Camilla Yndestad

camilla.yndestad@lomedia.no

– Staten må bidra med å dekke utgiftene, mener forbundssekretær Frode Engen.

I Sarpsborg øker gebyrene for vann og avløp med så mye som 44 prosent sammenlignet med i fjor.

For en enebolig på 120 kvadratmeter stiger gebyrene fra 10 190 til 14 675 kroner, en økning på 4585 kroner på ett år.

Ifølge tall som Huseierne har hentet inn fra 14 av landets kommuner, vil husholdningene få en kraftig økning i vann- og avløpsgebyrene i 2023.

– Det er helt forferdelig at det skal være nødvendig med så høye gebyrer, men jeg skjønner at det må til, sier forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, Frode Engen.

Engen har 15 år bak seg som anleggsarbeider der han jobbet med vann- og avløpsrør.

Selv om han forstår at høye gebyrer må til for å kompensere for prisøkningen som har vært på drift og materialer, er han skeptisk til den ekstra kostnaden fra kommunene.

Han mener ansvaret ligger høyere oppe, og at staten bør gå inn med en dekning som kommunene kan søke om støtte fra.

– Noen må tørre å ta ansvar og si at nok er nok. Kommunene klarer ikke disse utgiftene alene – de har ikke sjans. Hva vil skje med den lille bygda på Vestlandet om hovedvannledningen kollapser? Da vil man stå uten drikkevann, folk kan bli syke. Staten har fraskrevet seg ansvaret lenge nok, nå må det tas grep, sier Engen.

Aktuelt: Slår alarm om drikkevannsrørene: Kan gå utover folks liv og helse

Vil ikke dekke lekkasjene

Engen tror prisøkningen bare vil være med på å dekke kostnadene til drift og vedlikehold av ledningsnettet og anleggene – den vil ikke være med på å bedre de store lekkasjene som allerede er i drikkevannsrørene.

Sistnevnte ble nylig belyst i en rapport fra Riksrevisjonen.

Frode Engen i Arbeidsmandsforbundet tror prisøkningen bare vil være med på å dekke kostnadene til drift og vedlikehold av ledningsnettet og anleggene – den vil ikke være med på å bedre de store lekkasjene som allerede er i drikkevannsrørene.

Emmie Olivia Kristiansen

I rapporten kommer det også fram at vann- og avløpssektoren i Norge har et enormt investeringsbehov og vedlikeholdsetterslep.

Et etterslep som, ifølge Engen, vil være like langt, selv med økte gebyrer.

– Kommune-Norge har en kjempeutfordring som de ikke klarer å løse selv. Nå overfører de merkostnadene til innbyggerne sine. Det er et skikkelig dårlig tidspunkt å gjøre det på, med de økte utgiftene på renter, strøm, mat og drivstoff som vi opplever nå, sier Engen.

Mye lest: Da Isabelle skulle få lønna si, fikk hun beskjed om at hun skyldte arbeidsgiveren penger

Udetonert kostnadsbombe

Det er den enkelte kommune som skal sørge for at folk har tilgang til trygt drikkevann, men det er Helse- og omsorgsdepartementet som har det overordnede nasjonale ansvaret. De fleste nordmenn – 83 prosent – får vannet sitt fra et kommunalt vannverk.

Kommunene bruker hovedsakelig vanngebyrer fra innbyggerne for å finansiere drikkevannstjenester. Gebyrene blir beregnet etter selvkostprinsippet.

Det betyr at pengene som hentes inn, skal brukes til en bestemt tjeneste og at beløpet ikke kan overstige kostnadene ved å produsere tjenesten.

Med en kostnadsøkning, som ifølge Frode Engen er på 25 prosent, sier det seg selv at gebyrene har gått opp.

– Huseierne har lenge varslet om at det ligger en udetonert kostnadsbombe under bakken. Nå eksploderer den, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne.

Mye delt: Trine dro hjem til Norge da hun fikk kreft. Så oppdaget hun tabben hun hadde gjort

Forslår fastsatt øvre grense

Huseierne arbeider for at det blir stilt strengere effektivitetskrav til norske kommuner innen vann og avløp.

Organisasjonen mener at rikspolitikerne må vurdere å sette et tak på hvor store gebyrene for vann- og avløpstjenestene kan settes.

For eksempel mener de at en fastsatt øvre grense vil føre til mer samarbeid på tvers av kommunegrensene og bedre løsninger som koster mindre.

Forbundssekretær Frode Engen støtter forslaget om samarbeid på tvers av kommunegrensene.

Han trekker fram reservevannløsninger, der man enkelt kan koble sammen to kommuner med to forskjellige drikkevannsreservoarer, som mulig resultat.

– Ville prisene per innbygger reduseres om man fikk på plass en sånn løsning?

– Ja, det tror jeg, men om et sånt samarbeid skal fungere må det også være med et høyere organ som kan bistå og rettlede kommunene, sier han.