Camilla Yndestad

camilla.yndestad@lomedia.no

Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

– Nå står jeg her og vinker til dere som en annen Karoline Bjørnson!

Stemmen i telefonen er så høy at journalisten må holde den bort fra øret. Vi har gått oss bort i industriområdet ved Risløkka i Oslo, og nå haster det.

Klokken er ett minutt på ett, og møtet vi skal rekke starter om få sekunder.

Heldigvis er redningen nær: På venstre side av veien står Jan Lange i refleksuniform og veiver som en gal med armene.

På kortet hans står det «søppelkjører og kjernekar». Nå kan han også legge til «grunnlegger» på lista. Grunnlegger av Haraldrudklubben, klubben for Franzefoss-ansatte på Haraldrud.

Lange viser vei til kantina. Klokken 13 går startskuddet for klubbens aller første årsmøte.

– Nei, for fan!

Rundt et langbord sitter det rundt 15 arbeidsfolk med Franzefoss-logo på ryggen.

Jan Lange tar plass ved enden, og møtet er i gang. Innkalling og dagsorden blir godkjent, ordstyrer og referent blir bestemt. Så er det valg av styre.

– Vi trenger et ryddig hue til å være sekretær. Robert, kunne du tenke deg det, spør Lange mannen som sitter på motsatt ende av bordet.

– Nei, for fan, roper svensken tilbake med et glimt i øyet.

Etter nei fra flere andre rundt bordet, faller valget på Håvard Jacobsen. Bente Nagel blir enstemmig valgt til nestleder, og alle rekker hånden i været for Jan Lange selv som leder.

Lange forklarer forsamlingen at han gjerne vil ha med folk fra «hele bruket» i resten av styret. Det betyr også ikke-medlemmer, eller medlemmer av Fagforbundet.

– Vi trenger variasjon, sier han.

– Jeg tror at det kan bli en sterk klubb, med gode sosiale og faglige relasjoner, sier leder for Haraldrudklubben, Jan Lange.

Jan-Erik Østlie

Alle skal med

Det som er så spesielt med den helt nye klubben på Haraldrud, er at den er for alle.

Lange forteller at det er flere grunner til at det ble sånn. Blant annet tror han at den gamle modellen med sterke fagforeninger, der alle arbeidstakere er organiserte, er forbi på de fleste arbeidsplasser.

– Vi er en bransje som driver med både transport og anlegg. Det er større organisering blant søppelanleggsfolka enn ute blant sjåførene. Om vi ikke er åpne mot alle, blir det fort dannet to grupper som sitter og skuler på hverandre. I stedet må vi være kollegaer og hjelpe hverandre, det er tanken, sier han.

Ideen om å starte egen klubb ble sådd da firmaet han tidligere jobbet for, Hoff Transport AS, gikk konkurs, og både biler og mannskap ble kjøpt opp av Franzefoss.

Lange lette rundt etter tillitsvalgte, men møtte mange flakkende blikk. Det var ingen.

Han tok derfor saken i egne hender.

– Flere av dem som jobber her hører til en gammel klubb i Fagforbundet. Her har det vært motstand, og kamp – og som et ledd i privatiseringen ble de kjøpt opp av Franzefoss. De holder veldig på det å være i Fagforbundet, og det respekterer jeg. Det var starten på å tanke at «ja, vi skal ha med dem også», sier Lange.

Hva gjør en renovatør?: Jan vil heller bli kalt søppelmann enn renovatør

Ikke-medlemmer får begrenset stemmerett

Jan Lange er tydelig på at når det gjelder saker som involverer Arbeidsmandsforbundet, som for eksempel forslag til tarifforhandlinger, så er det bare NAF-medlemmene som får lov til å stemme.

Ikke-medlemmer og medlemmer av andre forbund har ikke stemmerett der, det har de bare i saker som omhandler klubben lokalt.

Dessuten er ledervervene i Haraldrudklubben bare tiltenkt NAF-medlemmer.

Jan Lange meldte seg over i Arbeidsmandsforbundet fordi det er der tariffen ligger, og der man kan jobbe videre med saker.

Til årsmøtet hadde han med forslag til tre politiske uttalelser:

• Tannhelse inn på helsebudsjettet

• Ingen skatteøkning for inntekt under 700 000

• Miljøvern

Alle tre ble vedtatt.

Forbundet støtter samarbeid

Organisasjonsleder i Norsk Arbeidsmandsforbund, Jonny Olafsen, synes det er bra at forskjellige forbund kan samarbeide, men legger ikke skjul på at alle bør være medlemmer i NAF når det er den avtalen som gjelder på stedet.

– Det er der forhandlingsretten ligger, sier han.

Når det gjelder de uorganiserte, skjønner ikke Olafsen hvorfor det skulle være interessant for dem å delta i klubbarbeidet.

– De har valgt ikke å støtte opp om den norske modellen med partssamarbeidet som er forankret i Hovedavtalen og overenskomster, sier han.

Hver eneste dag henter Jan Lange og hans kollega på søppelbilen opptil 8 og 9 tonn avfall fra hoteller og annet næringsliv i Oslo sentrum. På én dag er de innom 70 til 80 steder.

Håvard Sæbø

Mindre pizza, mer kultur

Inne i kantinerommet på Haraldrud er det god stemning. Der nærmer årsmøtet seg slutten.

Vedtektene er vedtatt, og klubben har bestemt seg for å jobbe videre for et mindre omfattende hjelmpåbud blant søppelkjørerne, og eget trimrom på Haraldrud – for å nevne noe.

– Jeg tror at det kan bli en sterk klubb, med gode sosiale og faglige relasjoner, sier Jan Lange.

Nå gjenstår bare et punkt på sakslista: Informasjon om festdag 25. mars.

Lange har søkt om penger og fått noe støtte til arrangementet. Musiker og DJ er allerede booka. Nå blir det årsmøte, pizza og musikk.

Det siste betyr litt ekstra for Lange som er kulturinteressert, og selv skriver dikt innimellom jobben som søppelkjører.

– Kultur er veldig viktig for mennesker, også for fagforeningene, mener jeg. Der har fagforeningene ikke alltid vært like gode. Det har vært altfor mye pizza, og for lite ordentlig digg kultur.

– Hva legger du i «digg kultur»?

– Det er så mye! Det kan være en bluesartist, ny musikk, klassisk musikk, rock, country, visesang – alt. Men også andre kunstformer: Om klubben blir interessert i å ha mini-performancer med teater og tekst, hadde det også vært fint – jeg vet ikke hva fremtiden bringer. Man må være realistisk og se hva folk blir glade av, sier han.

Søppelmann startet festival for arv: – Dette er en fin måte å unngå å bli rik på