Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no

Kristiania Vask og Rengjøringskvinders forening ble stiftet allerede i 1901, men meldte seg ikke inn i Arbeidsmandsforbundet med en gang. Først sluttet foreningen seg til Arbeiderpartiets Kvinneforbund, og først 17 år senere gikk foreningen inn i forbundet.

Inn i 1914

Det var lenge antatt at 1918 var det året da renholderne kom inn i forbundet, men utenfor Kristiania kom renholderne med tidligere. I 1914 kom Rjukan Kvinnelige fagforening inn i forbundet, og fikk da avdelingsnummer 346. Foreningen ble stiftet tre år tidligere, under navnet Vask og Rengjøringskvindernes Fagforening, Saaheim.

Foreningen ville reise arbeiderkvinnene til kamp for sine rettigheter under mottoet: «Kvinde Vaagn op og Kræv din Ret».

I 1914 kom også avdeling 197 Rengjøringskvindenes Forening inn i forbundet. Foreningen ble stiftet i Bergen, med Henriette Myrseth som formann, og var forløperen til Bergen Vakt og Renholdsforening, som Anna Anthoni stiftet i 1937.

Også andre distrikter kan føre sin spede begynnelse i organisering av renholderne i forbundet til årene rundt 1. verdenskrig. Vask og Rengjøringskvindernes Forening i Stavanger ble både stiftet og nedlagt i 1914, men et frø var sådd. I de neste par årene kom Kristiansands Kvindelige Arbeiderforening, og Vask og Rengjøringskvindernes forening i Sarpsborg.

• Tolv anleggsarbeidere stiftet Arbeidsmandsforbundet for 125 år siden. En ting var felles for alle som ble med

1918 et vendepunkt

Renholderne hadde et umenneskelig slit for ussel betaling. 1918 ble et vendepunkt. Ikke bare kom Kristiania Vask og Rengjøringskvinders forening inn i forbundet, men 100 renholdere i Trondheim organiserte seg.

Med forbundet i ryggen gikk de til en tre ukers streik, og da de fikk opprettet en overenskomst fikk de 45,6 prosent i lønnsforhøyelse. Og ikke minst var det oppsiktsvekkende at renholderne i Trondheim oppnådde 14 dagers ferie med full lønn!

p

I Kristiania klarte renholderne å få lønna regulert for rengjøringskvinnene ved jernbanestasjonene. Tidligere var arbeidstiden cirka 60 timer i uka uten noen fridag. Lønna var fire kroner dagen, pluss to kroner i dyrtidstillegg. Dyrtid er et begrep som oppstod under den første verdenskrig. Siden etterspørselen etter varer var større enn tilgangen, økte prisene på varer raskt. Dyrtidstillegg var et lønnstillegg som kompensasjon for denne prisøkningen. Når kvinnene arbeidet overtid, fikk de ikke overtidsprosenter, men ble tvert imot trukket for dyrtidstillegget.

Etter lange forhandlinger ble arbeidstida fastsatt til åtte timer om dagen og fri annenhver søndag med full lønn. Det ble i gjennomsnitt 52 timers uke. Daglønna ble fastsatt til 7,50 krone per dag, inklusive tre kroner i dyrtidstillegget. Nattarbeid skulle betales 9,75 jkroner for åtte timer. Overtidsbetalingen ble 1,15 i timen fram til klokka 21, og til 1,40 for annen overtid.

• Ellisif Wessel kunne ha levd et komfortabelt liv – i stedet ble hun fagforeningsgründer

Godt organiserte

I 1919 fikk forbundet over 7.000 nye medlemmer. En undersøkelse ved de bedriftene hvor forbundet iløpet av 1919 hadde lønnsbevegelse, viser at rengjøringskvinnene var de best organsierte, med en organisasjonsprosent på hele 97 prosent. Deretter kom glassverkarbeiderne med 96 prosent, kommunearbeiderne med 89 prosent og arbeidere ved trevarefabrikker med 84 prosent. Organisasjonsprosenten var lavest hos tekstilarbeiderne, der den var 56 prosent.

Kilde: Norsk Arbeidsmandsforbunds historie bind III, Schanche og Kokkvoll.