JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

DLD gir ingen garanti mot lekkasjer

I går kveld la Høyreleder Erna Solberg fram et forslag om å støtte Arbeiderpartiet i DLD-saken, med moderasjoner i sin partigruppe. Det fikk flertall, men ifølge kilder stemte 11 Høyrepolitikerne imot. Stortingsrepresentant Håkon Haugli (AP) håper nå på flertall for Datalagringsdirektivet.



10.03.2011
12:35
16.12.2013 15:34

– Vi må spørre oss om hvem sitt personvern vi skal være opptatt av. Å forhindre at barn utsettes for overgrep og utnyttes på internett, handler om kriminalitetsbekjempelse, men det handler også om disse barnas personvern, sier Håkon Haugli (Ap).

Håkon Haugli, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, er en av dem som har stått midt i skuddlinjen i debatten om det omstridte Datalagringsdirektivet (DLD).

Han er opptatt av at politiet skal kunne bekjempe alvorlig kriminalitet, inkludert å forhindre og etterforske terrorisme, hvis det blir nødvendig.

Haugli mener at politiet derfor må få tilgang på teledata i større omfang enn hva som er mulig i dag.

– Debatten om DLD koker ned til om vi skal ta ansvar eller ikke. Dette er en krevende sak, og jeg har vært i mye tvil. Jeg har tvilt meg frem til at direktivet er en god løsning. For hver enkelt av oss blir spørsmålet: Trumfer ubehaget vi måtte føle ved at personopplysninger blir lagret alle andre hensyn, som muligheten for at alvorlig kriminalitet etterforskes, sier Haugli.

Sikker lagring

Det har blitt stilt mange spørsmål om hvorvidt direktivet fremsetter klare nok sikkerhetsmessige retningslinjer for lagring av teledata til at argumentet om kriminalitetsbekjempelse veies opp av personvernshensyn.

Haugli presiserer at det i lovforslaget står at det er teletilbyderne som skal stå for lagring, da en sentralisert lagringsbase vil øke skadeomfanget om det skulle skje en lekkasje, og i tillegg gjøre det mer omstendelig for politiet å hente ut dataene de trenger.

– Men det kan skje feil, og Datatilsynet og Post- og teletilsynet får en overordnet rolle som tilsyn for å påse at opplysning lagres sikkert.

Haugli er opptatt av at lagringen skal være sikker, men som han selv sier:

– Vi har ingen absolutt garanti mot lekkasjer, men det vil bli stilt strenge krav og det vil bli ført tilsyn med hvordan data lagres og hvem som har tilgang.

Økt strafferamme

– Direktivet er et lovverk fastsatt av EU, men innen direktivets ramme står vi fritt til å utforme egne nasjonale regler. Regjeringens forslag innebærer en styrking av personvernet, blant annet ved at det foreslås at trafikkdata kun skal brukes i etterforskning av kriminalitet med en strafferamme på fire år. I tillegg må det foreligge mistanke og en domstol må avgjøre om dataene skal utleveres til politiet eller ikke, hevder Haugli.

Like regler viktig

– Personvern er viktig. I en rettsstat er det også helt avgjørende at alvorlig kriminalitet etterforskes og får konsekvenser. Politiet er krystallklare: DLD er nødvendig.

Samtidig innebærer lovforslaget en styrking av personvernet på viktige områder: krav til mistanke, domstolskontroll og strafferamme på 4 år. I tillegg vil DLD gi oss de samme reglene som 20 av våre naboland. Det er viktig, påstår Haugli.

Han håper debatten om personvern fortsetter - enten direktivet blir innført eller ikke.

Høyre er positiv

I går la Høyreleder Erna Solberg fram et forslag om å støtte Arbeiderpartiet i DLD-saken, med moderasjoner i sin partigruppe.

Høyre krever blant annet begrensninger i telefonovervåking av journalister for å beskytte kildevernet, at lagringstiden halveres til seks måneder, registrering av hvem som søker i skattelister og langt bedre sikring av dataene som blir lagret enn i dag.

Partiet krever også at politiregistreringsloven må tre i kraft før datalagringsloven gjør det.

19 av Høyres 30 representanter gikk inn for forslaget, 11 stemte i mot.

Hvis representantene fristilles ved avstemningen, kan disse 11 Høyrepolitikerne velte vedtaket til sitt eget parti og stemme i mot DLD. Dette er det knyttet stor usikkerhet rundt.

Brenna brenner

Lederen for StoppDLD, Anders Brenna har en dårlig dag. På Twitter skriver Brenna følgende om Høyres vedtak ”De som eventuelt tror på det @hoyre nå sier om #personvern har fått politikerne de fortjener. #dld”.

– Datalagringsdirektivet er helt uten rot i virkeligheten. Det er et rent overvåkningsdirektiv som ikke vil ha noe nyttefunksjon for politiet. Politiet ønsker å pålegge teletilbyderne å lagre informasjon i tilfelle man blir kriminell en dag. Dette er soleklare merker for en politistat, raser han.

Anders Brenna har lang erfaring fra IT-bransjen, og er klar på at det er de som jobber med elektronisk kommunikasjon, og ikke politikere, som vet hva realiteten er i denne saken.

Utdatert teknologi

Brenna understreker at det er utdatert og gammel teknologi som ligger til grunne for direktivet.

– Da det ble utredet i 2004/05 var det en helt annen teknologi. Vi brukte ikke internett og mobiltelefon på samme måte, og direktivet er ikke tilpasset utviklingen.

Han mener det er helt merkelig å innføre et direktiv som ikke er ferdig utredet innad i EU enda. Brenna er klar på at teknologien utvikler seg, og at lovverk må følge etter – men ikke i motsatt rekkefølge.

Dårlig kompetanse

– Politiet utviser tragisk dårlig kompetanse når de hevder at det ikke er mulig å finne en IP-adresse etter tre uker. Vi som jobber med dette vet at en IP-adresse er lik hele året, med mindre man slår av bredbåndsruteren i mer enn én uke. Den nye IP-adressen man får utdelt ved neste pålogging vil være tilknyttet samme nabolag, og det vil dermed være enkelt for politiet å undersøke nabolaget i en etterforskning

– Hvis politiet hadde visst hva de drev med, kunne de enkelt tatt en undersøkelse i nabolaget når de etterforsker en kriminell, fortsetter Brenna.

Gode intensjoner

– Jeg er helt sikker på at både politikere og politi har gode intensjoner, men de har rett og slett ikke peiling. Jeg er skuffet over Kripos i denne saken, som overhode ikke har oppført seg som en politietat, sier Brenna.

Brenna jobbet med reportasjer om hackere da han var journalist, og trekker frem den utrolige datakunnskapen hackere har som et eksempel på at informasjonen ikke kommer til å ligge i fred hos teletilbyderne.

– Jo mer informasjon som lagres, jo mer interessant er det for politiet. Desto mer interessant for hackere også. Vi vet med sikkerhet at det kommer til å skje lekkasjer – for noen.

Og for dem det gjelder vil det få svært alvorlige konsekvenser. Det er så mye informasjon at det lett kan misbrukes, sier en svært opprørt Brenna.

Men det er ikke først og fremst privatpersoner han er bekymret for hvis direktivet blir innført.

Ett argument

Anders Brenna har fulgt med på alt som har kommet frem i debatten om direktivet, og sier at det eneste argumentet som faktisk holder, er at det skal bli enklere å utveksle informasjon med andre land. Men et sånt argument er ikke godt nok for å innføre direktivet, mener han.

– Jeg er mer bekymret for rikets sikkerhet, politikere og næringsliv enn for meg selv. Jeg har ikke mye å skjule. Avhoppere fra Iran til Norge, for eksempel, vil også bli svært utsatt. Det er et direktiv som bare undergraver personvernet, og er kun en tap-tap sak.

EU-direktiv 2006/24/EF

Datalagringsdirektivet skal etter påstanden gjøre det enklere å bekjempe alvorlig kriminalitet med overvåkning av datatrafikk.

Direktivet pålegger lagring av trafikkdata for e-post, ulike typer telefoni og Internett-tilgang. Identiteter og tidspunkter for kommunikasjonen, samt lokaliseringsdata for mobil kommunikasjon, skal lagres. Kommunikasjonens bestemmelsessted (endepunkt) skal lagres for e-post og telefoni, men ikke for internett-tilgang

Lagringstiden er i følge direktivet på minst 6 måneder.

Rødt, SV, SP, V, KRF og FRP er mot DLD. AP og Høyre er for.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
10.03.2011
12:35
16.12.2013 15:34



Mest lest

Håvard Sæbø

Slik vil Støre-regjeringa endre Nav

ULØNNET: For at Rebekka Kronstad Henriksen skal kunne amme datteren Sarah, må hun ta ulønnet permisjon fra jobben. Det går ut over økonomi og rettigheter.

ULØNNET: For at Rebekka Kronstad Henriksen skal kunne amme datteren Sarah, må hun ta ulønnet permisjon fra jobben. Det går ut over økonomi og rettigheter.

Cathrine Kahrs

Rebekka (33) må ta ulønnet permisjon for å kunne amme datteren

MINDRE Å RUTTE MED: De høye strømprisene etter sommeren er hovedårsaken til at prisveksten har skutt i været og øker mer enn lønnsveksten i 2021.

MINDRE Å RUTTE MED: De høye strømprisene etter sommeren er hovedårsaken til at prisveksten har skutt i været og øker mer enn lønnsveksten i 2021.

Emmie Olivia Kristiansen

Folk flest får dårligere råd: Prisene øker mer enn lønna

Debatt

Per Flakstad

«Vi trenger en bred debatt om pengebruken i Rødt», skriver Rødt-medlem Erik

Colourbox

Disse får minimum 10.000 kroner i lønnsøkning

FORUS: 68 ansatte vil miste jobben på skjærelinjene til Nortura i Stavanger.

FORUS: 68 ansatte vil miste jobben på skjærelinjene til Nortura i Stavanger.

Erlend Angelo

Nortura sier opp 147 ansatte: – Siste ord er ikke sagt

Jan-Erik Østlie

Henrik Asheim er redd LO skal få for stor makt

Regjeringen Støre møter kongen og kronprinsen i sitt første statsråd på Slottet torsdag.

Regjeringen Støre møter kongen og kronprinsen i sitt første statsråd på Slottet torsdag.

Håkon Mosvold Larsen / NTB

Den nye regjeringen er klar – Støre presenterer et ungt og kvinnesterkt lag

PÅ VEI MOT FAGBREV: Det blir mange biler å shine fram mot fagbrev i 2023 for Robin Sharma. Den 1. august startet han som lærling i bilpleiefaget.

PÅ VEI MOT FAGBREV: Det blir mange biler å shine fram mot fagbrev i 2023 for Robin Sharma. Den 1. august startet han som lærling i bilpleiefaget.

Tormod Ytrehus

Robin (17) er Norges første bilpleie-lærling

Sissel M. Rasmussen

SAS-ansatte leverte inn uniformene i protest: Nå har de Stortinget i ryggen

Torbjørn Røe Isaksen fikk boka Streik av den påtroppende arbeidsministeren Hadia Tajik da hun overtok ledelsen av Arbeids- og integreringsdepartementet.

Torbjørn Røe Isaksen fikk boka Streik av den påtroppende arbeidsministeren Hadia Tajik da hun overtok ledelsen av Arbeids- og integreringsdepartementet.

Brian Cliff Olguin

Hadia Tajik er åpen for innleieforbud i Oslo-området

Jan-Erik Østlie

Dette er fagbevegelsens største seirer i regjeringas plattform

Helge Rønning Birkelund

Hadia Tajiks første offisielle oppdrag som arbeidsminister: – Naturlig å starte hos LO

Tormod Ytrehus

SAS-ansatte leverer inn uniformen i protest: – Ledelsen har gått til krig mot sine ansatte

STYRKE Nav: Støre-regjeringa har skrevet en lang liste over hva de vil endre i Nav. Det er uklart når Nav-direktør Hans Christian Holte får en konkret bestilling fra den nye politiske ledelsen å jobbe med for å sette endringer ut i livet.

STYRKE Nav: Støre-regjeringa har skrevet en lang liste over hva de vil endre i Nav. Det er uklart når Nav-direktør Hans Christian Holte får en konkret bestilling fra den nye politiske ledelsen å jobbe med for å sette endringer ut i livet.

Werner Juvik

Nav-sjefen: Regjeringa har «store og gode ambisjoner» for Nav

IKKE REPRESENTERT: Leder for Fellesforbundet i Nord-Rogaland, Steffen Høiland (til venstre) mener det er påfallende at det største forbundet i privat sektor, Fellesforbundet, ikke har noen i regjeringsapparatet. Han får støtte fra forbundskollegaene Svein Erik Veie og Tommy Rannov Nystad.

IKKE REPRESENTERT: Leder for Fellesforbundet i Nord-Rogaland, Steffen Høiland (til venstre) mener det er påfallende at det største forbundet i privat sektor, Fellesforbundet, ikke har noen i regjeringsapparatet. Han får støtte fra forbundskollegaene Svein Erik Veie og Tommy Rannov Nystad.

Erlend Angelo

Tillitsvalgte kritiserer Støre: – Henter inn for mange karrierepolitikere

FULL STØTTE: Både Rødt, ved nestleder Silje Kjosbakken, og SV, ved nestleder Kirsti Bergstø, vil innføre krav om norske vilkår i norske farvann og på sokkelen.

FULL STØTTE: Både Rødt, ved nestleder Silje Kjosbakken, og SV, ved nestleder Kirsti Bergstø, vil innføre krav om norske vilkår i norske farvann og på sokkelen.

Roy Solstad/Werner Juvik

SV og Rødt sikrer stortingsflertall om norsk lønn for sjøfolk

Eirik Dahl Viggen

Ila-ansatte gikk flere tusen i minus da arbeidsplassen ble midlertidig flyttet: Dette ble løsninga

Jan Cristian Vestre fotografert på tomta til Vestre AS sin nye fabrikk på Magnor. Nå blir han politiker igjen.

Jan Cristian Vestre fotografert på tomta til Vestre AS sin nye fabrikk på Magnor. Nå blir han politiker igjen.

Helge Rønning Birkelund

Støre henter industrilederen som fagbevegelsen elsker

Jan Christian Vestre blir næringsminister.

Jan Christian Vestre blir næringsminister.

Leif Martin Kirknes

To av de nye statsrådene overlevde Utøya: – En seier for demokratiet, mener Støre


Flere saker