Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Trine Gulbrandsen (28) fikk kreft tidlig i 20-årene, og da hun ble frisk etter flere år med cellegift, stråling og operasjoner var hun klar for livet.

Hun fikk tilbud om jobb i Sverige og spurte legene om hun virkelig var frisk og om det var trygt å reise.

– Alle heiet på meg og sa at nå må du leve livet ditt. Så skulle jeg komme til Norge for kontroller, forteller hun.

Gulbrandsen meldte flytting. Men det var en ting hun ikke visste: Den som flytter til utlandet mister medlemskapet i folketrygden.

Det betyr at man taper retten til trygd og må betale hvis man skulle trenge behandling på norsk sykehus. Gulbrandsen kjente ikke til at hun kunne søke om å betale frivillig medlemskap i folketrygden for å beholde rettighetene i Norge.

Da kreften rammet på nytt, ble Gulbrandsen klar over dette.

– Jeg er ansvarlig for tabben, men jeg vil advare andre ved å fortelle hvilke konsekvenser det fikk, sier hun.

Reiser til Norge

Nav vet ikke hvor mange som utvandrer fra Norge uten å søke om frivillig medlemskap i folketrygden, men fra tid til annen dukker utvandrede nordmenn opp på sykehus i Norge og tror de har rett til å få behandling, erfarer sosionom Terje Herman Wilter.

Han jobber i seksjon for sosionomer i avdeling for klinisk service ved Medisinsk klinikk ved Oslo universitetssykehus Ullevål (OUS).

Pasientene kommer enten på egen hånd etter å ha oppsøkt legekontor, eller direkte fra flyplassen. Inne på sengeposten begynner diskusjonen om pasienten har rettighetene i orden. Ganske raskt kommer henvendelsen til sosionomene.

– Leger og sykepleiere er ikke her for å tenke på det, så da kommer de til oss sosionomer, sier Wilter.

Før sosionomen henvender seg til Nav for å få en vurdering av pasientens rettigheter må flere ting nøstes i: Har pasienten meldt flytting? Hvor mange måneder i året bor hen i utlandet? Har hen betalt frivillig medlemskap i folketrygden?

– Pasientene er ofte overbevist om at trygderettighetene er i orden. De blir veldig usikre når vi oppdager at det ikke er tilfelle, sier Wilter.

Sosionom Terje Herman Wilter mener det trengs folkeopplysning om hvor viktig det er at nordmenn søker frivillig medlemskap i folketrygden når de utvandrer til andre land.

Anne Myklebust Odland

Han sier de jo har reist til Norge for å komme på sykehus, og så forstår de at de ikke får behandlingen de ønsker.

– Noen blir sinte. De sier at de har betalt skatt til Norge gjennom et langt liv og er norske statsborgere, sier han.

Norske statsborgere, bosatt i utlandet uten trygderettigheter i Norge, har kun rett på øyeblikkelig hjelp. De har ikke rett på verken elektiv eller oppfølgende behandling i Norge. Slik behandling skal skje i landet hvor pasienten har trygdetilhørighet.

Mens avklaringen rundt pasienten pågår tripper legene, opplever Wilter, for de skal ta en avgjørelse om hva slags behandling som skal gis eller om pasienten må returnere til landet hen har flyttet til for behandling der. 

Kommentar: «Ikke alle liv blir som planlagt. Men også et liv utenfor arbeidslivet skal leves anstendig i en moderne velferdsstat»

Fikk tilbakefall

Gulbrandsen tror ingen rundt henne tenkte på at hun faktisk utvandret fra Norge da hun dro til Sverige.

Alle var glade for at hun gjorde det hun kunne for å ha et bra liv etter flere år med tøff behandling. Men etter to år i Sverige fikk hun symptomer. Prøvene i Norge viste tilbakefall. Beskjeden fra sykehuset var: Pakk kofferten, kom hjem.

Ganske snart fikk hun en ny telefon fra sykehuset. Da hadde de oppdaget at hun ikke var medlem i folketrygden.

– De advarte mot høye sykehusregninger og sa at jeg måtte behandles i Sverige, forteller hun.

Men det var viktig for henne å få komme hjem til foreldrene og få behandling av legene som kjente henne.

Trine Gulbrandsen fikk kreft tidlig i 20-årene og var inn og ut av sykehus i Norge før hun ble frisk og flyttet til Sverige. Så kom kreften tilbake.

Anne Myklebust Odland

Gulbrandsen hadde vært pasient ved Radiumhospitalet og var blitt fulgt opp ved poliklinikken ved sykehuset i Tønsberg. Der husket hun sosionomen som hadde hjulpet henne i første fase av sykdommen. Hun ringte henne og var fortvilet.

– Sosionomen avviste meg heldigvis ikke. Hun veiledet meg steg for steg, sier 28-åringen.

Måtte si opp jobben

Det første hun måtte gjøre var å melde flytting tilbake til Norge for å få tilbake rettighetene.

Hun måtte booke time hos skattemyndighetene, vise at hun fysisk var i landet og at hun hadde til hensikt å bo her. At dette skjedde under pandemien, kompliserte alt.

– Uansett, for en som er alvorlig syk er det ikke bare å møte opp hos skattemyndighetene eller ordne med masse papirarbeid. Man skal helst være klar i hodet og holde seg på bena. Sosionomen hjalp meg heldigvis og brukte mange timer på å veilede meg, sier Gulbrandsen.

Hun sa opp jobben i Sverige og flyttet tilbake til barndomshjemmet i Tønsberg.

– Det var en usikker periode. Jeg hadde følelsen av å stå mellom to land. Det var forferdelig å finne ut at jeg hadde gjort en feil. Jeg skulle ønske det hadde vært mer informasjon om dette, sier hun.

Mye delt: Kaisa har selv vært fattig. Nå forteller hun Nav-sjefen om sitt møte med systemet

Det var viktig for Trine Gulbrandsen å få komme hjem til foreldrene i Norge og få behandling av legene som kjente henne her.

Anne Myklebust Odland

Tunge og tidkrevende saker

– Det trengs folkeopplysning om dette, understreker sosionom Terje Herman Wilter.

Han bekrefter at det ikke er lett for nordmenn å komme tilbake og at det er lite kunnskap om disse situasjonene.

Det innvirker på sosionomens arbeidshverdag når utvandrede nordmenn legges inn på sykehuset. Etter mange års erfaring vet Wilter hva han skal foreta seg. Han kan også dra nytte av et stort fagmiljø på Ullevål, mens mange sosionomer er alene om disse sakene på lokale sykehus.

– Disse sakene tar tid. Jeg tror nok mange opplever dem som tunge og tidkrevende å jobbe med, sier han.

Det skyldes blant annet at det ikke er et medlemsregister i folketrygden å slå opp i for å få klarhet i pasientrettighetene.

– Derfor tar det tid å finne ut av dette, telefoner må tas. Hadde sosionomene kunne slå opp i en database, hadde mye tid vært spart, sier han.

Dessuten: Dersom pasienten ikke har betalt frivillig medlemskap og velger å melde flytting tilbake til Norge, må det avklares om personen er i en reell flytteprosess. Wilter påpeker at Nav vil vite sannsynlige grunner for at pasienten har til hensikt å bo i Norge.

– Dette tar også tid å avklare, sier han.

Denne skaper debatt: Inger Lise fra Nav betyr alt for «Kari»: – Jeg hadde knekt sammen uten henne

Ingen plikt til å informere Nav

Nav Medlemskap og avgift behandler omkring 10.000 søknader om medlemskap i folketrygden i året.

Flertallet av søknadene gjelder personer som er pliktige medlemmer i folketrygden og som har behov for en bekreftelse som de kan ha med seg til utlandet. Et mindretall gjelder personer som søker om frivillig medlemskap ved opphold i utlandet, opplyser Nav.

Fontene har spurt Nav om det er aktuelt å opprette et register for å finne ut om en person har medlemskap i folketrygden og trygderettighetene i orden. Ole Johan Heir svarer på epost at de har vurdert et register, men har konkludert med at det ikke kan holdes oppdatert i sanntid og at det vil bli beheftet med feil og ikke til å stole på.

Det er ingen plikt om at man må informere Nav om flytting.

– Regelverket er derfor bygget opp slik at Nav må vurdere medlemskapet når personen søker om en ytelse eller tjeneste, opplyser Heir.

Noen tar sjansen

Wilter synes ikke det er rart at informasjonen om medlemskap i folketrygden glipper.

– Det norske velferdssamfunnet er stort og uoversiktlig, og det er lett å oppfatte det som at man blir tatt vare på som norsk statsborger. Men dette med medlemskap i folketrygden er ikke godt nok kjent. Det må man vite hvis man skal ha pensjonisttilværelsen i utlandet, understreker han.

Det ble medieoppmerksomhet Gro Harlem Brundtland, som bodde i utlandet, kom hjem til Norge for å få sykehusbehandling. Wilter påpeker at det nå er mange år siden og at dette kanskje er gått i glemmeboka for dem som reiser ut.

– Noen gambler nok på å spare noen kroner, mens andre ikke kjenner til at de kan søke om frivillig medlemskap i folketrygden.

Kunne havnet på sosialhjelp

Gulbrandsen fikk tilbake medlemskapet i folketrygden da hun flyttet tilbake til Norge. Hun fikk behandling i Norge og slapp dyre regninger, men i flere måneder måtte hun forholde seg til sykepenger fra Sverige.

For å få trygdeytelser i Norge kreves det nemlig at du har vært sammenhengende medlem i lengre tid. For å få uføretrygd må du som hovedregel ha vært medlem i folketrygden i fem år før du ble ufør.

– Det ble den neste overraskelsen, da jeg oppdaget at jeg ikke hadde rett på arbeidsavklaringspenger, sier Gulbrandsen.

Nå går hun på voksenopplæring noen timer i uka og er under avklaring fra Nav, men det tok tid å få det på plass. Også til dette fikk hun hjelp av sosionomen på sykehuset i Vestfold.

Hun vet at hun kunne ha endt opp med sosialhjelp fordi hun ikke hadde trygderettighetene i orden.

Forsker: Å være syk og under arbeidsavklaring er også arbeid

Et etisk problem

Gulbrandsen bodde hos foreldrene da hun kom tilbake til Norge og ble skrevet ut til deres kommune etter sykehusinnleggelse på Radiumhospitalet.

Trine Gulbrandsen satser på et godt liv i Norge og at hun vinner over kreften.

Anne Myklebust Odland

Sosionom Terje Herman Wilter sier det kan bli et problem når pasienten ikke har en adresse å skrives ut til etter å ha fått øyeblikkelig hjelp.

– Da må vi ty til pårørende. Det har også hendt at vi må henvende oss til sykehjem for ha et sted å sende pasienten, sier han.

Han kaller det et etisk problem; de skriver ikke ut folk til gata, samtidig som det offentlige Norge ikke finner noe bosted til dem, poengterer han.

– Det er sjelden en løsning å sende pasientene på en strabasiøs reise til landet de bor i. Noen vil ikke klare å reise tilbake, sier han.

Etter et år på pikerommet har Gulbrandsen fått seg hybel. Håpet hennes nå er å få en jobb i Norge og leve livet her.