Vektere, renholdere og anleggsfolk skal få ny lønn. Her er kravene

Hvilke krav skal Arbeidsmandsforbundet stille når de møter arbeidsgiverne i årets lønnsforhandlinger?

Det var hovedspørsmålet da forbundsstyret møttes torsdag 15. februar.

Hovedkonklusjonen er: Lønna må opp, og det mer enn prisene har økt.

Økt kjøpekraft

16. februar kom tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU).

Ifølge E24 anslår utvalget en prisveksten blir 4,1 prosent i år.

Teknisk beregningsutvalg (TBU) er et offentlig utvalg hvor alle partene i arbeidslivet er representert med sine fremste økonomiske eksperter. Utvalget skal levere et tallgrunnlag før lønnsoppgjøret slik at selve tarifforhandlene ikke skal dreie seg om hvilket tall som er det riktige.

Arbeidsmandsforbundets krav betyr at alle må få et generelt tillegg som er høyere enn prisveksten, så medlemmene får det som kalles en reallønnsvekst.

Forbundet krever også at de med lavest lønn skal prioriteres ekstra, og at minstelønnssatsene i overenskomstene økes sånn at de gjenspeiler det reelle lønnsnivået i de forskjellige bransjene.

Dette vil også forbundet også kreve:

• Kostnader ved bruk av digitale hjelpemidler i arbeid dekkes av arbeidsgiver.

• Betingelser ut over minstebestemmelsene i lov om obligatorisk tjenestepensjon.

• Kompensasjon for elbil-lading i forbindelse med arbeid.

• Heving av ubekvemstillegg innenfor enkelte overenskomster.

• All arbeidstid skal være betalt, herunder også reisetid.

• Ubekvem arbeidstid kompenseres med kortere arbeidstid.

Forbundsvist oppgjør

Da LO-kongressen i 2022 behandlet pensjon, vedtok kongressen at en ny AFP (avtalefestet pensjon) må avtales i et samordnet hovedoppgjør og at det må skje i denne stortingsperioden, det vil si før valget høsten 2025.

I fjor vedtok Arbeidsmandsforbundets landsmøte at AFP-ordningen må kraftig forbedres, og at det må arbeides for opptjeningsbasert AFP-ordning. Og at en ny AFP-ordning må på plass i inneværende stortingsperiode.

Men etter at Fellesforbundet sa nei til samordna oppgjør for å få på plass en ny AFP, så har forutsetningene endret seg.

Derfor gikk forbundsstyret i Arbeidsmandsforbundet inn for forbundsvist oppgjør. Det betyr at hvert enkelt forbund møter «sin» arbeidsgiverforening for å forhandle om hver enkelt tariffavtale.

«Forbundsstyret mener at med dagens tariffpolitiske klima i LO-familien er våre medlemmer best tjent med et forbundsvist oppgjør. Medlemmenes kjøpekraft må økes, det samme må minstelønnssatsene», står det i forbundsstyrets vedtak.

I forbundsvise forhandlinger vil det være Fellesforbundet som forhandler først for de ansatte i industrien, det såkalte frontfaget. Resultatet av disse forhandlingene vil legge en slags mal for resten av lønnsoppgjøret. Fellesforbundet vil også prioritere lønn i år, i tillegg til bedre bestemmelser om rett til etter- og videreutdanning.

– Selv om Arbeidsmandsforbundet i utgangspunktet ville ha et samordna oppgjør for å tette hullene I AFP, må vi ta situasjonen til etterretning. Vi må forholde oss til at Fellesforbundet ikke ville det samme som oss, sier forbundsleder Brede Edvardsen.

Gir ikke opp AFP

Men forbundsstyret har ikke gitt opp kampen om AFP.

«Forbundsstyret vil imidlertid sterkt understreke at ny AFP-ordning må på plass snarest mulig slik at hullene i ordningen tettes, og at den ivaretar de ordningen er ment å skulle ivareta. Forbundsstyret ber forbundet jobbe for dette framover», står det i uttalelsen.

Det er LOs representantskap som vedtar de endelige kravene som LO skal stille til lønnsoppgjøret, og oppgjørsform.