Murring i svensk LO
Et forslag til ny samarbeidsavtale innen industrien vekker intern strid i svensk LO. Papirarbeiderne frykter at avtalen vil kreve større lojalitet overfor industriens konkruranseevne enn overfor LO.
nina.sandaas@lomedia.no
IF Metall, det største industriforbundet i Sverige, sa igår ja til forslaget til ny industriavtale. I en pressemelding sier IF Metalls leder Stefan Löfven at avtalen er bra for Sverige.
–Avtalen styrker både sysselsettingen og lønnsdannelsen. For IF Metall er det selvsagt at den internasjonalt konkurrranseutsatte sektoren skal være lønnsnormerende. Det er ikke til hinder for at vi kan ha en samordning både innenfor industriforbundene og i LO, uttaler Stefan Löfven.
Tidligere har Livsmedelsarbetareförbundet, Sveriges Ingenjörer og Unionen sagt ja till ny industriavtale. GS, forbundet for skogsarbeiderne, treindustrien og grafisk bransje, skal ta stilling i neste uke.
Nei fra Pappers
Pappers har valgt å si nei og begrunner det med at formuleringene i avtalen ikke er akseptable. Det heter at avtalen skal ha en «prioritert stilling», andre avtaler og samarbeid som partene inngår må være forenlig med de felles interesser som bærer industriavtalen. Formuleringen kan tolkes som at overenskomster innen LO ikke kan rokke ved industriavtalen, og at industriforbundene har bundet seg til større lojalitet overfor industrien enn overfor LO.
Gir fra seg makt over lønnsdannelsen
Transportarbetarförbundet er ikke part i avtalen men har likevel valgt å reservere seg mot den i det svenske LO-sekretariatet. I LO-tidningen skriver forbundsleder Lars Lindgren at industriavtalen ikke er forenlig med samordningen i lønnsoppgjørene i LO. Han finner det ubegripelig at LO og flere LO-forbund er i ferd med å gi slipp på makta over lønnsdannelsen. Lindgren er redd for at industriavtalen skal brukes for å kontrollere lønnskravene i de kommende oppgjørene og at den skal danne norm for hele det svenske arbeidsmarkedet.
LO-sekretariatet har gitt en positiv uttalelse om den nye avtalen. Man konstaterer at den forenlig også med en samordning innad i LO.
Et forslag til ny avtale skal gjelde fra halvårsskiftet og erstatte den som ble inngått i 1997 mellom fagbevegelsen (6 LO-forbund, TCO og Saco) og fem arbeidsgiverorganisasjoner i svensk industri.
«Industriavtalet» har ført til at forhandlingene om nye tariffavtaler er blitt mer regulert enn før. Forhandlingene skal starte senest tre måneder før den gamle tariffavtalen utløper. Hvis partene ikke er blitt enige når en måned gjenstår, skal upartiske meklere oppnevnes, og disse kan foreslå egne løsninger.
«Industriavtalet» slår fast at svenske lønninger på lang sikt skal øke i takt med lønnsnivået i det øvrige Vest-Europa. Det skaper nøytralitet i kostnadsutviklingen i forhold til Sveriges viktigste handelspartnere og bidrar til at konkurransen bygger på industriens produktivitet og kvalitet.
Avtalen har hatt stor betydning for lønnsoppgjørene og har påvirket lønnsdannelsen også i andre sektorer. Avtalen har betydd at industriens lønnsvekst har dannet mønster for resten av arbeidsmarkedet. LOs rolle i de siste oppgjørene har vært å samordne lønnsdannelsen, få på plass lavlønnssatsing eller likelønnspott.
Partene i «Industriavtalet» oppnevner representanter til Industrikomiteen, som overvåker at avtalen etterleves. Komiteen velger et økonomisk ekspertråd som kommer med anbefalinger og uttaler seg eksempelvis om industriens konkurranseevne.
Den største arbeidsgiverorganisasjonen, Teknikföretagen, sa opp avtalen i april 2010. Dette ble begrunnet med atde øvrige partene ikke hadde tatt tilstrekkelig hensyn til industriens konkurranseevne.
Flere saker
«Industriavtalet» har ført til at forhandlingene om nye tariffavtaler er blitt mer regulert enn før. Forhandlingene skal starte senest tre måneder før den gamle tariffavtalen utløper. Hvis partene ikke er blitt enige når en måned gjenstår, skal upartiske meklere oppnevnes, og disse kan foreslå egne løsninger.
«Industriavtalet» slår fast at svenske lønninger på lang sikt skal øke i takt med lønnsnivået i det øvrige Vest-Europa. Det skaper nøytralitet i kostnadsutviklingen i forhold til Sveriges viktigste handelspartnere og bidrar til at konkurransen bygger på industriens produktivitet og kvalitet.
Avtalen har hatt stor betydning for lønnsoppgjørene og har påvirket lønnsdannelsen også i andre sektorer. Avtalen har betydd at industriens lønnsvekst har dannet mønster for resten av arbeidsmarkedet. LOs rolle i de siste oppgjørene har vært å samordne lønnsdannelsen, få på plass lavlønnssatsing eller likelønnspott.
Partene i «Industriavtalet» oppnevner representanter til Industrikomiteen, som overvåker at avtalen etterleves. Komiteen velger et økonomisk ekspertråd som kommer med anbefalinger og uttaler seg eksempelvis om industriens konkurranseevne.
Den største arbeidsgiverorganisasjonen, Teknikföretagen, sa opp avtalen i april 2010. Dette ble begrunnet med atde øvrige partene ikke hadde tatt tilstrekkelig hensyn til industriens konkurranseevne.
