Forbundssekretær Frode Engen legger ikke fingrene mellom, og mener at når bedriften først velger å kalle seg IA-bedrift, så må bedriften ta alt eller ingenting.
Emmie Olivia Kristiansen
IA-avtalen
Tillitsvalgte blir ikke tatt med i arbeidet med inkluderende arbeidsliv, viser ny undersøkelse
Av en gruppe på 194 tillitsvalgte, svarer 74 prosent at de ikke blir involvert i oppgaver med inkluderende arbeidsliv (IA). Dermed faller det eneste kriteriet for å kunne kalle seg en IA-bedrift bort.
camilla.yndestad@lomedia.no
– Bedriftene må få tilbake en lokal forankring av IA-avtalen, mener forbundssekretær Frode Engen i Norsk Arbeidsmandsforbund.
IA-avtalen er en avtale mellom regjeringen og partene i arbeidslivet om et inkluderende arbeidsliv (IA). Målet er at frafallet fra arbeidslivet skal reduseres, og sykefraværet gå ned.
Dagens IA-avtale ble reforhandlet i høst, og resultatet ble en forlengelse på to år.
Avtalen som nå varer fram til 2025, er en videreføring av avtalen gjort tilbake i 2019, også kjent som «den nye avtalen».
Med denne ble det slutt på at en IA-avtale var en avtale mellom partene på bedriften.
Med den nye IA-avtalen kunne i prinsippet alle virksomheter få tilgang til de samme virkemidlene, og alle bedrifter kunne kalle seg en IA-bedrift.
Det eneste kravet er at man måtte kunne dokumentere at det er dialog mellom partene i virksomheten.
Dette har, ifølge en undersøkelse gjennomført av Norsk Arbeidsmandsforbund, ikke fungert.
Kommentar: «Gradert sykemelding bør være legenes førstevalg»
Tydelige tall
Etter at IA-avtalen ble reforhandlet i høst, ble det satt ned en arbeidsgruppe med mandat til «å foreslå tiltak for å revitalisere, forsterke og forankre IA-arbeidet på den enkelte arbeidsplass».
Forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Frode Engen, er en av LOs representanter i denne gruppa.
For å få vite hvordan det faktisk står til med IA-arbeidet ute hos bedriftene, sendte han ut en spørreundersøkelse til tillitsvalgte i forbundet i fjor høst.
Rett før jul var tallene fra de 194 som hadde svart, klare:
• 74 prosent svarer at de ikke har blitt involvert i oppgaver med inkluderende arbeidsliv.
• 93 prosent har ikke fått tilbud om kompetanseheving innen IA-arbeidet
• 82 prosent tror at å få på plass en ny form for lokal avtale vil øke søkelyset på IA-arbeidet.
– Undersøkelsen viser at de fleste tillitsvalgte vil ha tilbake en lokal forankring av IA-avtalen. De ser at IA-avtalen, sånn som den var før 2019, har blitt borte. Nå kan hvem som helst kalle seg en IA-bedrift, sier Engen.
Tidligere, før «den nye avtalen» fra 2019 kom, var det bare virksomheter som hadde inngått en samarbeidsavtale med Nav – altså en lokal IA-avtale – som kunne kalle seg IA-bedrift.
Med en slik IA-avtale fikk de ansatte rett til utvidet bruk av egenmeldinger og bedriften fikk tilgang på økonomiske tilskudd, kurs og oppfølging fra Navs arbeidslivssentre.
For eksempel var det tidligere sånn at alle ansatte i IA-bedrifter var sikret utvidet rett til egenmelding i opptil 24 kalenderdager i året.
Med avtalen fra 2019 forsvant denne retten, men det kan fortsatt gjøres som frivillig.
– Vi hører det fra flere. Når det kommer til egenmeldinger har bedriftene bare «vanlig» reglement. Mange går tilbake til å bruke løsningen med tre dager i løpet av en periode på 16 kalenderdager. Dette er et regelverk som ikke hører IA-avtalen til, sier Frode Engen.
Engen legger ikke fingrene mellom, og mener at når bedriften først velger å kalle seg IA-bedrift, så må bedriften ta alt eller ingenting.
– De kan ikke bruke IA-avtalen som en godtepose og plukke som det passer seg. Bedriften skal være en IA-bedrift hver dag, sier han.
Kommentarer fra tillitsvalgte
I spørreundersøkelsen fra Arbeidsmandsforbundet har flere tillitsvalgte svart på spørsmålet Hva kan gjøres for å synliggjøre viktigheten med IA-arbeidet?
«Få på plass en lokal IA-avtale, sørge for at tillitsvalgte blir involvert, ha minimum to årlige møter om temaet, eller legge det inn som fast punkt i AMU og HA/HMS-utvalgsmøter. Bred info i bedrifter om denne avtalen», skriver en anonym tillitsvalgt.
En annen kommenterer: «Må få ledelsen til å se viktigheten med IA-avtalen og dens viktighet for både bedrift og ansatte.»
Veien videre
På spørsmål om hva Arbeidsmandsforbundet nå skal gjøre med resultatene fra undersøkelsen, svarer Frode Engen at de skal gjennomgås i et møte med arbeidsgruppa, som består av IA-partene, og ledes av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
I møtet håper Engen at det blir stilt krav om en form for lokal forankring, der bedriften skriver en avtale med tillitsvalgte om at de er en IA-bedrift.
– Hva vil konsekvensen bli dersom punktet om lokal forankring ikke blir fulgt opp?
– Da er jeg redd hele IA-systemet blir borte. Det må stilles krav til at det fungerer – og at det blir dokumentert, sier Engen.
Arbeidet til gruppa skal ferdigstilles innen 1. februar i år, men dato for neste møte er ikke satt.
IA-avtalen:
IA står for inkluderende arbeidsliv.
IA-avtalen er en avtale mellom regjeringen, hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden (LO, Unio, YS og Akademikerne) og på arbeidsgiversiden (NHO, KS, Spekter og Virke). I tillegg er også staten som arbeidsgiver part.
Den aller første IA-avtalen ble inngått høsten 2001.
IA-avtalen inngås normalt for fire år av gangen. Den nåværende IA-avtalen gjelder for perioden 2023 og to år fram i tid.
Dagens IA-avtale har to hovedmål: Å redusere sykefraværet med 10 prosent sammenlignet med 2018-snittet, og å redusere frafallet fra arbeidslivet.
IA-avtalen:
IA står for inkluderende arbeidsliv.
IA-avtalen er en avtale mellom regjeringen, hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden (LO, Unio, YS og Akademikerne) og på arbeidsgiversiden (NHO, KS, Spekter og Virke). I tillegg er også staten som arbeidsgiver part.
Den aller første IA-avtalen ble inngått høsten 2001.
IA-avtalen inngås normalt for fire år av gangen. Den nåværende IA-avtalen gjelder for perioden 2023 og to år fram i tid.
Dagens IA-avtale har to hovedmål: Å redusere sykefraværet med 10 prosent sammenlignet med 2018-snittet, og å redusere frafallet fra arbeidslivet.
Mest lest
Arne Birkemo
Avdekket mareritt på Stavanger-restaurant: – Det verste jeg har sett
Gravemaskinfører Jørgen Reinskås vil sette lys på saken sin så andre slipper å oppleve det samme.
Tone Tveit
Jørgen (70) ble filleristet i gravemaskinen, men får småpenger i erstatning
Tormod Ytrehus
Lønnsoppgjøret 2023 er i gang: Dette krever LO
– Årets lønnsforhandlinger blir vanskelige, tror LO-lederen.
Leif Martin Kirknes
LO forbereder storstreik: Dette kravet må innfris
IKKE SETT PÅ MAKEN: Distriktssekretær i EL og IT Nordland, Ulf Iversen, sier han ikke har sett maken på sine 40 år som tillitsvalgt og ansatt i distriktet. – Hadde ikke trodd det var mulig, sier han.
Knut Viggen
Hovedtillitsvalgt utestengt og oppsagt: – Hadde ikke trodd at dette var mulig
Eivind Senneset
Veien fram til i dag har vært lang og full av skam for Martine. Nå føler hun at hun kan puste
Klubbleder Mohammed Malik ved Tine i Oslo mener det er oppsiktsvekkende at noen må streike for tariffravtale i 2023. Derfor er klubben klar for sympatistreik.
Erlend Angelo
Stanser varelevering til Oslo-restaurant: – Ønsker å vise vår støtte til de streikende
Frøydis Falch Urbye
Skal du jobbe i påska? Her er rettighetene dine
Håvard Sæbø
Her skrur de ansatte av lysene i lunsjpausen for å spare strøm
Selv om det er mørke tall for befolkningen i Nord-Norge, tror fylkesdirektør Kristin Røymo i Nav troms og Finnmark at det finnes løsninger for bedre framtidsutsikter.
Guro Gulstuen Nordhagen
Unge arbeidstakere forlater Nord-Norge: – Åpenbart at det krever endring
Brian Cliff Olguin
LO-lederen angriper Wolt: – Hører ikke hjemme i norsk arbeidsliv
Raudt-politikarane Mímir Kristjánsson på Stortinget og Siavash Mobasheri i bystyret i Oslo.
Tormod Ytrehus
Raudt truar med å ta frå Olivia-restaurantane skjenkebevillinga
Å smelte glassfiber krever mye varme. Energiforbruket til 3B Fibreglass Norway på Birkeland tilsvarer det 8.000 husstander bruker i året. Strømprisene gjør det billigere å bruke propan enn ren elektrisk strøm.
Tormod Ytrehus
Femdobling av strømutgiften kan knekke sørlandsbedrift
Henrikke Tresselt (49), barnepleier på Rikshospitalet.
Jan-Erik Østlie
Henrikke vil bli sykepleier, men 22 års erfaring teller ikke
Randi Knutli (t.h) anbefaler andre som står i omstillingsprosesser å undersøke jobbmulighetene utenfor Posten. Posten har støtteordninger for de som tar ny jobb andre steder eller vil omskolere seg. – Det er et knallgodt råd, og ordningene er gode, sier leder Judith Olafsen i Fagforbundet Post Nord-Norge.
Alf Ragnar Olsen
Da jobben sto i fare, startet Randi på et helt nytt eventyr
Et passasjertog kolliderte med et møtende godstog i Hellas natt til 1. mars. 57 ble drept og flere titalls passasjerer ble skadet.
Vaggelis Kousioras / AP / NTB
Det greske raseriet: Jernbaneulykken var en ventet katastrofe
Berit Roald / NTB
Nav vet fortsatt ikke hvor mange som mistet AAP i et helt år
Brian Cliff Olguin
Fagforeningsleder Ole-Jacob mener han har trampa inn i en 30 år gammel konflikt
Partileder Jonas Gahr Støre før sin landsmøtetale i 2021. (Arkiv).
Ole Berg-Rusten / POOL / NTB
Kan bli trygdeoppgjør i Arbeiderpartiet
Finansminister Elisabeth Svantesson (Moderaterna) etter møtet med Axfood, Ica og Coop angående de høye prisøkningene, 21. mars 2023.
Pontus Lundahl / TT / NTB