MERETE HOLTAN GARTÈ

merete.holtan.garte@lomedia.no

– Vi forstår det ikke. Hva er den gevinsten ved å splitte opp og skape enda mer byråkrati? Det er fortvilende!

Det sier Espen Midtfjeld, som er hovedtillitsvalgt for 187 medlemmer i Norsk Arbeidsmandsforbund, ansatt i Statens vegvesen.

Det er ikke klart hvor mange av disse som mister oppgaver eller blir omplassert når landets transportkjempe skal transformeres, men endringene vil helt klart ramme mange.

Bare i arbeidet med landets fylkesveier anslår Vegvesenet at 1645 årsverk skal bort. Årlige kostnader – over hele fjøla – skal ned 1,7 milliarder kroner innen 2023. Og hele etaten skal organiseres i nye enheter, mest sannsynlig også på nye steder.

• 1.650 stillinger foreslås flyttet ut av Statens vegvesen

Det vil ta minst noen måneder før dagens ansatte i States vegvesen, rundt 6.800, får beskjed om hva som skjer med stillingen deres.

– Når jeg snakker med medlemmene mine, gir de uttrykk for at alt er fullstendig uoversiktlig – bare kaos, sier Espen Midtfjeld.

KRITISK: Espen Midtfjeld, hovedtillitsvalgt for Arbeidsforbundets medlemmer i Vegvesenet.

Ane Børrud

Departementet bestemmer

Det er flere prosesser som samlet fører til det Espen Midtfjeld og hans kolleger kaller kaos:

1.) Administrasjonen av landets fylkesveier skal overføres fra Statens vegvesen til de nye fylkene i januar 2020. Dette er en konsekvens av regionreformen, vedtatt av Stortinget i juni 2017.

Vegvesenet anslår at 1.645 årsverk skal bytte hender og foreslår at de ansatte innenfor disse årsverkene får tilbud om jobb i fylkeskommunene, men det gis ingen garantier.

2.) Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet har foretatt en såkalt områdegjennomgang av Vegvesenet som «viser et betydelig effektiviseringspotensial i etaten».

I kjølvannet av denne ga Samferdselsdepartementet høsten 2018 Vegvesenet i oppdrag å se på en helt ny organisering av etaten, og 15. januar la direktør Terje Moe Gustavsen fram sitt svar.

I forslaget til omorganisering anbefaler Vegvesenet å droppe dagens inndeling i regioner og isteden dele arbeidet opp utifra oppgaver.

3.) Vegvesenet har også fått i oppdrag å se på endringer i etatens trafikant- og kjøretøytjenester, samlet i etatens 72 trafikkstasjoner, tidligere kalt Biltilsynet. Her er det ventet forslag om at flere oppgaver, som teoriprøven for å ta førerkort, blir satt ut til private aktører.

4.) Forslagene fra Vegvesenet skal igjen behandles av Samferdselsdepartementet, og det er departementet som bestemmer den endelige modellen. I siste runde skal det bestemmes eventuell ny beliggenhet for Vegvesenets fagmiljøer.

• Ansatte i Vegvesenet vil stoppe flytting av vegadministrasjon til fylkene

– Vi skal se på at andre gjør jobben

Det er i det hele tatt mange usikkerhetsmomenter for de ansatte i Statens vegvesen, blant dem de 187 som er organisert i Norsk Arbeidsmandsforbund.

20 av disse jobber i den såkalte følgebiltjenesten, der de hjelper spesialtransport med å komme seg fra A til B på norske veier uten å gjøre skade på veikropp og bruer, kjøretøy eller sjåfør. Denne tjenesten er allerede bestemt overført til private hender, allerede 1. mars får følgebilsjåførene andre oppgaver. Tillitsvalgt Espen Midtfjeld tror at de i første omgang vil føre tilsyn med de private tilbydernes jobb, og må nærmest smile av bildet:

– Det blir omtrent sånn at gutta skal stå og se på at andre gjør jobben. Jeg har en følelse av at alt som kan privatiseres, nå skal privatiseres, og alt som kan settes ut – som ansvaret for fylkesveiene – skal settes ut. For å snakke i klartekst: Dette er et bestillingsverk fra politisk hold for å slakte ned hele Statens vegvesen.

Har mistet 200 hvert år

Espen Midtfjeld kommenterer at endringene som nå har flytt til medieoverflaten kommer på toppen av tidligere tiltak som allerede har tappet etaten for folk.

De siste fire årene har Vegvesenet måtte gi slipp på rundt 200 årsverk årlig som følge av regjeringens såkalte ABE-reform. Den pålegger alle statlige etater og virksomheter å bli mer effektive, og har gitt disse et årlig budsjettkutt på mellom 0,5 og 0,8 prosent fra og med 2015. Midtfjeld sier av Vegvesenet har gått fra 7.400 ansatte i 2015 til rundt 6.800 i dag.

I 2015 ble også Nye Veier dannet, et nytt norsk statsaksjeselskap. Fra januar 2016 overtok Nye Veier ansvaret for utbygging og drift av til sammen 60 mil riks- og europavei her til lands.

• Vegvesenet med knusende kritikk av regionreformen: Mener regional veiadministrasjon blir dyrere og dårligere

– Mindre oversikt og mer byråkrati

– Summen av alle disse politiske grepene viser en tydelig nedbygging av Statens vegvesen som forvaltningsorgan, sier Espen Midtfjeld, og lister opp de ulike aktørene etatens oppgaver i framtida skal fordeles på: Nye Veier, fylkeskommunene og private tilbydere.

– Norge er et av verdens minste land, og så skal vi ha så mange forvaltere av vei her i landet? Kan vi være samfunnsøkonomisk tjent med at vi skal sitte på hver vår tue med hver vår organisasjon og drifte våre respektive veier? Jeg er hellig overbevist om dette: Den økonomen som kan forklare meg hvilke stordriftsfordeler en slik modell vil gi for AS Norge, den økonomen finnes ikke.

Midtfjeld sammenligner omleggingen av Vegvesenet med jernbanereformen, der eiendom og drift er blitt spredt på flere ulike aktører.

– Når alt blir splittet opp, blir det mindre oversikt og mer byråkrati. All sunn fornuft tilsier at vi ikke skal gå den veien.

• Private selskaper kan overta førerprøven fra Statens vegvesen

Når «ho Olga» på 92 skal på nettet

Arbeidsmandsforbundets hovedtillitsvalgte er ikke alene om å bekymre seg for hva som blir igjen av Vegvesenet som arbeidsplass.

Elin-Mari Kilen, ansatt på Trafikkstasjonen i Steinkjer, forteller i et portrettintervju med Arbeidsmanden at hun nå søker seg vekk fra etaten, og at hun og kollegene er slitne og usikre.

Kilen har vært en av dem folk har møtt i skranken på trafikkstasjonen for å få registrert bilen sin eller få utstedt førerkortet sitt. Èn ting er at flere av stasjonens oppgaver antakelig vil bli satt ut til private. En annen ting er at flere og flere tjenester digitaliseres: Nå skal folk gjøre det selv, på nettet.

I intervjuet gir Elin-Mari Kilen dette bildet av situasjonen. «Nå skal ho Olga på 92 gjøre alt selv, men Olga har ikke bank-ID. Hun har bil, for det hadde jo Per, mannen hennes, nå er han død, men Olga har bilen og skal selge den, det klarer hun ikke selv på internett, men hun kan kjøre til oss».

• I fjorten år kjempet Elin-Mari for å få fast jobb. Nå vil hun si den opp

Bekymret for sikkerheten

Så er spørsmålet om «ho Olga» kan nettopp det i framtida. Espen Midtfjeld tror at flere trafikkstasjoner vil bli lagt ned.

– De som har færrest besøkende, blir borte.

Midtfjeld er kanskje aller mest oppbrakt over at Vegvesenet mister fylkesveiene fra 2020. Disse utgjør 45 prosent av veinettet i Norge, og er i flere tiår blitt bygget, driftet og administrert av Vegvesenet.

Nå er den tillitsvalgte bekymret for både kvalitet og sikkerhet.

– Statens vegvesen har tross alt en viktig forvaltningsoppgave hvor skadepotensialet er stort. For å ta følgebiltjenesten som eksempel: En spesialtransport som veier 70-80 tonn må ha med seg fagkyndige folk for ikke å gjøre skade. Disse finner beste kjørerute, de sperrer av trafikken og sørger for at kjøretøyet finner en trase over brua som gjør at den ikke kollapser, sier Espen Midtfjeld, og konkluderer:

– Når staten skal spare og folk skal begynne å tjene penger på ting – når alt blir butikk – da er det lett at kvaliteten glipper. Det er min store bekymring.

Samferdselsministeren: – Ikke et forsøk på å kvele etaten

Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) er blitt forelagt kritikken fra Arbeidsmandsforbundets tillitsvalgte, og svarer slik på hvorfor han mener Statens vegvesen trenger å omorganiseres:

– For det første er det sånn at vi til enhver tid må løse oppgavene så effektivt og optimalt som mulig i offentlig sektor. Det er ABE-reformen og den nylig foretatte områdegjennomgangen et eksempel på. Når det gjelder etableringen av Nye Veier, ser vi at den har vært vellykket fordi Nye Veier har gitt oss andre måter å tenke på. Det har vi igjen sett at Statens vegvesen har dratt nytte av – der synes jeg de har vært flinke.

(Saken fortsetter under bildet)

Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp)

Ole Palmstrøm

– For det andre vil jeg presisere at det ikke er noe nytt at administrasjonen av fylkesveiene skal overføres til de nye regionene – allerede i 2010 overtok de daværende fylkeskommunene ansvaret for mer vei. Denne overføringen utgjør heller ingen stripping av Statens vegvesen, rundt 5.000 mann vil fortsatt være ansatt i Vegvesenet – overføringen er ikke noe forsøk på å kvele etaten, sier Jon Georg Dale til Arbeidsmanden.

– Stordriftspotensialet er ikke tatt ut

– Tillitsvalgt for 187 ansatte i Vegvesenet mener det er samfunnsøkonomisk uklokt å splitte opp arbeidsoppgavene og fordele dem på så mange hender. Hvordan svarer du på denne kritikken?

– Områdegjennomgangen som ble gjennomført i høst viser nettopp at det er et stort effektiviseringspotensial i Statens vegvesen. Med andre ord: Stordriftspotensialet er ikke i stor nok grad tatt ut. Vi tror at denne omorganiseringen vil komme både Vegdirektøren, Statens vegvesen selv og de som jobber der til ære.

– Vegdirektøren la nettopp fram sitt forslag til omorganisering av etaten, og skal legge fram en ny rapport på trafikant- og kjøretøyområdet i mai. Når får de ansatte i Statens vegvesen svar på hvor og for hvem de skal jobbe?

– Alle i Vegvesenet vet i dag hvor de er ansatt, og rekrutteringen til de nye fylkesregionene er allerede i gang. Når det gjelder den totale omorganiseringen, er det noe departementet må se på etter at Vegvesenet har lagt fram sine forslag. Når det blir, skal jeg være forsiktig med å si noe om, sier samferdselsminister Jon Georg Dale.