løftene i samfunnet vårt ender opp som lønns- og pensjonstapere
Forbundssekretær Trine Wiig i Arbeidsmandsforbundet fortviler over arbeidshverdagen til renholderne.
Brian Cliff Olguin
Kommer aldri i mål
Forbundet jobber hele tiden med tiltak for å bedre arbeidsforholdene for renholderne. Wiig nevner blant annet sko som skal holde mål og egne seg til bruken og innkjøp av utstyr for at renholderne skal slippe å klatre, bøye seg og stå på knærne.
– Vi klarer aldri å komme i mål, og det skyldes at renholderne har liten grad av selvbestemmelse i hverdagen, sier hun.
Wiig ønsker at helse, miljø og sikkerhet (HMS) skal bli enda mer vektlagt i en anbudsprosess.
Realiteten er at pris og kvalitet trumfer alt.
– Renholdere pådrar seg mer enn muskel- og skjelettskader. Det kan også være skader som skyldes kjemikalier – blant annet astma og allergi på huden, sier hun.
Utstyret til renholderne har ikke utviklet seg nok til å ta unna for de tyngste jobbene.
– De fleste lokalene i Norge er ikke tilrettelagt for automatisert renhold. Renholderne kommer dessverre ikke til å utmerke seg som den friskeste yrkesgruppen i overskuelig framtid, fastslår Wiig.
Denne skaper debatt: Kvinners egen feil at de tjener dårlig, mener Trygve Hegnar
Har vært heldig
Etter operasjonen øverst i venstrearmen for drøyt fire år siden, har Birgitte Mobekk aldri blitt helt bra. Metall og skruer ble operert inn for å stabilisere bruddet. Behandling og opptrening har ikke gjort det noe bedre.
– Jeg har jobbet litt, men ikke greid å gjøre alt som jeg var i stand til før. Jeg har kunnet vaske doer, tørke støv og gjort rent kontorgulv med mopp sammen med en kollega, forteller hun selv.
To dager i uka, og som oftest ikke mer enn tre timer om gangen, har hun utført jobben sin ved Terningmoen etter inngrepet.
ISS har også godtatt at hun har vært der i flere timer uten å gjøre noe vesentlig fordi smertene har vært for store.
– Jeg har hatt en fint kontakt med ledelsen hele veien og vært heldig, medgir hun.
I en tidligere versjon av denne saken sto det at ni av ti menn har «kremjobber», og at åtte av ti kvinner har yrker med flest typer belastning. Dette ble rettet 22.11 kl. 18.10. Det riktige er at i de minst belastende yrkene er ni av ti ansatte menn, mens i de mest belastende yrkene er åtte av ti ansatte kvinner.