Merete Holtan Garte

merete.holtan@lomedia.no

I august i år gikk Lars Erik Lund, konserndirektør for strategi og bærekraft i Veidekke, ut i sosiale medier og fortalte at han i 25 år hadde hatt utfordringer med egen psykisk helse. Lund beskrev en følelse av nedstemthet, meningsløshet og håpløshet, og mediene løftet Veidekke-toppens åpenhet fram.

Noen måneder senere skrev Lund en kronikk hvor han fortalte om resultatet. Det var ikke at kollegaer gikk på strømpelesten rundt ham, som han hadde fryktet, men at flere hilste på ham med et overstrømmende «hvordan har du det i dag?». Dessuten var det mange som sa at direktørens åpenhet hadde gjort det lettere for dem selv å snakke om psykisk helse.

På et kontor på Billingstad-sletta i Asker sitter tre tillitsvalgte hos en annen entreprenør, Hæhre og Isachsen, og diskuterer akkurat dette. De tre har til sammen flere tiår bak seg som talerør og sjelesørgere for anleggsarbeidere, og har selv vært fagarbeidere «på beltet», som de sier. De kjenner bransjen, og de kjenner folka.

– Vi merker dessverre ikke noen forskjell hos oss. «Tøffe gutter gråter ikke» gjelder nok stadig for menn som jobber med maskiner, sier de tre.

– Gudskjelov har vi hverandre

Bjørn Bakerød er tillitsvalgt for hele konsernet, mens Svein Ivar Stordalsvold er hovedtillitsvalgt for Hæhre. De to deler kontor på Billingstad, med en skillevegg mellom seg. Den stopper ikke den daglige praten.

– Vi snakker sammen om alt. Vi er knallåpne med hverandre, enten det handler om en hund som er «trollat» eller en samboer som er syk, sier de to.

På besøk denne dagen er Guttorm Rue, hovedtillitsvalgt for Isachsen-delen av konsernet. Han har base på kontoret i Drammen, men har hyppig kontakt med de to kollegaene og lufter også stort og smått.

De tre får henvendelser fra anleggsfolk døgnet rundt, og noen av samtalene er med menn i krise – som ikke erkjenner det selv.

– Alt vi får vite som tillitsvalgte, er taushetsbelagt. Gudskjelov har vi hverandre, så vi kan få ting ut av systemet. Uten den muligheten hadde det blitt for tøft å ha denne jobben, sier Bjørn, Svein Ivar og Guttorm.

Psykisk helse på arbeidsplassen: Først da Bjørn Steinar fikk et angstanfall på jobb, skjønte kollegene at han trengte hjelp

– Skambelagt å gå til psykolog

De har alle opplevd det: Å bli oppringt klokka to om natta eller klokka fire en lørdagsettermiddag, hvor de har måttet sette alt annet til side. Ofte er det en person som varsler om en kollega i trøbbel, som den gangen Svein Ivar fikk beskjed om at en av hans anleggsarbeidere sto i fare for å ta sitt eget liv.

Den hovedtillitsvalgte koblet inn bedriftshelsetjenesten og fikk skaffet vedkommende hjelp umiddelbart. Det hele gikk bra.

Bjørn har opplevd å måtte sende medarbeidere til langvarig mental hjelp, og i ettertid blitt takket. Men bare med akkurat det ene ordet: «Takk».

– Sånne ting blir sjelden snakket om i ettertid. Jeg har også opplevd at en person har bedt om hjelp, men fornektet problemet når vi har møttes, sier den konserntillitsvalgte.

– Å snakke om følelser er stadig tabu blant menn, og i anleggsbransjen er det skambelagt å gå til psykolog, sier Svein Ivar.

– Holdningen er sånn: «Vi er litt tøffe i trynet. Vi er menn, for faen.»

Guttorm Rue er også hovedverneombud i Isachsen, og oppfordrer verneombudene ute på anleggsplassene til å sjekke mer enn arbeidshansker og hjelmer.

– HMS handler ikke bare om fysisk sikkerhet. Det handler også om mental helse, sier han.

Menn og psykisk helse: Tillitsvalgte tar oppgjør med machokulturen i industrien: – Snakk om følelser, mann!

Når humor ikke virker

Bjørn Bakerød hadde nesten 30 år som fagarbeider bak seg før han kom på kontor. I den rollen opplevde han enda oftere å se kollegaer i krise.

Felles for dem var at de ikke skjønte det selv, og ikke ville snakke om det. Og at det var en «vanvittig belastning» å være rundt en slik trykkoker.

– Jeg merket jo fort at det var noe som ikke stemte. Ofte var det snakk om folk som var helt hekta på én greie, som kvinnfolk eller båt, og ikke greide å snakke om noe annet. Og så klikket det plutselig for dem, og du ble kalt en idiot helt uten grunn. Da skjønte jeg at «her er det noe alvorlig gærent».

Også som konserntillitsvalgt får han henvendelser der mønsteret er det samme.

– Hva gjør du når du står i en slik situasjon?

– Først prøver jeg å prate med dem. Ofte er det en samtale hvor vedkommende kommer tilbake til den samme historien om og om igjen. Da prøver jeg med en humoristisk kommentar, for å se om de tar den. Gjør de ikke det, går varsellampene. Da avslutter jeg ikke samtalen, for å si det sånn.

Av og til tar han med vedkommende til profesjonelle samtalepartnere. Andre ganger er det tilstrekkelig å holde dialogen gående.

– Vi mannfolk må snakke om ting. Vi må få tømt oss – det virker.

Bedriftsledelse: Slik kan arbeidsgivere jobbe forebyggende med psykisk helse

Mail og sms – «den driten der»

Bjørn peker på mobiltelefonen som ligger på bordet og utpeker den til en samfunnsfiende.

– Mail og sms, apper og snap – den driten der, begynner han. – De siste årene har vi sluttet å snakke sammen.

Svein Ivar og Guttorm nikker. De konstaterer at mye kan skjules i en sms, og at emojis kan misforstås.

– Vi må se hverandre for å oppdage at noe er galt, sier Svein Ivar.

De tre tillitsvalgte setter anførselstegn ved det moderne «sosiale» liv, og forbanner nett og 4G på brakkeriggene som gjør at de som bor der ikke lenger møtes på TV-stua på kveldene. I tillegg kom koronaen, som gjorde at arbeiderne tok lunsjen med Netflix inne i førerhusene.

– Vi i anleggslivet er i utgangspunktet sosiale vesener. Men nå er mye av det blitt borte. Og vi klarer ikke hjelpe folk hvis vi ikke er til stede, sier Svein Ivar.

Guttorm er enig. Får han en telefon hvor han skjønner at situasjonen er prekær, finner han ikke fram kalenderen.

– Da kan du ikke si «møt opp på kontoret mitt onsdag klokka 15». Du må ta det der og da.

– Bransjen trenger kvinner

Hæhre og Isachsens topptillitsvalgte vil gjerne følge opp Veidekke-topp Lars Erik Lunds åpenhet, og vil ufarliggjøre det å snakke om psykisk helse. Utfordringen er hvordan.

De kan holde telefonlinja og lytte, men føler ofte at de kommer til kort. De kan utfordre konsernregelverket som krever henvisning fra fastlege for å komme til psykolog og de kan bli flinkere til å involvere bedriftshelsetjenesten.

Bjørn er i tillegg opptatt av å være ærlig som leder. Det kan innebære å si til en lærling som hater brakkelivet eller ikke skjønner opp ned på gravearbeidet at «det ikke er noe gærent med huet ditt, men du passer ikke inn akkurat her».

Bjørn, Svein Ivar og Guttorm mener bestemt at flere kvinner ville myket opp anleggsbransjen, og konkluderer:

– Vi tillitsvalgte greier ikke å løse alle verdensproblemer.

– Men vi kan snakke med folk, sier Bjørn, og får nikk fra de to andre:

– Medmenneskelighet, det er det vi kan tilby.