KATHARINA DALE HÅKONSEN

katharina@lomedia.no

SVALBARD: – Mediene skriver bare at kull er fy. Informasjonen om at det er nødvendig kull av god kvalitet, kommer ikke fram, sier Svein Jonny Albrigtsen, leder i Arbeidsmandsforbundet avd. 142 Longyearbyen og leder i LO Svalbard.

Sikkerhetsinspektøren er lettere oppgitt. Han har kjørt fire kilometer inn i fjellet og sitter i sokkelesten i oppholdsrommet til Gruve 7. På en vegg henger en midtsidepike, og på benken putrer kaffetrakteren. Snart har kollegaene i Store Norske Spitsbergen Kullkompani lunsjpause. Et hett tema over matpakkene er Stortingets nei til å hente ut kullet i Lunckefjell.

– Vi burde ta ut ressursene for å betale gildet. Det er nok kull til fem års drift, sier Albrigtsen.

Og gildet inspektøren prater om er regjeringens vedtak om å tilbakeføre gruvesamfunnene Svea og Lunckefjell til naturen, en opprydning som er estimert til 2,5 milliarder kroner. Albrigtsen venter at det blir mye, mye dyrere.

– Jeg tror du kan plusse på 1 til 2 milliarder.

I dag jobber han i Gruve 7, den eneste gruva i drift på Svalbard.

Les også: Nå bygges Norges første tunnel uten CO2-utslipp

Kvalitets kull

– Stortinget har vedtatt at vi ikke får hente ut kullet, men jeg håper politikerne tar til fornuften og snur, sier lederen i LO Svalbard.

Hovedargumentet hans er kvaliteten på kullet. Det fossile brenselet er av såkalt metallurgisk kvalitet og kan oppnå en svært høy og stabil temperatur. Et kull industrien i Norge og resten av verden etterspør, ifølge gruvearbeideren.

– Norge bruker to millioner tonn kull. Hvorfor kan ikke vi produsere det? Da vil kullet være kortreist. Istedenfor importerer vi kull av lavere kvalitet og som slipper ut mer svovel.

Kull er en svært forurensende energikilde. Albrigtsen benekter ikke dette, men synes regjeringen burde ta ansvar og utvikle teknologi for å rense utslipp fra kullkraftverk.

Fikk du med deg denne? Olav Wendelbo gir Brøyt-maskiner nytt liv

Ordna forhold

Longyearbyen ble etablert som en gruveby på begynnelsen av 1900-tallet. I mange år – spesielt under den kalde krigen – var bergverksdriften den norske stats verktøy for å bevare norsk suverenitet på øygruppa i nord. Nå som gruvedriften skal nedskaleres, satser regjeringen for fullt på turisme. Albrigtsen er skeptisk. Gruvedriften har bidratt til faste arbeidsplasser med ordnede lønns- og arbeidsbetingelser, noe det skorter på i turistnæringen, hevder gruvearbeideren.

– I gruvene er nesten alle ansatte fagorganisert. I turismen er få organisert. Der er det mange sesongarbeidere uten rettigheter. Mange jobber for knapper og glansbilder.

En god del turister kommer sjøveien. Om sommeren legger store cruiseskip til kai i Longyearbyen. De går stort sett på tungolje og slipper ut mye karbondioksid. Økt flytrafikk bidrar også til et betydelig muljøavtrykk. I et bærekraftig perspektiv hevder sikkerhetsinspektøren at turisme ikke burde overta som hjørnesteinsnæring i Svalbard-samfunnet.

– Hvis vi virkelig skal snakke om miljø, bør turismen begrenses.

Istedenfor mener lederen i LO Svalbard at gruvedriften bør avvikles over tid, og ikke før en ny bedrift med skikkelige tariffavtaler, får fotfeste i Norges nordligste by.

– Det må være en arbeidsplass hvor folk trives, hvor det er jobb til mannen og kona.

Følger du debatten om mineralnæringen? – Mineralnæringen kan bli en gullgruve

Historiefortelling

Naturen rundt gruvesamfunnene på Svea og Lunckefjell skal rehabiliteres. Det ambisiøse prosjekt med å fjerne flyplass, utskipningskai og kraftverk og kullgruvene har aldri vært gjennomført tidligere. Hvorfor er det så viktig å bruke flere milliarder til å gjenopprette naturen, er det mange som spør seg. En av årsakene – kanskje den viktigste – er at opprydningen vil hindre andre land fra å etablere seg. Albrigtsen vil ikke uttale seg om storpolitikken, men han er opptatt av å bevare historien.

Han flyttet til Svalbard som niåring i 1974, da faren fikk jobb i gruvene. Siden 1985 har Albrigtsen selv arbeidet med å hente ut kull i fjellets indre, en jobb han er stolt av.

– Vi bør legge til rette for omvisninger så folk kan se hva vi jobbet med før. Historien om gruvedriften må ikke gå tapt selv om politikerne ikke ser verdien av å hente ut det siste kullet.

(Saken fortsetter under bildet.)

TABU: – Ingen politiker tørr ta kull i sin munn. Det er selve styggedommen, sier klubbleder Rune Mjelde (t.v.). Svein Jonny Albrigtsen er enig.

Katharina Dale Håkonsen

Statsbudsjett-nei

I begynnelsen av oktober ble forslag til statsbudsjett for 2019 lagt fram av regjeringen. Det ble en skuffelse for Svein Jonny Albrigtsen og alle de andre som har håpet på at kull kan tas ut samtidig som infrastrukturen i Svea bygges ned.

Regjeringen vil dele oppryddingsprosjektet i to, ett i Lunckefjell og ett i Svea. Det er satt av 331 millioner kroner til å starte avviklingen i Lunckefjell, og til fortsette å planlegge avviklingen i Svea.

Gruvedrift er det ikke satt av penger til.

– Jeg synes det er veldig, veldig synd. Jeg har sett for meg i hvert fall en tiårsperiode hvor vi kunne ta ut kullet som ligger der klart, samtidig som vi avvikler. Nå er jeg nok litt skuffa, kommenterer Svein Jonny Albrigtsen.

– Tenker du at avgjørelsen er endelig nå, eller er dere i LO Svalbard klar for en omkamp om kull-midlene?

– Vi kan selvfølgelig ikke gi opp. Regjeringa har bestemt seg, men vi kan jo håpe på en snuoperasjon i Stortinget når statsbudsjettet skal behandles. Får vi en ny regjering, kan stemninga snu, sier lederen for LO Svalbard og avdeling 142 Longyearbyen.

Andre saker om gruvedrift på Svalbard:

• Gruvedrift i Svea og Lunckefjell

• Regjeringen vil stenge gruvedriften i Svea på Svalbard

• TV-helt og gruvearbeider: «Å sitte og se på at det bygges ned, det du har vært med på å bygge opp, det er ikke så artig»