JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

DLD gir ingen garanti mot lekkasjer

I går kveld la Høyreleder Erna Solberg fram et forslag om å støtte Arbeiderpartiet i DLD-saken, med moderasjoner i sin partigruppe. Det fikk flertall, men ifølge kilder stemte 11 Høyrepolitikerne imot. Stortingsrepresentant Håkon Haugli (AP) håper nå på flertall for Datalagringsdirektivet.



10.03.2011
12:35
16.12.2013 15:34

– Vi må spørre oss om hvem sitt personvern vi skal være opptatt av. Å forhindre at barn utsettes for overgrep og utnyttes på internett, handler om kriminalitetsbekjempelse, men det handler også om disse barnas personvern, sier Håkon Haugli (Ap).

Håkon Haugli, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, er en av dem som har stått midt i skuddlinjen i debatten om det omstridte Datalagringsdirektivet (DLD).

Han er opptatt av at politiet skal kunne bekjempe alvorlig kriminalitet, inkludert å forhindre og etterforske terrorisme, hvis det blir nødvendig.

Haugli mener at politiet derfor må få tilgang på teledata i større omfang enn hva som er mulig i dag.

– Debatten om DLD koker ned til om vi skal ta ansvar eller ikke. Dette er en krevende sak, og jeg har vært i mye tvil. Jeg har tvilt meg frem til at direktivet er en god løsning. For hver enkelt av oss blir spørsmålet: Trumfer ubehaget vi måtte føle ved at personopplysninger blir lagret alle andre hensyn, som muligheten for at alvorlig kriminalitet etterforskes, sier Haugli.

Sikker lagring

Det har blitt stilt mange spørsmål om hvorvidt direktivet fremsetter klare nok sikkerhetsmessige retningslinjer for lagring av teledata til at argumentet om kriminalitetsbekjempelse veies opp av personvernshensyn.

Haugli presiserer at det i lovforslaget står at det er teletilbyderne som skal stå for lagring, da en sentralisert lagringsbase vil øke skadeomfanget om det skulle skje en lekkasje, og i tillegg gjøre det mer omstendelig for politiet å hente ut dataene de trenger.

– Men det kan skje feil, og Datatilsynet og Post- og teletilsynet får en overordnet rolle som tilsyn for å påse at opplysning lagres sikkert.

Haugli er opptatt av at lagringen skal være sikker, men som han selv sier:

– Vi har ingen absolutt garanti mot lekkasjer, men det vil bli stilt strenge krav og det vil bli ført tilsyn med hvordan data lagres og hvem som har tilgang.

Økt strafferamme

– Direktivet er et lovverk fastsatt av EU, men innen direktivets ramme står vi fritt til å utforme egne nasjonale regler. Regjeringens forslag innebærer en styrking av personvernet, blant annet ved at det foreslås at trafikkdata kun skal brukes i etterforskning av kriminalitet med en strafferamme på fire år. I tillegg må det foreligge mistanke og en domstol må avgjøre om dataene skal utleveres til politiet eller ikke, hevder Haugli.

Like regler viktig

– Personvern er viktig. I en rettsstat er det også helt avgjørende at alvorlig kriminalitet etterforskes og får konsekvenser. Politiet er krystallklare: DLD er nødvendig.

Samtidig innebærer lovforslaget en styrking av personvernet på viktige områder: krav til mistanke, domstolskontroll og strafferamme på 4 år. I tillegg vil DLD gi oss de samme reglene som 20 av våre naboland. Det er viktig, påstår Haugli.

Han håper debatten om personvern fortsetter - enten direktivet blir innført eller ikke.

Høyre er positiv

I går la Høyreleder Erna Solberg fram et forslag om å støtte Arbeiderpartiet i DLD-saken, med moderasjoner i sin partigruppe.

Høyre krever blant annet begrensninger i telefonovervåking av journalister for å beskytte kildevernet, at lagringstiden halveres til seks måneder, registrering av hvem som søker i skattelister og langt bedre sikring av dataene som blir lagret enn i dag.

Partiet krever også at politiregistreringsloven må tre i kraft før datalagringsloven gjør det.

19 av Høyres 30 representanter gikk inn for forslaget, 11 stemte i mot.

Hvis representantene fristilles ved avstemningen, kan disse 11 Høyrepolitikerne velte vedtaket til sitt eget parti og stemme i mot DLD. Dette er det knyttet stor usikkerhet rundt.

Brenna brenner

Lederen for StoppDLD, Anders Brenna har en dårlig dag. På Twitter skriver Brenna følgende om Høyres vedtak ”De som eventuelt tror på det @hoyre nå sier om #personvern har fått politikerne de fortjener. #dld”.

– Datalagringsdirektivet er helt uten rot i virkeligheten. Det er et rent overvåkningsdirektiv som ikke vil ha noe nyttefunksjon for politiet. Politiet ønsker å pålegge teletilbyderne å lagre informasjon i tilfelle man blir kriminell en dag. Dette er soleklare merker for en politistat, raser han.

Anders Brenna har lang erfaring fra IT-bransjen, og er klar på at det er de som jobber med elektronisk kommunikasjon, og ikke politikere, som vet hva realiteten er i denne saken.

Utdatert teknologi

Brenna understreker at det er utdatert og gammel teknologi som ligger til grunne for direktivet.

– Da det ble utredet i 2004/05 var det en helt annen teknologi. Vi brukte ikke internett og mobiltelefon på samme måte, og direktivet er ikke tilpasset utviklingen.

Han mener det er helt merkelig å innføre et direktiv som ikke er ferdig utredet innad i EU enda. Brenna er klar på at teknologien utvikler seg, og at lovverk må følge etter – men ikke i motsatt rekkefølge.

Dårlig kompetanse

– Politiet utviser tragisk dårlig kompetanse når de hevder at det ikke er mulig å finne en IP-adresse etter tre uker. Vi som jobber med dette vet at en IP-adresse er lik hele året, med mindre man slår av bredbåndsruteren i mer enn én uke. Den nye IP-adressen man får utdelt ved neste pålogging vil være tilknyttet samme nabolag, og det vil dermed være enkelt for politiet å undersøke nabolaget i en etterforskning

– Hvis politiet hadde visst hva de drev med, kunne de enkelt tatt en undersøkelse i nabolaget når de etterforsker en kriminell, fortsetter Brenna.

Gode intensjoner

– Jeg er helt sikker på at både politikere og politi har gode intensjoner, men de har rett og slett ikke peiling. Jeg er skuffet over Kripos i denne saken, som overhode ikke har oppført seg som en politietat, sier Brenna.

Brenna jobbet med reportasjer om hackere da han var journalist, og trekker frem den utrolige datakunnskapen hackere har som et eksempel på at informasjonen ikke kommer til å ligge i fred hos teletilbyderne.

– Jo mer informasjon som lagres, jo mer interessant er det for politiet. Desto mer interessant for hackere også. Vi vet med sikkerhet at det kommer til å skje lekkasjer – for noen.

Og for dem det gjelder vil det få svært alvorlige konsekvenser. Det er så mye informasjon at det lett kan misbrukes, sier en svært opprørt Brenna.

Men det er ikke først og fremst privatpersoner han er bekymret for hvis direktivet blir innført.

Ett argument

Anders Brenna har fulgt med på alt som har kommet frem i debatten om direktivet, og sier at det eneste argumentet som faktisk holder, er at det skal bli enklere å utveksle informasjon med andre land. Men et sånt argument er ikke godt nok for å innføre direktivet, mener han.

– Jeg er mer bekymret for rikets sikkerhet, politikere og næringsliv enn for meg selv. Jeg har ikke mye å skjule. Avhoppere fra Iran til Norge, for eksempel, vil også bli svært utsatt. Det er et direktiv som bare undergraver personvernet, og er kun en tap-tap sak.

EU-direktiv 2006/24/EF

Datalagringsdirektivet skal etter påstanden gjøre det enklere å bekjempe alvorlig kriminalitet med overvåkning av datatrafikk.

Direktivet pålegger lagring av trafikkdata for e-post, ulike typer telefoni og Internett-tilgang. Identiteter og tidspunkter for kommunikasjonen, samt lokaliseringsdata for mobil kommunikasjon, skal lagres. Kommunikasjonens bestemmelsessted (endepunkt) skal lagres for e-post og telefoni, men ikke for internett-tilgang

Lagringstiden er i følge direktivet på minst 6 måneder.

Rødt, SV, SP, V, KRF og FRP er mot DLD. AP og Høyre er for.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
10.03.2011
12:35
16.12.2013 15:34



Mest lest

TØFFERE KONKURRANSE: Fra 1. november blir reglene for å få drosjeløyve endret. Tom Svendsen mener regjeringen med det legger ytterlige sten til byrden.

TØFFERE KONKURRANSE: Fra 1. november blir reglene for å få drosjeløyve endret. Tom Svendsen mener regjeringen med det legger ytterlige sten til byrden.

Martin Guttormsen Slørdal

Tom (62) kan ikke lenger leve av å være drosjesjåfør: – Blir sosialklient eller minstepensjonist

NY PRAKSIS: Hovedverneombud ved Yara Porsgrunn, Roger Hansen, er glad for at videomøtene ikke lenger tas opp.

NY PRAKSIS: Hovedverneombud ved Yara Porsgrunn, Roger Hansen, er glad for at videomøtene ikke lenger tas opp.

Privat

Verneombud fikk stoppet opptak av videomøter: – Kan være en felle, sier advokat

– Ved å fjerne denne regelen kan en permittert jobbe så mye som mulig opp mot full stilling. Nav kan dekke det resterende. Dette vil bli billigere for Nav, sier klubbleder ved Scandic Parken i Ålesund. (Illustrasjonsfoto)

– Ved å fjerne denne regelen kan en permittert jobbe så mye som mulig opp mot full stilling. Nav kan dekke det resterende. Dette vil bli billigere for Nav, sier klubbleder ved Scandic Parken i Ålesund. (Illustrasjonsfoto)

Eirik Dahl Viggen

Permitterte må takke nei til jobb – taper dagpenger

MEKLING: LO Stat-leder Egil André Aas (t.h.) startet onsdag meklingen i statsoppgjøret, der riksmekler Mats Wilhelm RUland (t.v.) og mekler Richard Saue skal prøve å hjelpe partene til å finne en løsning.

MEKLING: LO Stat-leder Egil André Aas (t.h.) startet onsdag meklingen i statsoppgjøret, der riksmekler Mats Wilhelm RUland (t.v.) og mekler Richard Saue skal prøve å hjelpe partene til å finne en løsning.

Eirik Dahl Viggen

Lønna til statsansatte: Nå er meklinga i gang

Lønnsoppgjøret:

STREIK FRA SØNDAG MORGEN: Fire arbeidstakerorganisasjoner tar ut alle sine bussjåfører i Oslo og Viken i streik fra søndag morgen klokka 6. I første omgang går 3800 sjåfører ut i streik, men en ytterligere opptrapping til andre deler av landet kan komme raskt.

STREIK FRA SØNDAG MORGEN: Fire arbeidstakerorganisasjoner tar ut alle sine bussjåfører i Oslo og Viken i streik fra søndag morgen klokka 6. I første omgang går 3800 sjåfører ut i streik, men en ytterligere opptrapping til andre deler av landet kan komme raskt.

Roy Ervin Solstad

3800 bussjåfører går ut i streik

UVISS FRAMTID: Maria Gazul har søkt mange nye stillinger og har også sett på mulighetene for å ta mer utdanning. Familiens økonomi bekymrer henne.

UVISS FRAMTID: Maria Gazul har søkt mange nye stillinger og har også sett på mulighetene for å ta mer utdanning. Familiens økonomi bekymrer henne.

Lars Åke Andersen

Maria (41) blir arbeidsledig: – Jeg vet ikke helt hvordan vi skal klare oss

26.000 HK-medlemmer skal stemme over meklingsresultatet mellom Handel og Kontor og Virke – her ved HK-leder Christopher Beckham (t.v.) og Bård Westbye, forhandlingsansvarlig i Virke.

26.000 HK-medlemmer skal stemme over meklingsresultatet mellom Handel og Kontor og Virke – her ved HK-leder Christopher Beckham (t.v.) og Bård Westbye, forhandlingsansvarlig i Virke.

Erlend Angelo

Lønnsoppgjøret: Dette skjer om medlemmene stemmer nei

Tommelen opp hos Tom Jacobsen, hovedtillitsvalgt, hos Norcem i Brevik.

Tommelen opp hos Tom Jacobsen, hovedtillitsvalgt, hos Norcem i Brevik.

Trond Elstad

Tom (63) kunne blitt pensjonist, men så kom gladmeldingen fra Erna. Nå tar han fire nye år

Forbundet har også fått ja på en viktig endring som særlig kommer likestillingen til gode. (Illustrasjonsfoto)

Forbundet har også fått ja på en viktig endring som særlig kommer likestillingen til gode. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox.com

Elektrikere får ny lønn – og innleiereglene strammes inn

Lønnsoppgjøret:

Bussjåførene ved Norgesbuss Ekspress på Rommen i er kampklare fra første streikedag. Der er det full oppslutning om kravet om høyere lønn. Fra venstre Carlos Nunez, Ole-Arnstein Røang, Rune Hanssen, John Arild Hole, Isam Wabi Bakir, Per ole Melgård og Habte Kebreab.

Bussjåførene ved Norgesbuss Ekspress på Rommen i er kampklare fra første streikedag. Der er det full oppslutning om kravet om høyere lønn. Fra venstre Carlos Nunez, Ole-Arnstein Røang, Rune Hanssen, John Arild Hole, Isam Wabi Bakir, Per ole Melgård og Habte Kebreab.

Håvard Sæbø

Busstreiken trappes opp med over 4.500 nye sjåfører: Se lista

Å få seg ny jobb i koronatid kan bety en digital arbeidshverdag. Nyutdannede Lisa Sofie Ericsson ble sendt rett hjem med PC og mobil.

Å få seg ny jobb i koronatid kan bety en digital arbeidshverdag. Nyutdannede Lisa Sofie Ericsson ble sendt rett hjem med PC og mobil.

Nadia Frantsen

Tusen søkte på jobben i Nav. Lisa fikk den

Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte

Nav må betale saksomkostninger til LO-medlemmer, slår Høyesterett fast

STÅR FRAM: Målfrid J. Frahm Jensen ble utsatt for omfattende gjengjeldelser da hun varslet. Nå håper hun flere får bedre kompetanse og kunnskap om varsling og varslingens krefter.

STÅR FRAM: Målfrid J. Frahm Jensen ble utsatt for omfattende gjengjeldelser da hun varslet. Nå håper hun flere får bedre kompetanse og kunnskap om varsling og varslingens krefter.

Marie von Krogh

Målfrid varslet om forhold på jobben. Så vurderte sjefen å få henne innlagt

Leder for bransjerådet for bussbransjen i Felles forbundet, Per Ole Melgård, informerer sine kolleger om grunnlaget for streiken første streikedag.

Leder for bransjerådet for bussbransjen i Felles forbundet, Per Ole Melgård, informerer sine kolleger om grunnlaget for streiken første streikedag.

Håvard Sæbø

Dette kan stoppe busstreiken: Slik vurderer de tvungen lønnsnemnd

Lønnsoppgjøret:

Freddy Kulblik og de 140 streikende bussjåførene i Sarpsborg er lei av å vente på den lønna som ble avtalt for 13 år siden. Nå er de villige til å streike lenge for å sette makt bak kravene.

Freddy Kulblik og de 140 streikende bussjåførene i Sarpsborg er lei av å vente på den lønna som ble avtalt for 13 år siden. Nå er de villige til å streike lenge for å sette makt bak kravene.

Arash A. Nejad/Nyebilder

Bussjåførene er lei: – Det får ta den tiden det trenger

Resultatet i kommuneoppgjøret innebærer et tillegg på 1.400 kroner for sykepleierne.

Resultatet i kommuneoppgjøret innebærer et tillegg på 1.400 kroner for sykepleierne.

Tri Nguyen Dinh

– 1.400 kroner ekstra er ikke nok for å rekruttere eller beholde sykepleiere

Hans Ole Rian er skuffet over at stønadsordningen for selvstendige, frilansere og lærlinger fjernes 1. november.

Hans Ole Rian er skuffet over at stønadsordningen for selvstendige, frilansere og lærlinger fjernes 1. november.

Helge Rønning Birkelund

Regjeringen vil kutte 2,2 milliarder i krisestøtten til selvstendige og frilansere: – Veldig skuffende, sier forbundsleder

Lønnsoppgjøret:

STREIKEVAKT: Tillitsvalgt for Fellesforbundet i Unibuss sin avdeling på Alnabru i Oslo, Annstein Garnes, var på plass med streikevester klokka seks søndag morgen. – Vi må få det vi har blitt lovet helt siden 2006, sier Garnes.

STREIKEVAKT: Tillitsvalgt for Fellesforbundet i Unibuss sin avdeling på Alnabru i Oslo, Annstein Garnes, var på plass med streikevester klokka seks søndag morgen. – Vi må få det vi har blitt lovet helt siden 2006, sier Garnes.

Roy Ervin Solstad

Busstreiken er i gang: – Vi må få det vi har blitt lovet

MARKERER: Marit Sauge, klubbleder i bussarbeiderklubben i Oslo Sporveiers arbeiderforening i Fagforbundet, har ikke fått kjeft fra passasjerene for å streike.

MARKERER: Marit Sauge, klubbleder i bussarbeiderklubben i Oslo Sporveiers arbeiderforening i Fagforbundet, har ikke fått kjeft fra passasjerene for å streike.

Bjørn A. Grimstad

Bussjåfør Marit streiker: – Vi har måttet gi opp lønnsøkning for å få lov til å gå på do

Kommentar

Det finnes noe som er enda kjipere enn busser som står, skriver Mímir Kristjánsson.

Det finnes noe som er enda kjipere enn busser som står, skriver Mímir Kristjánsson.

Ihne Pedersen

«Det finnes noe som er enda kjipere enn busser som står»


Flere saker