JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

DLD gir ingen garanti mot lekkasjer

I går kveld la Høyreleder Erna Solberg fram et forslag om å støtte Arbeiderpartiet i DLD-saken, med moderasjoner i sin partigruppe. Det fikk flertall, men ifølge kilder stemte 11 Høyrepolitikerne imot. Stortingsrepresentant Håkon Haugli (AP) håper nå på flertall for Datalagringsdirektivet.



10.03.2011
12:35
16.12.2013 15:34

– Vi må spørre oss om hvem sitt personvern vi skal være opptatt av. Å forhindre at barn utsettes for overgrep og utnyttes på internett, handler om kriminalitetsbekjempelse, men det handler også om disse barnas personvern, sier Håkon Haugli (Ap).

Håkon Haugli, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, er en av dem som har stått midt i skuddlinjen i debatten om det omstridte Datalagringsdirektivet (DLD).

Han er opptatt av at politiet skal kunne bekjempe alvorlig kriminalitet, inkludert å forhindre og etterforske terrorisme, hvis det blir nødvendig.

Haugli mener at politiet derfor må få tilgang på teledata i større omfang enn hva som er mulig i dag.

– Debatten om DLD koker ned til om vi skal ta ansvar eller ikke. Dette er en krevende sak, og jeg har vært i mye tvil. Jeg har tvilt meg frem til at direktivet er en god løsning. For hver enkelt av oss blir spørsmålet: Trumfer ubehaget vi måtte føle ved at personopplysninger blir lagret alle andre hensyn, som muligheten for at alvorlig kriminalitet etterforskes, sier Haugli.

Sikker lagring

Det har blitt stilt mange spørsmål om hvorvidt direktivet fremsetter klare nok sikkerhetsmessige retningslinjer for lagring av teledata til at argumentet om kriminalitetsbekjempelse veies opp av personvernshensyn.

Haugli presiserer at det i lovforslaget står at det er teletilbyderne som skal stå for lagring, da en sentralisert lagringsbase vil øke skadeomfanget om det skulle skje en lekkasje, og i tillegg gjøre det mer omstendelig for politiet å hente ut dataene de trenger.

– Men det kan skje feil, og Datatilsynet og Post- og teletilsynet får en overordnet rolle som tilsyn for å påse at opplysning lagres sikkert.

Haugli er opptatt av at lagringen skal være sikker, men som han selv sier:

– Vi har ingen absolutt garanti mot lekkasjer, men det vil bli stilt strenge krav og det vil bli ført tilsyn med hvordan data lagres og hvem som har tilgang.

Økt strafferamme

– Direktivet er et lovverk fastsatt av EU, men innen direktivets ramme står vi fritt til å utforme egne nasjonale regler. Regjeringens forslag innebærer en styrking av personvernet, blant annet ved at det foreslås at trafikkdata kun skal brukes i etterforskning av kriminalitet med en strafferamme på fire år. I tillegg må det foreligge mistanke og en domstol må avgjøre om dataene skal utleveres til politiet eller ikke, hevder Haugli.

Like regler viktig

– Personvern er viktig. I en rettsstat er det også helt avgjørende at alvorlig kriminalitet etterforskes og får konsekvenser. Politiet er krystallklare: DLD er nødvendig.

Samtidig innebærer lovforslaget en styrking av personvernet på viktige områder: krav til mistanke, domstolskontroll og strafferamme på 4 år. I tillegg vil DLD gi oss de samme reglene som 20 av våre naboland. Det er viktig, påstår Haugli.

Han håper debatten om personvern fortsetter - enten direktivet blir innført eller ikke.

Høyre er positiv

I går la Høyreleder Erna Solberg fram et forslag om å støtte Arbeiderpartiet i DLD-saken, med moderasjoner i sin partigruppe.

Høyre krever blant annet begrensninger i telefonovervåking av journalister for å beskytte kildevernet, at lagringstiden halveres til seks måneder, registrering av hvem som søker i skattelister og langt bedre sikring av dataene som blir lagret enn i dag.

Partiet krever også at politiregistreringsloven må tre i kraft før datalagringsloven gjør det.

19 av Høyres 30 representanter gikk inn for forslaget, 11 stemte i mot.

Hvis representantene fristilles ved avstemningen, kan disse 11 Høyrepolitikerne velte vedtaket til sitt eget parti og stemme i mot DLD. Dette er det knyttet stor usikkerhet rundt.

Brenna brenner

Lederen for StoppDLD, Anders Brenna har en dårlig dag. På Twitter skriver Brenna følgende om Høyres vedtak ”De som eventuelt tror på det @hoyre nå sier om #personvern har fått politikerne de fortjener. #dld”.

– Datalagringsdirektivet er helt uten rot i virkeligheten. Det er et rent overvåkningsdirektiv som ikke vil ha noe nyttefunksjon for politiet. Politiet ønsker å pålegge teletilbyderne å lagre informasjon i tilfelle man blir kriminell en dag. Dette er soleklare merker for en politistat, raser han.

Anders Brenna har lang erfaring fra IT-bransjen, og er klar på at det er de som jobber med elektronisk kommunikasjon, og ikke politikere, som vet hva realiteten er i denne saken.

Utdatert teknologi

Brenna understreker at det er utdatert og gammel teknologi som ligger til grunne for direktivet.

– Da det ble utredet i 2004/05 var det en helt annen teknologi. Vi brukte ikke internett og mobiltelefon på samme måte, og direktivet er ikke tilpasset utviklingen.

Han mener det er helt merkelig å innføre et direktiv som ikke er ferdig utredet innad i EU enda. Brenna er klar på at teknologien utvikler seg, og at lovverk må følge etter – men ikke i motsatt rekkefølge.

Dårlig kompetanse

– Politiet utviser tragisk dårlig kompetanse når de hevder at det ikke er mulig å finne en IP-adresse etter tre uker. Vi som jobber med dette vet at en IP-adresse er lik hele året, med mindre man slår av bredbåndsruteren i mer enn én uke. Den nye IP-adressen man får utdelt ved neste pålogging vil være tilknyttet samme nabolag, og det vil dermed være enkelt for politiet å undersøke nabolaget i en etterforskning

– Hvis politiet hadde visst hva de drev med, kunne de enkelt tatt en undersøkelse i nabolaget når de etterforsker en kriminell, fortsetter Brenna.

Gode intensjoner

– Jeg er helt sikker på at både politikere og politi har gode intensjoner, men de har rett og slett ikke peiling. Jeg er skuffet over Kripos i denne saken, som overhode ikke har oppført seg som en politietat, sier Brenna.

Brenna jobbet med reportasjer om hackere da han var journalist, og trekker frem den utrolige datakunnskapen hackere har som et eksempel på at informasjonen ikke kommer til å ligge i fred hos teletilbyderne.

– Jo mer informasjon som lagres, jo mer interessant er det for politiet. Desto mer interessant for hackere også. Vi vet med sikkerhet at det kommer til å skje lekkasjer – for noen.

Og for dem det gjelder vil det få svært alvorlige konsekvenser. Det er så mye informasjon at det lett kan misbrukes, sier en svært opprørt Brenna.

Men det er ikke først og fremst privatpersoner han er bekymret for hvis direktivet blir innført.

Ett argument

Anders Brenna har fulgt med på alt som har kommet frem i debatten om direktivet, og sier at det eneste argumentet som faktisk holder, er at det skal bli enklere å utveksle informasjon med andre land. Men et sånt argument er ikke godt nok for å innføre direktivet, mener han.

– Jeg er mer bekymret for rikets sikkerhet, politikere og næringsliv enn for meg selv. Jeg har ikke mye å skjule. Avhoppere fra Iran til Norge, for eksempel, vil også bli svært utsatt. Det er et direktiv som bare undergraver personvernet, og er kun en tap-tap sak.

EU-direktiv 2006/24/EF

Datalagringsdirektivet skal etter påstanden gjøre det enklere å bekjempe alvorlig kriminalitet med overvåkning av datatrafikk.

Direktivet pålegger lagring av trafikkdata for e-post, ulike typer telefoni og Internett-tilgang. Identiteter og tidspunkter for kommunikasjonen, samt lokaliseringsdata for mobil kommunikasjon, skal lagres. Kommunikasjonens bestemmelsessted (endepunkt) skal lagres for e-post og telefoni, men ikke for internett-tilgang

Lagringstiden er i følge direktivet på minst 6 måneder.

Rødt, SV, SP, V, KRF og FRP er mot DLD. AP og Høyre er for.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
10.03.2011
12:35
16.12.2013 15:34



Mest lest

LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmekler Mats Ruland og NHO-leder Ole Erik Almlid etter at partene hadde blitt enige i lønnsoppgjøret.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmekler Mats Ruland og NHO-leder Ole Erik Almlid etter at partene hadde blitt enige i lønnsoppgjøret.

Håvard Sæbø

LO og NHO er enige om årets lønnstillegg. Dette ble resultatet

Forhandlingene mellom LO, YS og NHO i årets lønnsoppgjør er krevende. Det medgir også riksmekler Mats Ruland.

Forhandlingene mellom LO, YS og NHO i årets lønnsoppgjør er krevende. Det medgir også riksmekler Mats Ruland.

Jan-Erik Østlie

Løsning i lønnsoppgjøret, ingen streik. Her er årets økonomiske ramme

Brede Edvardsen er nestleder i Norsk Arbeidsmandsforbund. Han frykter for konsekvensene hvis lavtlønte vektere mister tillegget i lønna.

Brede Edvardsen er nestleder i Norsk Arbeidsmandsforbund. Han frykter for konsekvensene hvis lavtlønte vektere mister tillegget i lønna.

Øyvind Aukrust

4.000 vektere kan miste tillegg i lønna: – Dette er et helt hårreisende krav av NHO, mener topptillitsvalgt

Hanna Skotheim

Nav er klare for å betale ut feriepenger på dagpenger før sommerferien

Martin Guttormsen Slørdal

Gunvor (81) har slitt ut åtte motorsager: – Jeg har mange trær på samvittigheten

KAN SMITTE: Fordi forurenset tøy kan etterlate seg koronavirus i hjemmet, bør arbeidsklær, for eksempel i helsevesenet, vaskes i et profesjonelt vaskeri og ikke hjemme, mener Industri Energi og Norsk Renseri- og Vakseriforening.

KAN SMITTE: Fordi forurenset tøy kan etterlate seg koronavirus i hjemmet, bør arbeidsklær, for eksempel i helsevesenet, vaskes i et profesjonelt vaskeri og ikke hjemme, mener Industri Energi og Norsk Renseri- og Vakseriforening.

Ole Palmstrøm

Derfor advarer vaskeriene mot å vaske arbeidsklærne hjemme

KRAFTTAK: Vibeke Eriksen (48) tviholder på full jobb som lærer samtidig som hun dekker hjemmebanen og pleier sin livstruende syke mann.

KRAFTTAK: Vibeke Eriksen (48) tviholder på full jobb som lærer samtidig som hun dekker hjemmebanen og pleier sin livstruende syke mann.

Eirik Dahl Viggen

Vibeke (48) må bruke egenmeldinger for å ta seg av sin kreftsyke mann

Renholderne var blant de yrkesgruppene som fikk lavlønnstillegg i mellomoppgjøret i 2019.

Renholderne var blant de yrkesgruppene som fikk lavlønnstillegg i mellomoppgjøret i 2019.

Håvard Sæbø

Hvem kan få lavlønnstillegg i årets lønnsoppgjør? Disse fikk et ekstra løft sist

LO og NHO ble enige i  årets lønnsoppgjør. Men hva ble de egentlgi enige om? FraFagbevegelse prøver å forklare resultatet.

LO og NHO ble enige i årets lønnsoppgjør. Men hva ble de egentlgi enige om? FraFagbevegelse prøver å forklare resultatet.

Håvard Sæbø

For å forstå lønnsoppgjøret må en skjønne hvordan en kommer fram til 2,7 prosent

LO-leder Peggy Hessen Følsvik og administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO kan se fram til to intense dager når årets lønnsoppgjør skal avgjøres

LO-leder Peggy Hessen Følsvik og administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO kan se fram til to intense dager når årets lønnsoppgjør skal avgjøres

Leif Martin Kirknes

Lønnsoppgjøret: Slik foregår meklingen

Noen av dagens koronaordninger gjelder ut juni, andre gjelder ut september. Her får du oversikten.

Noen av dagens koronaordninger gjelder ut juni, andre gjelder ut september. Her får du oversikten.

Emmie Olivia Kristiansen

16 støtteordninger du kan ha krav på nå. Her er den samlede oversikten

FÅR FERIEPENGER: Ørjan Strømhaug er glad for de ekstra pengene som vil tikke inn på kontoen. Han var permittert fra jobben på et personbilverksted fra mai til desember i 2020.

FÅR FERIEPENGER: Ørjan Strømhaug er glad for de ekstra pengene som vil tikke inn på kontoen. Han var permittert fra jobben på et personbilverksted fra mai til desember i 2020.

Tormod Ytrehus

Nå blir det likevel feriepenger på dagpenger for småbarnspappa Ørjan. Så mye kan han få

Kommentar

Ihne Pedersen

«Norske journalister kjøper NHOs skambud til vanlige folk», skriver Mímir Kristjánsson

Debatt

Man blir sittende igjen med inntrykket av at sykepleierne alltid har blitt hengende etter på lønna. Det er feil, skriver Torgny Hasås. (Illustrsjonsfoto)

Man blir sittende igjen med inntrykket av at sykepleierne alltid har blitt hengende etter på lønna. Det er feil, skriver Torgny Hasås. (Illustrsjonsfoto)

Colourbox.com

«Lederen i Sykepleierforbundet mener jeg har misforstått sykepleierlønna. Det er feil»

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ble utfordret av SV-leder Audun Lysbakken om de voksende køene utenfor Fattighuset og hos Frelsesarmeen under pandemien. (Arkivfoto)

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ble utfordret av SV-leder Audun Lysbakken om de voksende køene utenfor Fattighuset og hos Frelsesarmeen under pandemien. (Arkivfoto)

Håvard Sæbø

Røe Isaksen: – Det skal ikke være flaut å be om hjelp for å få mat på bordet

Administrerende direktør i NHO Ole Erik Almlid, riksmekler Mats Ruland og LO-leder Peggy Hessen Følsvik kommer til å ha mye med hverandre å gjøre gjennom meklingsinnspurten som foregår fredag og lørdag. Frist er natt til søndag.

Administrerende direktør i NHO Ole Erik Almlid, riksmekler Mats Ruland og LO-leder Peggy Hessen Følsvik kommer til å ha mye med hverandre å gjøre gjennom meklingsinnspurten som foregår fredag og lørdag. Frist er natt til søndag.

Leif Martin Kirknes

Innspurten på lønnsoppgjøret er i gang: – Streik er en mulighet, sier LO-lederen

Ansatte som har vært permittert risikerer at store deler av ferietillegget spises opp av skattetrekk, hevder HR-selskapet Simployer.

Ansatte som har vært permittert risikerer at store deler av ferietillegget spises opp av skattetrekk, hevder HR-selskapet Simployer.

Colourbox.com

Feriepenger på dagpenger blir ikke trukket i skatt i juni

Asfaltarbeidere er blant dem som står klare til å streike.

Asfaltarbeidere er blant dem som står klare til å streike.

Dorthe Karlsen

2500 medlemmer av Arbeidsmandsforbundet kan gå ut i streik søndag

JUBLER: Peter Barkar, hovedtillitsvalgt i Implenia fram t il 15. april, jubler over at utenlandske anleggsarbeidere som ikke kommer seg på jobb, skal få kompensasjon med etterbetaling fra 29. januar. Bildet er tatt før korona en kom, da han fortsatt kunne møte opp på kontoret på Lysaker.

JUBLER: Peter Barkar, hovedtillitsvalgt i Implenia fram t il 15. april, jubler over at utenlandske anleggsarbeidere som ikke kommer seg på jobb, skal få kompensasjon med etterbetaling fra 29. januar. Bildet er tatt før korona en kom, da han fortsatt kunne møte opp på kontoret på Lysaker.

Sissel M. Rasmussen

De kom seg ikke på jobb: Nå skal EØS-pendlerne få kompensasjon for inntektstapet

Ole Erik Almlid og Peggy Hessen Følsvik.

Ole Erik Almlid og Peggy Hessen Følsvik.

Leif Martin Kirknes

LO og NHO er enige om årets lønnstillegg. Dette ble resultatet


Flere saker