Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Da Tokyo fikk OL i 1964, anså minst 68 prosent av befolkningen i Japan seg som middelklasse. Eksperter spekulerte i om Japan kunne ta på seg den globale ledertrøya og ta over for USA som den ledende statsmakten i verden. Men så var det brått slutt.

Stjernesprekk

I 1989 sprakk bobla som førte Japan inn i en lang nedgangsperiode som de ennå ikke er kommet ut av.

Sprekken skyldes en enorm mengde dårlige lån i kombinasjon med fallende priser på eiendom og et banksystem som drev med en enorm kapitalinnsprøyting i den voksende japanske industrien.

Fra å være en vekststjerne havnet Japan i økonomisk stagnasjon. Landet har lånt penger til krisepakker i to tiår, og økonomisk tilbakegang er blitt normaltilstand.

I dag er landets statsgjeld på enorme 500.000 kroner per innbygger.

Sentralbanken i Japan rykket i 2010 flere ganger inn for å holde kursen på Yen nede på det internasjonale markedet. Kina har passert Japan som verdens nest største økonomi, og Kina er fortsatt landets største handelspartner.

Etter så mange år med økonomisk stagnasjon, er det ikke lett for politikere å få gehør for smertefulle offentlige kutt og skatteøkninger i Japan, for å rette opp økonomien.

Politisk kaos

De siste 20 årene har Japan byttet statsminister 17 ganger. Vekslende regjeringen har deregulert og privatisert i stor stil, og arbeidsmarkedet har endret seg radikalt.

Politikerne har ikke klart å få ned den massive offentlige gjelden, og arbeidsledigheten har ligget på rundt fem prosent.

Men selv om situasjonen er vanskelig, har Japan fortsatt noen velferdsordninger, relativ lav arbeidsledighet og høye lønninger sammenlignet med nabolandene. Og besøker du en statlig arbeidsplass går livet som før.

Jobb med mening

På Universitetet i Nagasaki har de offentlige lønningene stått stille, men fortsatt har både professorene og studentene her lange arbeidsdager.

Det mest påfallende på en japansk arbeidsplass er at folk løper fremfor å gå i gangene. Mange ser ut til å ha det veldig travelt.

Solen har allerede gått ned da professor Dr. Takakazu Ishimatsu titter ut av kontoret der han jobber. Universitetet er 99 prosent støtte fra det offentlige, men én prosent er fra det private næringslivet.

Ishimatsu utviklet tidligere roboter for næringsliv og industri, men nå har han flyttet fokus på enkeltindivider. Han har spesialisert seg på å lage duppeditter til folk som faller utenfor velferdssamfunnet på grunn av en eller flere funksjonshemminger.

– Noen oppfinnelser forblir prototyper, mens andre kan produseres til markedet for å hjelpe flere. Jeg synes det er flott å kunne hjelpe noen til å få et bedre liv, sier han.

Ikke politisk interessert

Professoren er ikke særlig opptatt av politikk og har ingen formening om den nye regjeringen er bedre enn den forrige.

Han er heller ikke opptatt av å tjene mest mulig, men å ha et godt liv og en meningsfull jobb, med gode kolleger og studenter.

Professoren er ikke så bekymret over at arbeidstiden strekker seg langt utover ettermiddagen og kvelden.

Ofte hender det at professoren og kollegene drar på pub etter jobben, og av og til avrundes dagen på karaokebar.

– Det er viktig å koble av å gjøre morsomme ting etter en lang arbeidsdag. Jeg liker godt å synge. Det gjør meg glad, smiler Ishimatsu.

Ny politisk kurs

I fjor sa folk i Japan nei til Det Liberaldemokratiske Parti (LDP) som har sittet med makten i 50 år. I stedet ble Yukio Hatoyama fra Japans Demokratiske Parti (DPJ) ny statsminister.

Japan fikk en statsminister som snakket varmt om den nordiske velferdsmodellen, og som signaliserte at han ville ha en dialog med fagbevegelsen om utfordringene i arbeidsmarkedet.

Det gjør også nåværende statsminister Naoto Kan, som i juni i år ble utnevnt til å etterfølge Hatoyama både som partileder og statsminister, kun en måned før overhusvalget 11. juni.

Naoto Kan ønsket en forbedring av levekår, spesielt for sosialt marginaliserte og minoriteter, innføring av barnetrygd og redusering av skolepenger i videregående opplæring.

Tapte overhuset

For å få til dette foreslo han en skatteøkning og ville reformere pensjonssystemet. Dette var ikke populært. Kan mistet flertallet i overhuset, men styrer fortsatt en koalisjonsregjering ettersom de har flertall i underhuset.

Statsministeren er nå opptatt av å få til en økonomisk vekst og skape nye innovative arbeidsplasser. Arbeidsledigheten er i overkant av fem prosent. I sitt politiske manifest «New Growth Strategy» slår regjeringen fast at jobb nummer en er å redde økonomien.

Slagordet er å skape et inkluderende samfunn for alle borgere, men det er langt igjen.

Fattigdommen øker

På grunn av den enorme dereguleringen, outsourcingen og privatisering, er det blitt vanskeligere for folk som faller utenfor det ordinære arbeidsmarkedet.

Mange ekteskap ender i skilsmisse, og i Japan er det er kvinnen som alltid blir sittende med ansvar for barna og de økonomiske bekymringene. Det er også blitt vanskeligere for enslige mødrene å finne seg deltids-arbeid.

59 prosent av enslige mødre i 2008 tjente under fattigdomsgrensa. Noe som igjen betyr at 14,3 prosent av alle japanske barn vokser opp i fattigdom.

Dette er alarmerende tall, og Japans barnefattigdom er størst i OECD-område.

Alarmerende selvmordsrate

Professor Jeff Kingston ved Temple University i Tokyo kom nylig ut med en bok om de store omveltningene i Japan siden 1990-tallet og fram til i dag.

Det er en ærlig og skremmende bok som forteller noe om skyggesiden etter boblesprekken.

Japan topper selvmordstatistikken blant vestlige land. I 2008 tok 32 249 mennesker sitt liv, flest folk i 50-års alder.

Jeff Kingston skisserer flere årsaker til at selvmordsraten i Japan har vært og fortsatt er så høy. Aller øverst kommer helseproblemer inkludert depresjon, deretter økonomiske problemer, familierelaterte problemer og problemer i arbeidslivet.

Utfordringer i arbeidsmarkedet

Kombinert med en økt aldrende befolkning og synkende fødselstall, samt en tyngende statsgjeld, har myndighetene i Japan nå store, langsiktige utfordringer som må håndteres. Regjeringen har lansert 21 nasjonale strategiske prosjekter for å revitalisere Japan.

Situasjonen på arbeidsmarkedet har endret seg dramatisk de siste 20 årene. Det er langt flere midlertidige og deltidsansatte, og lite muligheter for utvikling og karrieremuligheter i det nye arbeidsmarkedet.

– Arbeidsmarkedet er langt mer usikkert og ustabilt og dette bekymrer mange. Mens kvinner i Japan har levd under disse forholdene i over 40 år, er dette nytt for mange mannlige arbeidstakere, forteller Keiko Nakata. Hun har i mange år har bodd i Trondheim, og skrevet bok på japansk om sine norske erfaringer.