Hold fingrene vekk fra arbeidstida
Tirsdag demonstrerer tusenvis av fagorganiserte utenfor Europa-Parlamentet mot forsøk på å endre arbeidstidas lengde i tråd med ønsket blant annet fra den danske arbeidsministeren.
Onsdag skal Europa-Parlamentet ta standpunkt til forslag om endringer i arbeidstidsdirektivet. Den europeiske faglige samorganisasjonen (DEFS) regner med at rundt 10 000 fagorganiserte vil demonstrere i Strasbourg. Demonstranter primært først og fremst fra Frankrike og Tyskland, men også fra Norden, ber parlamentarikerne holde fingrene borte fra arbeidstidsbestemmelsene. Selv om LO i Norge ikke vil være representert med en delegasjon, har LO gitt sin støtte og stiller i toget med distriktssekretær Knut Arne Sanden ved Brusselkontoret. De tre danske faglige hovedorganisasjonene tar sterk avstand fra ønsket til arbeidsministrene i EU-landene om å forlenge arbeidstida, et tema som ikke ligger inne i forslaget til arbeidstidsdirektiv.
Ingen innvirkning i Norge
–Dersom parlamentet likevel skulle støtte forslag fra arbeidsministre i EU-landene, vil det ikke få innvirkning på norske arbeidstidsbestemmelser selv om Norge er tilknyttet EU gjennom EØS-avtalen, forsikrer Karin Beate Theodorsen, leder av LOs internasjonale kontor. Arbeidsminister Claus Hjort Frederiksen oppfordrer de danske medlemmene av parlamentet til å stemme mot en bestemmelse i lovforslaget, som gir lønnstakere en form for beskyttelse mot å arbeide ut over det som er miljømessig forsvarlig. Dette har fått de danske arbeidstakerorganisasjonene til å rase.
Ikke behov for å svekke reglene
– Vi tar sterk avstand fra at arbeidsministeren vil gjøre det mer alminnelig å arbeide mer enn 48 timer i uka uten garanti for at lønnstakerne får skikkelig betaling, sier Harald Børsting, leder i dansk LO. – Det er absolutt ikke behov for å svekke nåværende EU-regler. Arbeidsgiverne i offentlig sektor har ikke fremmet noe ønske om endringer i arbeidstiden, og ensidige ønsker om endret arbeidstid er ikke muklig innenfor nåværende regelverk. Vi forstår ikke hva arbeidsministeren vil oppnå ved å svekke nåværende EU-bestemmelser, som sikrer lønnsmottakerne, sier Bente Sorgenfrey, som er leder for funksjonærorganisasjonen FTF.
DEFS mobiliserer på nytt
Arbeidstidsdirektivet ble først vedtatt i 1993 og åpnet for at Storbritannia skulle få et midlertidig unntak fra regelen om maksimum 48 timers arbeidsuke inkludert overtid. Direktivet skulle vært revidert for lenge siden og unntaket skulle oppheves. Kommisjonens forslag åpnet for at det ikke skulle skje samtidig som man ville at passiv tilstedeværelse på arbeidsplassen ikke skal regnes som arbeidstid. Parlamentet sa i sin første behandling at unntaket skulle fjernes og at all tilstedeværelse på arbeidsstedet er arbeidstid. EUs arbeidsministere mener noe annet. Der har de nye medlemslandene fått gehør for at det britiske unntaket skal gjelde for alle. I tillegg ønsker de en del andre mindre stramme regler bl.a. lengden for gjennomsnittstid skal økes fra fire til 12 måneder. Den europeiske fagbevegelsen (DEFS) mobiliserer derfor på nytt i Strasbourg for å si fra til parlamentarikerne at man ikke finner seg i å få et direktiv som betyr en svekkelse av arbeidstakernes rettigheter.
10 000 faglige demonstranter
Det er varslet over 10 000 deltakere hvorav tyngden kommer fra Tyskland og Frankrike. De nordiske organisasjonene er representert med mindre delegasjoner. Saken er svært viktig og det er behov for et absolutt flertall (mer en halvparten av alle medlemmene dvs. 393) for å få vedtatt parlamentets forslag. Hvis man ikke lykkes med det, vil arbeidsministernes forslag gå igjennom.
Mest lest
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på
Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret
Håvard Sæbø
Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet
Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.
Hanna Skotheim
Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme
Nadija går postruta med skuddsikker vest
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
Alf Ragnar Olsen
Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt
LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.
Brian Cliff Olguin
NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø
Industrien vil gi noen arbeidere høyere lønn uten begrunnelse
Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.
Colourbox
Lønnsgapet mellom kvinner og menn er størst i disse aldersgruppene
Bensinstasjonansatte Mikael Hedman tjener dårligere enn de som jobber i butikk. Det han og kollegaene er urettferdig.
Brian Cliff Olguin
Ansatte på bensinstasjon tjener dårligere enn i butikk: – Urettferdig
I ARBEID: Ida Haugen-Poljac (til venstre), Ane Kathrine Strand og Konrad Jervell bruker mye tid foran dataskjermen.
Jan-Erik Østlie