JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Med ryggen mot veggen

Nederlandske PostNL ønsker å erstatte alle "gammeldagse" postbud med ufaglærte bud som jobber deltid og tjener ned mot minstelønn. Det er liberaliseringens pris.



01.07.2011
13:51
16.12.2013 16:32

may.berg@lomedia.no

– Jeg er glad for å se dere her, men jeg er ikke sikker på om vi har noen grunn til å være stolt av den historien vi skal fortelle dere, sier Peter Wiechmann, sentral tillitsvalgt i det nederlandske fagforbundet Abvakabo.

De han snakker til, sitter samlet I et møterom på et hotell utenfor flyplassen i Amsterdam.

Representanter for flere europeiske fagforbund er her for å høre tillitsvalgte for nederlandske postansatte fortelle om sine erfaringer med liberaliseringen av postmarkedet.

Konkurransen i det nederlandske postmarkedet begynte i 2000, da det første private selskapet Sandd ble startet.

Den konservative regjeringen mente at Nederland var tjent med å være tidlig ute med liberaliseringen, og åpnet postmarkedet for fri konkurranse 1. april 2009, bortimot to år før fristen EU endte opp med.

Bondevik-regjeringen hadde den samme vurderingen, men deres beslutning om å åpne det norske postmarkedet ble omgjort da den første rødgrønne regjeringen overtok i 2005.

– En trist utvikling

Den historien Wiechmann forteller, foregår i et land som har en fortid som velferdsstat.

Bedriften som har hovedrollen i fortellingen, PostNL, inntil nylig TNT Post, hadde røtter i statsforvaltningen. Nederlandske Posten var en trygg arbeidsplass for postfolk i generasjoner.

– Posten var en foregangsbedrift når det gjelder arbeidsforhold. Nå er det ingen ting igjen. Det er bare én ting som teller, og det er penger. Å være en del av en slik utvikling er trist, sier Wiechmann.

Underbetalte bud på deltid

Da liberaliseringen av det nederlandske postmarkedet begynte for et tiår siden, startet det som Wiechmann kaller "war on tariffs" – priskrigen.

Denne krigen har fra dag én vært kjempet på bekostning av lønns- og arbeidsbetingelsene til de ansatte.

De nye selskapene som presenterte seg for nederlandske postmottakere – først Sandd i 2000 og siden tyskeide SelektMail i 2002 – introduserte en ny type ansatte; ufaglærte bud på deltid som jobbet uten kontrakt, for stykkprisbetaling og med lønninger som var lavere enn nederlandsk minimumslønn.

Uten rettigheter

Disse nye postansatte er self-employed, det vil si kontraktører – gjerne studenter, husmødre og pensjonister.

De har ikke noen arbeidsplass å gå til, og om sykkelen de bruker på ruta si bryter sammen, er det på egen bekostning.

De har ingen tariffavtale, uføre- eller sykeforsikring, de har ikke rett til betalt ferie eller arbeidsledighetstrygd.

De tjener ca 48 kroner timen eller mindre. Det er under minstelønn.

Den teknologiske utviklingen har bidratt til ansettelsesformen.

Selskapene kan engasjere ufaglærte bud fordi de nye sorteringsmaskinene sorterer posten ned til gatenivå.

Budene får ferdigsorterte bakker med post kjørt hjem til seg. De sorterer posten ferdig på kjøkkenbenken og leverer den når det passer. Om de sover med posten undere senga, er det ikke arbeidsgiverens sak.

Om denne "privatiseringen" av postomdelingen fører til at mye post aldri blir utlevert, er en helt annen sak.

– Det er bare rot

Kvaliteten på posttjenestene har fått lide, ifølge de nederlandske tillitsvalgte.

– Det er bare rot, sier Wiechmann.

– Posten kommer for sent og leveres til feil adresse. Hvis du spør folk i gata, så klager de på kvaliteten. De skjønner ikke hvorfor de får tre postbud i forskjellige uniformer p å døra, og klager på at posten kan komme så seint som klokka 11 om kvelden. Men det er jo forståelig. Disse budene kan ikke forsørge seg på en jobb som dette, og har gjerne en annen jobb de må gjøre unna først, sier George de Roos, som er internasjonal sekretær i Abvakabo.

Ulikhetene i lønns- og arbeidsforhold mellom de gamle og de nye postansatte er enorme.

PostNLs konkurrenter betaler sine ansatte ca seks euro i timen. Det er under minimumslønna på 8,65 euro.

PostNLs egne deltidsbud tjener ni euro i timen, så vidt over minimumslønna.

De tradisjonelle postbudene har 15 euro i timen.

Når man legger til at PostNL i tillegg har pensjonsforpliktelser overfor sine ansatte, blir konkurransevridningen i favør av de nye selskapene.

Postbudene blir historie

PostNL har gjort som konkurrentene, og har erstattet flere og flere regulære postbud med deltidsansatte bud som de betaler ned mot minstelønn. I 2005 hadde Posten 20.000 heltidsansatte, "gammeldagse" postbud. I fjor var antallet redusert til 16.000. Tilsvarende har antallet deltidsansatte bud økt fra 6.000 til 13.000.

I tillegg har PostNL etablert sitt eget lavkost-selskap, Netwerk VSP, for å matche konkurrentenes dårlige lønns- og arbeidsbetingelser. Til sammen har disse selskapene 30.000 deltidsansatte, underbetalte bud i sin tjeneste.

I 2013 vil postbudenes dager for alvor være talte i det gamle statsselskapet PostNL. Selskapets mål er at alle regulære postbud skal erstattes av 25.000 bud som jobber deltid.

Uorganiserte

Av den store hæren deltidsansatte, er bare et fåtall organisert. En av årsakene er at de er vanskelig å rekruttere. De har ingen arbeidsplass hvor de møter kolleger. En annen har å gjøre med at postområdet er blitt oppsplittet etter liberaliseringen. Abvakabo har organisasjonsretten i PostNLs lavprisselskap. I Sandd, som nylig kjøpte konkurrenten SelektMail, er det et søsterforbund i privat sektor som har organisasjonsretten.

Abvakabo ser i dag at man burde ha satt inn kreftene på å organisere de nye arbeiderne i postsektoren. Forbundene samarbeidet for dårlig, og de undervurderte omfanget den sosiale dumpingen skulle komme til å få. Dessuten var det ikke lett å få egne medlemmer til å jobbe med organisering mot folk de anså var konkurrenter som underminerte jobbene deres.

Abvakabos søsterforbund har hatt lite hell med å rekruttere i de nye selskapene. 80-100 medlemmer har de klart å få til å organisere seg. I PostNLs eget Nettwerk VSP, har Abvakabo rekruttert en håndfull medlemmer.

– Men hvis vi ikke lykkes i å organisere dem, har vi ingen framtid, sier Wiechmann.

Nå kommer oppsigelsene

Parallelt med priskrigen, har Nederland hatt den samme volumnedgangen som andre land. PostNL har gjennomført store omstillingsprogram i årenes løp. Bedriften har 10.000 færre ansatte nå enn for ti år siden, men nedbemanningen har skjedd uten oppsigelser.

I 2007 presset PostNL på for å få fagforeningene til å gå med på kraftige lønnsnedslag. Riset bak speilet var at de ellers ville fjerne 11.000 stillinger og si opp 4.500 ansatte.

To år senere sa fagforeningene, etter å ha rådført seg med medlemmene, et endelig nei til å gå med på å forringe lønns- og avtaleforhold. Bedriften holdt fast ved sin plan om å nedbemanne med 11.000 stillinger. Nye to år har gått, og nå kommer de masseoppsigelsene. Abvakabo har likevel oppnådd å forhandle ned antallet oppsigelser fra 4.500 til 2.600.

Slutt på heltidsjobber?

PostNL kommer også til å legge ned 350 sorteringsenheter i løpet av de neste to årene. Arbeidet skal sentraliseres til 6-8 enheter. Når maskinene overtar innearbeidet til postbudene, blir det vanskelig å opprettholde heltidsarbeidsplassene.

– Vi har valget mellom å beholde fulltidsjobber, som vil bli veldig krevende når bare omdelingen gjenstår, eller å gå ned på timetallet og få til levelige arbeidsforhold, sier Wiechmann.

Lovverket setter dessuten bom for heltids budjobber. Ifølge nederlandsk lov kan ikke budene jobbe ute mer enn fem timer om dagen utendørs.

Slik det ser ut, kan man ende opp med at alle postbud går over på 25 timers uke.

– Kampen er ikke over ennå, men det kan bli resultatet, sier Wiechmann.

Regjeringen ville ikke gripe inn

At de nye selskapenes inntreden førte til sosial dumping av lønns- og arbeidsforhold, var åpenbart helt fra starten. Likevel har man aldri lyktes med å få den nederlandske regjeringen til å gripe inn.

Årsaken er rett og slett at regjeringen frykter at selskapene skal gå konkurs om de blir forpliktet til å tilby ordnede lønns- og arbeidsforhold for sine ansatte. Uten konkurrenter, er liberaliseringen av postmarkedet en fiasko.

Abvakabos krav har hele tiden vært at regjeringen må sørge for at ordningen med "self employed" må vekk, og erstattes av ansatte som går på ordentlige arbeidskontrakter og ikke tjener under minstelønn.

Foran liberaliseringen av postmarkedet i 2009 så det ut til at man skulle klare å ro i land en slik avtale. Dessverre lyktes det ikke. De nye selskapene trakk seg.

"Budene våre ønsker ikke kontrakter og vi har ikke råd til dem", var begrunnelsen de ga.

Fri konkurranse uten spilleregler

Dermed ble den siste delen av monopolet, brev under 50 gram, opphevet, uten at man hadde klart å få på plass spilleregler mot de verste utslagene av sosial dumping.

– Det ble åpent marked med full konkurranse på lønns- og arbeidlsforhold, sier Wiechmann.

I 2010 gjennomførte de ansatte i PostNL en sju dager lang nasjonal streik mot den urettferdige konkurransen i postmarkedet.

Ansatte i PostNL krevde at de nye selskapene gradvis må erstatte "self employed" med ansatte på kontrakt.

Videre at regjeringen må lovfeste at 80 prosent av arbeidsstyrken skal ha arbeidskontrakter.

Abvakabo krevde også at de nye selskapene måtte opprette tariffavtaler.

"Hollands dårligste tariffavtale"

I disse dager er man i ferd med å fullføre forhandlingene som kan oppfylle i hvert fall noen av disse kravene.

Avtalen, som fortsatt ikke er undertegnet, innebærer at de nye selskapene skal fase ut "self employed" i løpet av 2013.

Det store gapet i lønninger mellom ansatte i PostNL og andre postansatte ser det ikke ut til at man klarer å redusere.

En tariffavtale har man også klart å forhandle fram, "Hollands dårligste", som de tillitsvalgte i Abvakabo kaller den.

Den gjelder bare for budene i de nye selskapene. En felles avtale som omfatter alle postansatte er det umulig å få til, dertil et lønnsgapet for stort.

Likevel henger avtalen i en tynn tråd. Abvakabo er i ferd med å miste tålmodigheten, og vurderer å trekke seg fra forhandlingene. Risikoen er at de tre andre –og mye mindre – forbundene fortsetter uten Abvakabo.

– Da forandrer vi ingenting ved å trekke oss, sier Wiechmann.

De nye selskapene nøler med å gå med på å fase ut "self employed" medarbeidere fordi de frykter at en inntreden av små selskaper på markedet som ikke vil være forpliktet av avtalen.

Tilbakeblikk

– Vi undervurderte konsekvensene av konkurransen og trodde vi kunne forsvare lønns- og arbeidsforholdene i PostNL. I ettertid ser vi at vi skulle kjempet hardere mot "self employment" og konkurransevridning, sier Wiechmann.

Han innrømmer at Abvakabo var for sent ute med å være ærlig mot medlemmene.

– Vi brukte mange pene ord om å stå på kravene, alt var ikke like realistisk. Når vi senere fikk problemer, hadde vi mistet tillit blant medlemmene, sier Wiechmann.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
01.07.2011
13:51
16.12.2013 16:32



Mest lest

ELENDIG BEHANDLING: Tommy Storeide Vangen har jobba i varehandelen i mange år.

ELENDIG BEHANDLING: Tommy Storeide Vangen har jobba i varehandelen i mange år.

Erlend Angelo

Tommy jobba seg i senk og ble sykmeldt: – Jeg har aldri blitt så dårlig behandla som av Coop

Barbro Major er regiontillitsvalgt for Fellesforbundet i region Buskerud, og har snakket mye med medlemmene i året som har gått.

Barbro Major er regiontillitsvalgt for Fellesforbundet i region Buskerud, og har snakket mye med medlemmene i året som har gått.

Privat

– Dette er helt jævlig. Det er kolleger som jeg har jobbet sammen med i ti år. Hva kan jeg si?

KRISE: Valgforsker Johannes Bergh mener Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet har kommet helt i skyggen av Senterpartiets sentraliseringskritikk.

KRISE: Valgforsker Johannes Bergh mener Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet har kommet helt i skyggen av Senterpartiets sentraliseringskritikk.

Jan-Erik Østlie

Bunnotering for Ap: – Utrolig hvordan partiet sliter, sier valgforsker

SEKSUELL TRAKASSERING: Den eine kunden klapsa kvinna på rumpa då dei møttest på butikken, etter å ha fått beskjed av både kvinna og arbeidsgivaren hennar om at han skulla halde seg unna.

SEKSUELL TRAKASSERING: Den eine kunden klapsa kvinna på rumpa då dei møttest på butikken, etter å ha fått beskjed av både kvinna og arbeidsgivaren hennar om at han skulla halde seg unna.

Colourbox

Kvinneleg mekanikar fekk to kundar dømt for tafsing, kiling og klaps: – Dommen har sett ein standard

Innsatsleder Kenneth Wangen er en av de flere tusen menn og kvinner som har jobbet med søk og redning i Gjerdrum. Bildet er tatt ved en annen anledning.

Innsatsleder Kenneth Wangen er en av de flere tusen menn og kvinner som har jobbet med søk og redning i Gjerdrum. Bildet er tatt ved en annen anledning.

Werner Juvik

Redningsmannskapet i Gjerdrum var i konstant fare. Her er innsatslederens historie

Kantinekokken Monica Karlsen Moseby har vært permittert helt siden mars i fjor, og har søkt flere andre jobber uten å få napp. Hun er glad for at regjeringa nå vil forlenge permitteringsperioden. Samtidig sier hun: – Jeg forstår ikke hvorfor de ikke bare kan si at ordningene varer så lenge pandemien varer. Det er så usikkert for oss og for bedriftene, sier Moseby, som er medlem i Fellesforbundet.

Kantinekokken Monica Karlsen Moseby har vært permittert helt siden mars i fjor, og har søkt flere andre jobber uten å få napp. Hun er glad for at regjeringa nå vil forlenge permitteringsperioden. Samtidig sier hun: – Jeg forstår ikke hvorfor de ikke bare kan si at ordningene varer så lenge pandemien varer. Det er så usikkert for oss og for bedriftene, sier Moseby, som er medlem i Fellesforbundet.

Privat

Monica har snart vært permittert ett år: – Det er tøft. Bare å stå opp og vite at ingen har behov for deg

Mari Falck forteller at faren Morten alltid har vært en positivt innstilt person med et usedvanlig godt humør. Han ble veldig deprimert etter nedstengingen og følte seg innesperret.

Mari Falck forteller at faren Morten alltid har vært en positivt innstilt person med et usedvanlig godt humør. Han ble veldig deprimert etter nedstengingen og følte seg innesperret.

Privat

Mari fikk besøke sin dødssyke far kun én gang i uka. Da kokte det over for overlegen

Harald Eia er sosiolog, komiker, programleder og forfatter.

Harald Eia er sosiolog, komiker, programleder og forfatter.

Ida Bing

Harald Eia kurser Ap om Ulikhets-Norge. Her er hans advarsel

Illustrasjon

Illustrasjon

Håvard Sæbø

Rekordhøy arbeidsledighet i Lofoten – henter inn tusener av sesongarbeidere

Vi mener ei regjering med Ap, SV og Sp, med Jonas Gahr Støre som statsminister, er best i stand til å styre landet, sier Mett Nord og resten av Fagforbundets forbundsstyre.

Vi mener ei regjering med Ap, SV og Sp, med Jonas Gahr Støre som statsminister, er best i stand til å styre landet, sier Mett Nord og resten av Fagforbundets forbundsstyre.

Jan-Erik Østlie

Mette Nord rykker ut etter utspill fra fylkesleder: – Støre er Fagforbundets foretrukne statsministerkandidat

OVERRASKET: Tillitsvalgt for vaktmestertjenesten, Geir Tjøstheim, og tillitsvalgt for renholdsarbeiderne, Jana John, begge for Fagforbundet, fikk ikke vite om privatiseringen før avgjørelsen var tatt.

OVERRASKET: Tillitsvalgt for vaktmestertjenesten, Geir Tjøstheim, og tillitsvalgt for renholdsarbeiderne, Jana John, begge for Fagforbundet, fikk ikke vite om privatiseringen før avgjørelsen var tatt.

Strandbuen/Stine Serigstad

Geir og Jana fikk sjokkbeskjed: – Jeg har tenkt at jobben min er trygg fordi jeg jobber i kommunen

I en ny anbudsrunde kan alle flyselskap i EU/EØS søke på rutene. Derfor er det lagt inn svært tydelige krav til tilbyderne.

I en ny anbudsrunde kan alle flyselskap i EU/EØS søke på rutene. Derfor er det lagt inn svært tydelige krav til tilbyderne.

Leif Martin Kirknes

Kravene som kan utelukke Wizz Air fra å delta i konkurransen om norske ruter

Martin Håndlykken

Nå får Jonathan beholde dagpengene fram til sommeren

Jonas Gahr Støre. Arkivfoto

Jonas Gahr Støre. Arkivfoto

Jan-Erik Østlie

– Skal regjeringen komme etter med enda nye innrømmelser, bør det være å gi feriepenger på dagpenger

537 ansatte ved sju Tine-meierier kan bli tatt ut i streik fra lørdag.

537 ansatte ved sju Tine-meierier kan bli tatt ut i streik fra lørdag.

Jan-Erik Østlie

Over 500 ansatte i Tine kan bli tatt ut i streik

Bjørnar Moxnes mener svekkelsen av lønns- og arbeidsvilkårene til togrenholderne er ønsket politikk fra regjeringens side.

Bjørnar Moxnes mener svekkelsen av lønns- og arbeidsvilkårene til togrenholderne er ønsket politikk fra regjeringens side.

Jan-Erik Østlie

Togrenholdere kjemper for å beholde lønna: – Stjerneeksempel på borgerlig politikk, mener Moxnes

En forhøyet dagpengesats er viktig for å sikre lavtlønte gjennom koronakrisa, ifølge tillitsvalgt Djevat Hisenai.

En forhøyet dagpengesats er viktig for å sikre lavtlønte gjennom koronakrisa, ifølge tillitsvalgt Djevat Hisenai.

Håvard Sæbø

Permittere og ledige får beholde dagpengesatsen: – Nå slipper de å leve under fattigdomsgrensa

Hva blir pensjonen på? Her får du nyttig info.

Hva blir pensjonen på? Her får du nyttig info.

Colourbox

Nær halvparten vet ikke hva de får eller trenger i pensjon

Trond Giske

Trond Giske

Leif Martin Kirknes

Giske foreslått som lokallagsleder i Trondheim, men takket selv nei til å stille

SV-leder Audun Lysbakken krever flere sosiale tiltak for å hindre en permanent ledighet og ulikhet når koronakrisa er over.

SV-leder Audun Lysbakken krever flere sosiale tiltak for å hindre en permanent ledighet og ulikhet når koronakrisa er over.

Jan-Erik Østlie

Åtte forslag: Her er SVs nye krisepakke


Flere saker