JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Japan vurderer den norske modellen

20 år med økonomisk nedgang har satt dype spor i det japanske velferdssystemet. Nå snakker flere og flere japanske ledere om den norske velferdsmodellen.



25.01.2011
14:26
16.12.2013 15:10

nina.hanssen@lomedia.no

Da Tokyo fikk OL i 1964, anså minst 68 prosent av befolkningen i Japan seg som middelklasse. Eksperter spekulerte i om Japan kunne ta på seg den globale ledertrøya og ta over for USA som den ledende statsmakten i verden. Men så var det brått slutt.

Stjernesprekk

I 1989 sprakk bobla som førte Japan inn i en lang nedgangsperiode som de ennå ikke er kommet ut av.

Sprekken skyldes en enorm mengde dårlige lån i kombinasjon med fallende priser på eiendom og et banksystem som drev med en enorm kapitalinnsprøyting i den voksende japanske industrien.

Fra å være en vekststjerne havnet Japan i økonomisk stagnasjon. Landet har lånt penger til krisepakker i to tiår, og økonomisk tilbakegang er blitt normaltilstand.

I dag er landets statsgjeld på enorme 500.000 kroner per innbygger.

Sentralbanken i Japan rykket i 2010 flere ganger inn for å holde kursen på Yen nede på det internasjonale markedet. Kina har passert Japan som verdens nest største økonomi, og Kina er fortsatt landets største handelspartner.

Etter så mange år med økonomisk stagnasjon, er det ikke lett for politikere å få gehør for smertefulle offentlige kutt og skatteøkninger i Japan, for å rette opp økonomien.

Politisk kaos

De siste 20 årene har Japan byttet statsminister 17 ganger. Vekslende regjeringen har deregulert og privatisert i stor stil, og arbeidsmarkedet har endret seg radikalt.

Politikerne har ikke klart å få ned den massive offentlige gjelden, og arbeidsledigheten har ligget på rundt fem prosent.

Men selv om situasjonen er vanskelig, har Japan fortsatt noen velferdsordninger, relativ lav arbeidsledighet og høye lønninger sammenlignet med nabolandene. Og besøker du en statlig arbeidsplass går livet som før.

Jobb med mening

På Universitetet i Nagasaki har de offentlige lønningene stått stille, men fortsatt har både professorene og studentene her lange arbeidsdager.

Det mest påfallende på en japansk arbeidsplass er at folk løper fremfor å gå i gangene. Mange ser ut til å ha det veldig travelt.

Solen har allerede gått ned da professor Dr. Takakazu Ishimatsu titter ut av kontoret der han jobber. Universitetet er 99 prosent støtte fra det offentlige, men én prosent er fra det private næringslivet.

Ishimatsu utviklet tidligere roboter for næringsliv og industri, men nå har han flyttet fokus på enkeltindivider. Han har spesialisert seg på å lage duppeditter til folk som faller utenfor velferdssamfunnet på grunn av en eller flere funksjonshemminger.

– Noen oppfinnelser forblir prototyper, mens andre kan produseres til markedet for å hjelpe flere. Jeg synes det er flott å kunne hjelpe noen til å få et bedre liv, sier han.

Ikke politisk interessert

Professoren er ikke særlig opptatt av politikk og har ingen formening om den nye regjeringen er bedre enn den forrige.

Han er heller ikke opptatt av å tjene mest mulig, men å ha et godt liv og en meningsfull jobb, med gode kolleger og studenter.

Professoren er ikke så bekymret over at arbeidstiden strekker seg langt utover ettermiddagen og kvelden.

Ofte hender det at professoren og kollegene drar på pub etter jobben, og av og til avrundes dagen på karaokebar.

– Det er viktig å koble av å gjøre morsomme ting etter en lang arbeidsdag. Jeg liker godt å synge. Det gjør meg glad, smiler Ishimatsu.

Ny politisk kurs

I fjor sa folk i Japan nei til Det Liberaldemokratiske Parti (LDP) som har sittet med makten i 50 år. I stedet ble Yukio Hatoyama fra Japans Demokratiske Parti (DPJ) ny statsminister.

Japan fikk en statsminister som snakket varmt om den nordiske velferdsmodellen, og som signaliserte at han ville ha en dialog med fagbevegelsen om utfordringene i arbeidsmarkedet.

Det gjør også nåværende statsminister Naoto Kan, som i juni i år ble utnevnt til å etterfølge Hatoyama både som partileder og statsminister, kun en måned før overhusvalget 11. juni.

Naoto Kan ønsket en forbedring av levekår, spesielt for sosialt marginaliserte og minoriteter, innføring av barnetrygd og redusering av skolepenger i videregående opplæring.

Tapte overhuset

For å få til dette foreslo han en skatteøkning og ville reformere pensjonssystemet. Dette var ikke populært. Kan mistet flertallet i overhuset, men styrer fortsatt en koalisjonsregjering ettersom de har flertall i underhuset.

Statsministeren er nå opptatt av å få til en økonomisk vekst og skape nye innovative arbeidsplasser. Arbeidsledigheten er i overkant av fem prosent. I sitt politiske manifest «New Growth Strategy» slår regjeringen fast at jobb nummer en er å redde økonomien.

Slagordet er å skape et inkluderende samfunn for alle borgere, men det er langt igjen.

Fattigdommen øker

På grunn av den enorme dereguleringen, outsourcingen og privatisering, er det blitt vanskeligere for folk som faller utenfor det ordinære arbeidsmarkedet.

Mange ekteskap ender i skilsmisse, og i Japan er det er kvinnen som alltid blir sittende med ansvar for barna og de økonomiske bekymringene. Det er også blitt vanskeligere for enslige mødrene å finne seg deltids-arbeid.

59 prosent av enslige mødre i 2008 tjente under fattigdomsgrensa. Noe som igjen betyr at 14,3 prosent av alle japanske barn vokser opp i fattigdom.

Dette er alarmerende tall, og Japans barnefattigdom er størst i OECD-område.

Alarmerende selvmordsrate

Professor Jeff Kingston ved Temple University i Tokyo kom nylig ut med en bok om de store omveltningene i Japan siden 1990-tallet og fram til i dag.

Det er en ærlig og skremmende bok som forteller noe om skyggesiden etter boblesprekken.

Japan topper selvmordstatistikken blant vestlige land. I 2008 tok 32 249 mennesker sitt liv, flest folk i 50-års alder.

Jeff Kingston skisserer flere årsaker til at selvmordsraten i Japan har vært og fortsatt er så høy. Aller øverst kommer helseproblemer inkludert depresjon, deretter økonomiske problemer, familierelaterte problemer og problemer i arbeidslivet.

Utfordringer i arbeidsmarkedet

Kombinert med en økt aldrende befolkning og synkende fødselstall, samt en tyngende statsgjeld, har myndighetene i Japan nå store, langsiktige utfordringer som må håndteres. Regjeringen har lansert 21 nasjonale strategiske prosjekter for å revitalisere Japan.

Situasjonen på arbeidsmarkedet har endret seg dramatisk de siste 20 årene. Det er langt flere midlertidige og deltidsansatte, og lite muligheter for utvikling og karrieremuligheter i det nye arbeidsmarkedet.

– Arbeidsmarkedet er langt mer usikkert og ustabilt og dette bekymrer mange. Mens kvinner i Japan har levd under disse forholdene i over 40 år, er dette nytt for mange mannlige arbeidstakere, forteller Keiko Nakata. Hun har i mange år har bodd i Trondheim, og skrevet bok på japansk om sine norske erfaringer.

Offisielt navn: Nippon/Nihon - Japan (På nasjonalspråket betyr Japan «sol» og «opphav»)

Hovedstad: Tokyo (8.3 mill)

Største byer: Yokohama (3.5 mill), Osaka (2.6 mill), Nagoya (2.2 mill), Sapporo (1.7 mill), Kobe (1.5 mill), Kyoto (1.5 mill)

Språk: Japansk

Flateinnhold: 374 744 km2

Folketall: 127.7 millioner (2004)

Statsminister: Naoto Kan fra Japans Demokratiske Parti (DPJ)

66 millioner arbeidstakere, deriblant 38 millioner menn og 28 millioner kvinner.

Gjennomsnittlønnen de siste 20 årene har stått stille. Fortsatt tjener kvinner i gjennomsnitt rundt 60 prosent av menns lønn.

Stabile trygge familier og arbeidsplasser har vært grunnpilarene for Japans velferdssamfunn i etterkrigstiden. Men i dagens Japan er verken ekteskapet eller jobben stabil. I dag føder japanske kvinner i gjennomsnitt 1,3 barn, mens 21 prosent av befolkningen er over 65 år. Dette bekymrer regjeringen.

Hele 90 prosent av kvinnene slutter i jobben når de etablerer en familie.

Flere familier lever nå under fattigdomsgrensa, og særlig skilte og alenemødre sliter for å få endene til å møtes.

KILDE: Utenriksdepartementets landssider

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
25.01.2011
14:26
16.12.2013 15:10



Mest lest

TØFFERE KONKURRANSE: Fra 1. november blir reglene for å få drosjeløyve endret. Tom Svendsen mener regjeringen med det legger ytterlige sten til byrden.

TØFFERE KONKURRANSE: Fra 1. november blir reglene for å få drosjeløyve endret. Tom Svendsen mener regjeringen med det legger ytterlige sten til byrden.

Martin Guttormsen Slørdal

Tom (62) kan ikke lenger leve av å være drosjesjåfør: – Blir sosialklient eller minstepensjonist

NY PRAKSIS: Hovedverneombud ved Yara Porsgrunn, Roger Hansen, er glad for at videomøtene ikke lenger tas opp.

NY PRAKSIS: Hovedverneombud ved Yara Porsgrunn, Roger Hansen, er glad for at videomøtene ikke lenger tas opp.

Privat

Verneombud fikk stoppet opptak av videomøter: – Kan være en felle, sier advokat

– Ved å fjerne denne regelen kan en permittert jobbe så mye som mulig opp mot full stilling. Nav kan dekke det resterende. Dette vil bli billigere for Nav, sier klubbleder ved Scandic Parken i Ålesund. (Illustrasjonsfoto)

– Ved å fjerne denne regelen kan en permittert jobbe så mye som mulig opp mot full stilling. Nav kan dekke det resterende. Dette vil bli billigere for Nav, sier klubbleder ved Scandic Parken i Ålesund. (Illustrasjonsfoto)

Eirik Dahl Viggen

Permitterte må takke nei til jobb – taper dagpenger

MEKLING: LO Stat-leder Egil André Aas (t.h.) startet onsdag meklingen i statsoppgjøret, der riksmekler Mats Wilhelm RUland (t.v.) og mekler Richard Saue skal prøve å hjelpe partene til å finne en løsning.

MEKLING: LO Stat-leder Egil André Aas (t.h.) startet onsdag meklingen i statsoppgjøret, der riksmekler Mats Wilhelm RUland (t.v.) og mekler Richard Saue skal prøve å hjelpe partene til å finne en løsning.

Eirik Dahl Viggen

Lønna til statsansatte: Nå er meklinga i gang

Lønnsoppgjøret:

STREIK FRA SØNDAG MORGEN: Fire arbeidstakerorganisasjoner tar ut alle sine bussjåfører i Oslo og Viken i streik fra søndag morgen klokka 6. I første omgang går 3800 sjåfører ut i streik, men en ytterligere opptrapping til andre deler av landet kan komme raskt.

STREIK FRA SØNDAG MORGEN: Fire arbeidstakerorganisasjoner tar ut alle sine bussjåfører i Oslo og Viken i streik fra søndag morgen klokka 6. I første omgang går 3800 sjåfører ut i streik, men en ytterligere opptrapping til andre deler av landet kan komme raskt.

Roy Ervin Solstad

3800 bussjåfører går ut i streik

UVISS FRAMTID: Maria Gazul har søkt mange nye stillinger og har også sett på mulighetene for å ta mer utdanning. Familiens økonomi bekymrer henne.

UVISS FRAMTID: Maria Gazul har søkt mange nye stillinger og har også sett på mulighetene for å ta mer utdanning. Familiens økonomi bekymrer henne.

Lars Åke Andersen

Maria (41) blir arbeidsledig: – Jeg vet ikke helt hvordan vi skal klare oss

26.000 HK-medlemmer skal stemme over meklingsresultatet mellom Handel og Kontor og Virke – her ved HK-leder Christopher Beckham (t.v.) og Bård Westbye, forhandlingsansvarlig i Virke.

26.000 HK-medlemmer skal stemme over meklingsresultatet mellom Handel og Kontor og Virke – her ved HK-leder Christopher Beckham (t.v.) og Bård Westbye, forhandlingsansvarlig i Virke.

Erlend Angelo

Lønnsoppgjøret: Dette skjer om medlemmene stemmer nei

Tommelen opp hos Tom Jacobsen, hovedtillitsvalgt, hos Norcem i Brevik.

Tommelen opp hos Tom Jacobsen, hovedtillitsvalgt, hos Norcem i Brevik.

Trond Elstad

Tom (63) kunne blitt pensjonist, men så kom gladmeldingen fra Erna. Nå tar han fire nye år

Forbundet har også fått ja på en viktig endring som særlig kommer likestillingen til gode. (Illustrasjonsfoto)

Forbundet har også fått ja på en viktig endring som særlig kommer likestillingen til gode. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox.com

Elektrikere får ny lønn – og innleiereglene strammes inn

Å få seg ny jobb i koronatid kan bety en digital arbeidshverdag. Nyutdannede Lisa Sofie Ericsson ble sendt rett hjem med PC og mobil.

Å få seg ny jobb i koronatid kan bety en digital arbeidshverdag. Nyutdannede Lisa Sofie Ericsson ble sendt rett hjem med PC og mobil.

Nadia Frantsen

Tusen søkte på jobben i Nav. Lisa fikk den

Lønnsoppgjøret:

Bussjåførene ved Norgesbuss Ekspress på Rommen i er kampklare fra første streikedag. Der er det full oppslutning om kravet om høyere lønn. Fra venstre Carlos Nunez, Ole-Arnstein Røang, Rune Hanssen, John Arild Hole, Isam Wabi Bakir, Per ole Melgård og Habte Kebreab.

Bussjåførene ved Norgesbuss Ekspress på Rommen i er kampklare fra første streikedag. Der er det full oppslutning om kravet om høyere lønn. Fra venstre Carlos Nunez, Ole-Arnstein Røang, Rune Hanssen, John Arild Hole, Isam Wabi Bakir, Per ole Melgård og Habte Kebreab.

Håvard Sæbø

Busstreiken trappes opp med over 4.500 nye sjåfører: Se lista

Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte

Nav må betale saksomkostninger til LO-medlemmer, slår Høyesterett fast

STÅR FRAM: Målfrid J. Frahm Jensen ble utsatt for omfattende gjengjeldelser da hun varslet. Nå håper hun flere får bedre kompetanse og kunnskap om varsling og varslingens krefter.

STÅR FRAM: Målfrid J. Frahm Jensen ble utsatt for omfattende gjengjeldelser da hun varslet. Nå håper hun flere får bedre kompetanse og kunnskap om varsling og varslingens krefter.

Marie von Krogh

Målfrid varslet om forhold på jobben. Så vurderte sjefen å få henne innlagt

Leder for bransjerådet for bussbransjen i Felles forbundet, Per Ole Melgård, informerer sine kolleger om grunnlaget for streiken første streikedag.

Leder for bransjerådet for bussbransjen i Felles forbundet, Per Ole Melgård, informerer sine kolleger om grunnlaget for streiken første streikedag.

Håvard Sæbø

Dette kan stoppe busstreiken: Slik vurderer de tvungen lønnsnemnd

Lønnsoppgjøret:

Freddy Kulblik og de 140 streikende bussjåførene i Sarpsborg er lei av å vente på den lønna som ble avtalt for 13 år siden. Nå er de villige til å streike lenge for å sette makt bak kravene.

Freddy Kulblik og de 140 streikende bussjåførene i Sarpsborg er lei av å vente på den lønna som ble avtalt for 13 år siden. Nå er de villige til å streike lenge for å sette makt bak kravene.

Arash A. Nejad/Nyebilder

Bussjåførene er lei: – Det får ta den tiden det trenger

Resultatet i kommuneoppgjøret innebærer et tillegg på 1.400 kroner for sykepleierne.

Resultatet i kommuneoppgjøret innebærer et tillegg på 1.400 kroner for sykepleierne.

Tri Nguyen Dinh

– 1.400 kroner ekstra er ikke nok for å rekruttere eller beholde sykepleiere

Hans Ole Rian er skuffet over at stønadsordningen for selvstendige, frilansere og lærlinger fjernes 1. november.

Hans Ole Rian er skuffet over at stønadsordningen for selvstendige, frilansere og lærlinger fjernes 1. november.

Helge Rønning Birkelund

Regjeringen vil kutte 2,2 milliarder i krisestøtten til selvstendige og frilansere: – Veldig skuffende, sier forbundsleder

Lønnsoppgjøret:

STREIKEVAKT: Tillitsvalgt for Fellesforbundet i Unibuss sin avdeling på Alnabru i Oslo, Annstein Garnes, var på plass med streikevester klokka seks søndag morgen. – Vi må få det vi har blitt lovet helt siden 2006, sier Garnes.

STREIKEVAKT: Tillitsvalgt for Fellesforbundet i Unibuss sin avdeling på Alnabru i Oslo, Annstein Garnes, var på plass med streikevester klokka seks søndag morgen. – Vi må få det vi har blitt lovet helt siden 2006, sier Garnes.

Roy Ervin Solstad

Busstreiken er i gang: – Vi må få det vi har blitt lovet

MARKERER: Marit Sauge, klubbleder i bussarbeiderklubben i Oslo Sporveiers arbeiderforening i Fagforbundet, har ikke fått kjeft fra passasjerene for å streike.

MARKERER: Marit Sauge, klubbleder i bussarbeiderklubben i Oslo Sporveiers arbeiderforening i Fagforbundet, har ikke fått kjeft fra passasjerene for å streike.

Bjørn A. Grimstad

Bussjåfør Marit streiker: – Vi har måttet gi opp lønnsøkning for å få lov til å gå på do

Kommentar

Det finnes noe som er enda kjipere enn busser som står, skriver Mímir Kristjánsson.

Det finnes noe som er enda kjipere enn busser som står, skriver Mímir Kristjánsson.

Ihne Pedersen

«Det finnes noe som er enda kjipere enn busser som står»


Flere saker