Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Forbundene Norsk Tjenestemannslag (NTL) og Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) advarer mot å gå videre med flyttingen av fylkesveiadministrasjonen fra Statens vegvesen til de nye fylkeskommunene.

• Vegvesenet med knusende kritikk av regionreformen: Mener regional veiadministrasjon blir dyrere og dårligere

Leder Alf Edvard Masternes i FLT Statens vegvesen mener kostnadene er for dårlig utredet og at man risikerer å miste ansatte med spisskompetanse ettersom de mangler garantier på å få beholde jobbene sine.

Han viser til anslag fra entreprenøren Mesta, som anslår at drift- og vedlikeholdskontraktene på veinettet vil bli 1,5 milliard kroner dyrere årlig i årene framover med en deling fra dagens felles veiadministrasjon.

I tillegg anslår Statens vegvesen at kostnadene ved omstillinga vil være mellom 80 og 500 millioner kroner, både for staten og fylkene, i perioden 2019 til 2024.

– De økonomiske konsekvensene er ikke utredet godt nok, og det er en høy risiko forbundet med overføringen. Det vil gi mer byråkrati og samtidig er det usikkerhet rundt ansattforhold, sier Marsternes.

• Enighet om regionreformen – oppgavene som overføres til fylkene legges fram 19. oktober.

Komplisert flytting

Han og forbundet mener hele overføringen må stoppes. Statens vegvesen anslår at 1600 årsverk, fordelt på 4000 ansatte jobber med fylkesveioppgaver i dag.

Masternes poengterer at det likevel ikke er så enkelt å flytte funksjonen over til fylkene.

Vegvesenet har organisert arbeidet slik at store deler av etaten bidrar inn i administrasjonen av fylkesveiene. Det er altså ikke en isolert gruppe som bare kan flyttes over.

– Kompleksiteten er stor, og vi synes det er veldig feil å skrote et godt system for å lage noe nytt. Det er sløsing, sier Masternes.

Ettersom fylkene ikke er særlig lystne på å ta over de ansatte fra Vegvesenet i en overføringslov, har det også oppstått usikkerhet blant de ansatte om de får beholde jobbene sine. Dette synes Masternes er oppsiktsvekkende. Han er klar over at virksomhetsoverdragelse bare vil gjelde noen få i Statens vegvesen, derfor mener FLT en overføringslov er nødvendig.

– Det er sjelden at man ikke er tydelig på ansettelsesforholdene i slike overføringer. Vi risikerer at kompetansen forsvinner ut av det offentlige fordi de ansatte er usikre på jobbtryggheten sin og heller går til private aktører. Det er helt unødvendig, sier han.

(Saken fortsetter etter bildet)

KOMPLISERT: Slik framstiller Statens vegvesen hvor mange deler av etaten som er involvert i et fylkesveiprosjekt i en rapport.

Skjermdump av "Fra sams og samling"

• Rapporten «Fra sams og samling»

Avhengig av sammenslåing?

I forslaget til statsbudsjett for 2019 står det at det er en forutsetning for overføringen at det blir 11 fylker, slik regionreformen legger opp til. Masternes lurer på hva konsekvensen blir om for eksempel Troms og Finnmark ikke skulle slå seg sammen likevel.

– Med KrF i tenkeboksen blant annet, kan det plutselig bli noe annet enn 11 fylker. Da tolker jeg dette som at overføringen ikke vil skje, sier han.

FLT har i sin hørinsuttalelse poengtert at Norge har et av verdens tryggeste vegnett, og spør om ikke noe av grunnen er at ansvaret for veier, kjøretøy og trafikanter er samlet i én etat.

«Vi mener det er god grunn til å spørre om trafikksikkerheten snarere vil kunne forverres enn økes med slik unødvendig byråkratisering og fragmentering av kompetansen», skriver forbundet.

Frykter dårligere trafikksikkerhet

Leder Inger Sigridnes i NTL Veg ønsker også at overføringen til fylkene ikke gjennomføres. Hun mener det ikke innebærer noen styrking sammenlignet med dagens situasjon:

– Fylkene har i alle år hatt ansvaret, pengene, styringen og prioriteringen av hva de vil gjøre, så har vi sørga for å få effektuert det de har vedtatt. NTL mener at å legge ned den felles veiadministrasjonen vil gi en dårligere og dyrere administrasjon, som i verste fall rammer trafikksikkerheten, sier hun.

Sigridnes påpeker også at Norge har en positiv utvikling på ulykkesstatistikken, og hun opplever at europeiske kollegaer spør hva som blir gjort riktig i Norge.

– Jeg tror én grunn er at Norge har en felles veiadministrasjon, som sannsynligvis eneste land. Vi ser kjøretøy, førere og veinett i et helhetlig perspektiv, sier hun.

Sigridnes har ikke registrert andre argumenter for flyttingen enn å gi fylkeskommunene flere oppgaver.

– Dette gjøres ikke for å forbedre offentlig sektor, spare penger eller styrke kompetansen. Det handler bare om å styrke fylkeskommuner som har for lite å gjøre. Det er litt bittert, og de ansatte er frustrerte og opplever det som kan skje som dramatisk, sier Sigridnes.

Regjeringa legger fram stortingsmeldinga om nye oppgaver til fylkeskommunene fredag.