– Noen må tørre å ta ansvar og si at nok er nok. Kommunene klarer ikke disse utgiftene alene – de har ikke sjans, sier Frode Engen i Arbeidsmandsforbundet.
Colourbox
Varsler om sjokkpriser og store regninger for vann og avløp
Mange kommuner øker gebyrene kraftig i 2023.
camilla.yndestad@lomedia.no
– Staten må bidra med å dekke utgiftene, mener forbundssekretær Frode Engen.
I Sarpsborg øker gebyrene for vann og avløp med så mye som 44 prosent sammenlignet med i fjor.
For en enebolig på 120 kvadratmeter stiger gebyrene fra 10 190 til 14 675 kroner, en økning på 4585 kroner på ett år.
Ifølge tall som Huseierne har hentet inn fra 14 av landets kommuner, vil husholdningene få en kraftig økning i vann- og avløpsgebyrene i 2023.
– Det er helt forferdelig at det skal være nødvendig med så høye gebyrer, men jeg skjønner at det må til, sier forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, Frode Engen.
Engen har 15 år bak seg som anleggsarbeider der han jobbet med vann- og avløpsrør.
Selv om han forstår at høye gebyrer må til for å kompensere for prisøkningen som har vært på drift og materialer, er han skeptisk til den ekstra kostnaden fra kommunene.
Han mener ansvaret ligger høyere oppe, og at staten bør gå inn med en dekning som kommunene kan søke om støtte fra.
– Noen må tørre å ta ansvar og si at nok er nok. Kommunene klarer ikke disse utgiftene alene – de har ikke sjans. Hva vil skje med den lille bygda på Vestlandet om hovedvannledningen kollapser? Da vil man stå uten drikkevann, folk kan bli syke. Staten har fraskrevet seg ansvaret lenge nok, nå må det tas grep, sier Engen.
Aktuelt: Slår alarm om drikkevannsrørene: Kan gå utover folks liv og helse
Vil ikke dekke lekkasjene
Engen tror prisøkningen bare vil være med på å dekke kostnadene til drift og vedlikehold av ledningsnettet og anleggene – den vil ikke være med på å bedre de store lekkasjene som allerede er i drikkevannsrørene.
Sistnevnte ble nylig belyst i en rapport fra Riksrevisjonen.
Frode Engen i Arbeidsmandsforbundet tror prisøkningen bare vil være med på å dekke kostnadene til drift og vedlikehold av ledningsnettet og anleggene – den vil ikke være med på å bedre de store lekkasjene som allerede er i drikkevannsrørene.
Emmie Olivia Kristiansen
I rapporten kommer det også fram at vann- og avløpssektoren i Norge har et enormt investeringsbehov og vedlikeholdsetterslep.
Et etterslep som, ifølge Engen, vil være like langt, selv med økte gebyrer.
– Kommune-Norge har en kjempeutfordring som de ikke klarer å løse selv. Nå overfører de merkostnadene til innbyggerne sine. Det er et skikkelig dårlig tidspunkt å gjøre det på, med de økte utgiftene på renter, strøm, mat og drivstoff som vi opplever nå, sier Engen.
Mye lest: Da Isabelle skulle få lønna si, fikk hun beskjed om at hun skyldte arbeidsgiveren penger
Udetonert kostnadsbombe
Det er den enkelte kommune som skal sørge for at folk har tilgang til trygt drikkevann, men det er Helse- og omsorgsdepartementet som har det overordnede nasjonale ansvaret. De fleste nordmenn – 83 prosent – får vannet sitt fra et kommunalt vannverk.
Kommunene bruker hovedsakelig vanngebyrer fra innbyggerne for å finansiere drikkevannstjenester. Gebyrene blir beregnet etter selvkostprinsippet.
Det betyr at pengene som hentes inn, skal brukes til en bestemt tjeneste og at beløpet ikke kan overstige kostnadene ved å produsere tjenesten.
Med en kostnadsøkning, som ifølge Frode Engen er på 25 prosent, sier det seg selv at gebyrene har gått opp.
– Huseierne har lenge varslet om at det ligger en udetonert kostnadsbombe under bakken. Nå eksploderer den, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne.
Mye delt: Trine dro hjem til Norge da hun fikk kreft. Så oppdaget hun tabben hun hadde gjort
Forslår fastsatt øvre grense
Huseierne arbeider for at det blir stilt strengere effektivitetskrav til norske kommuner innen vann og avløp.
Organisasjonen mener at rikspolitikerne må vurdere å sette et tak på hvor store gebyrene for vann- og avløpstjenestene kan settes.
For eksempel mener de at en fastsatt øvre grense vil føre til mer samarbeid på tvers av kommunegrensene og bedre løsninger som koster mindre.
Forbundssekretær Frode Engen støtter forslaget om samarbeid på tvers av kommunegrensene.
Han trekker fram reservevannløsninger, der man enkelt kan koble sammen to kommuner med to forskjellige drikkevannsreservoarer, som mulig resultat.
– Ville prisene per innbygger reduseres om man fikk på plass en sånn løsning?
– Ja, det tror jeg, men om et sånt samarbeid skal fungere må det også være med et høyere organ som kan bistå og rettlede kommunene, sier han.
Mest lest
Hugo Lorentsen, som har jobbet i Drytech i 17 år, anbefaler mest husets kylling i karri. Maten pakkes for hånd og alt er nøye sjekket.
Erlend Angelo
«Magisk» norsk mat har mettet soldater og turgåere i tre tiår
Gravemaskinfører Jørgen Reinskås vil sette lys på saken sin så andre slipper å oppleve det samme.
Tone Tveit
Jørgen (70) ble filleristet i gravemaskinen, men får småpenger i erstatning
Eivind Senneset
Veien fram til i dag har vært lang og full av skam for Martine. Nå føler hun at hun kan puste
IKKE SETT PÅ MAKEN: Distriktssekretær i EL og IT Nordland, Ulf Iversen, sier han ikke har sett maken på sine 40 år som tillitsvalgt og ansatt i distriktet. – Hadde ikke trodd det var mulig, sier han.
Knut Viggen
Hovedtillitsvalgt utestengt og oppsagt: – Hadde ikke trodd at dette var mulig
I fjor streika ansatte i mange private barnehager for å bli med i tidligpensjonsordninga Fellesordninga for avtalefestet pensjon.
Bjørn A. Grimstad
Flere skal få tidligpensjon – men ny AFP kommer heller ikke i år
– Årets lønnsforhandlinger blir vanskelige, tror LO-lederen.
Leif Martin Kirknes
LO forbereder storstreik: Dette kravet må innfris
Arbeidsmiljøloven sier at nattarbeid, som defineres som arbeid mellom klokka 21 og 06, ikke er tillatt med mindre «arbeidets art gjør det nødvendig». Men det gjelder ikke ansatte i varehandelen. (Illustrasjonsfoto)
André Kjernsli
Skal vurdere om butikkansatte kan jobbe etter klokka 21 om kvelden
Klubbleder Mohammed Malik ved Tine i Oslo mener det er oppsiktsvekkende at noen må streike for tariffravtale i 2023. Derfor er klubben klar for sympatistreik.
Erlend Angelo
Stanser varelevering til Oslo-restaurant: – Ønsker å vise vår støtte til de streikende
Håvard Sæbø
Her skrur de ansatte av lysene i lunsjpausen for å spare strøm
Selv om det er mørke tall for befolkningen i Nord-Norge, tror fylkesdirektør Kristin Røymo i Nav troms og Finnmark at det finnes løsninger for bedre framtidsutsikter.
Guro Gulstuen Nordhagen
Unge arbeidstakere forlater Nord-Norge: – Åpenbart at det krever endring
Brian Cliff Olguin
LO-lederen angriper Wolt: – Hører ikke hjemme i norsk arbeidsliv
Det kan bli streik ved et av fartøyene som er tilknyttet Ekofisk-feltet i Nordsjøen. Industri Energi mener det foregår sosial dumping og krever tariffavtale.
ConocoPhillips Company
Det kan bli streik i Nordsjøen: – Dette er sosial dumping
En kampklar Christopher Beckham er villig til å streike for at lønna skal øke mer enn prisene.
Leif Martin Kirknes
Beckham provosert etter lønnsfest-utspill. Nå varsles det streik
Raudt-politikarane Mímir Kristjánsson på Stortinget og Siavash Mobasheri i bystyret i Oslo.
Tormod Ytrehus
Raudt vil undersøke arbeidsforholda i Olivia – truar med å ta frå restaurantane skjenkebevillinga
Randi Knutli (t.h) anbefaler andre som står i omstillingsprosesser å undersøke jobbmulighetene utenfor Posten. Posten har støtteordninger for de som tar ny jobb andre steder eller vil omskolere seg. – Det er et knallgodt råd, og ordningene er gode, sier leder Judith Olafsen i Fagforbundet Post Nord-Norge.
Alf Ragnar Olsen
Da jobben sto i fare, startet Randi på et helt nytt eventyr
De ansatte krever at klinikkleder Bjørn Bendz og avdelingsleder Arnt Fiane fratrer sine stillinger umiddelbart.
Lise Åserud / NTB
Ansatte ved Oslo-sykehus krever at ledelsen går av
Å smelte glassfiber krever mye varme. Energiforbruket til 3B Fibreglass Norway på Birkeland tilsvarer det 8.000 husstander bruker i året. Strømprisene gjør det billigere å bruke propan enn ren elektrisk strøm.
Tormod Ytrehus
Femdobling av strømutgiften kan knekke sørlandsbedrift
Et passasjertog kolliderte med et møtende godstog i Hellas natt til 1. mars. 57 ble drept og flere titalls passasjerer ble skadet.
Vaggelis Kousioras / AP / NTB
Det greske raseriet: Jernbaneulykken var en ventet katastrofe
SKURRER: – Det høres ikke veldig miljøvennlig ut å sende reklamen til Oslo for klarlegging og deretter tilbake hit for omdeling, sier Irene Kvammen på postreklamesenteret i Stavanger.
Alf Ragnar Olsen
Irene sin jobb i Posten flyttes til Oslo: – Ikke særlig miljøvennlig
Berit Roald / NTB