JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Med ryggen mot veggen

Nederlandske PostNL ønsker å erstatte alle "gammeldagse" postbud med ufaglærte bud som jobber deltid og tjener ned mot minstelønn. Det er liberaliseringens pris.



01.07.2011
13:51
16.12.2013 16:32

may.berg@lomedia.no

– Jeg er glad for å se dere her, men jeg er ikke sikker på om vi har noen grunn til å være stolt av den historien vi skal fortelle dere, sier Peter Wiechmann, sentral tillitsvalgt i det nederlandske fagforbundet Abvakabo.

De han snakker til, sitter samlet I et møterom på et hotell utenfor flyplassen i Amsterdam.

Representanter for flere europeiske fagforbund er her for å høre tillitsvalgte for nederlandske postansatte fortelle om sine erfaringer med liberaliseringen av postmarkedet.

Konkurransen i det nederlandske postmarkedet begynte i 2000, da det første private selskapet Sandd ble startet.

Den konservative regjeringen mente at Nederland var tjent med å være tidlig ute med liberaliseringen, og åpnet postmarkedet for fri konkurranse 1. april 2009, bortimot to år før fristen EU endte opp med.

Bondevik-regjeringen hadde den samme vurderingen, men deres beslutning om å åpne det norske postmarkedet ble omgjort da den første rødgrønne regjeringen overtok i 2005.

– En trist utvikling

Den historien Wiechmann forteller, foregår i et land som har en fortid som velferdsstat.

Bedriften som har hovedrollen i fortellingen, PostNL, inntil nylig TNT Post, hadde røtter i statsforvaltningen. Nederlandske Posten var en trygg arbeidsplass for postfolk i generasjoner.

– Posten var en foregangsbedrift når det gjelder arbeidsforhold. Nå er det ingen ting igjen. Det er bare én ting som teller, og det er penger. Å være en del av en slik utvikling er trist, sier Wiechmann.

Underbetalte bud på deltid

Da liberaliseringen av det nederlandske postmarkedet begynte for et tiår siden, startet det som Wiechmann kaller "war on tariffs" – priskrigen.

Denne krigen har fra dag én vært kjempet på bekostning av lønns- og arbeidsbetingelsene til de ansatte.

De nye selskapene som presenterte seg for nederlandske postmottakere – først Sandd i 2000 og siden tyskeide SelektMail i 2002 – introduserte en ny type ansatte; ufaglærte bud på deltid som jobbet uten kontrakt, for stykkprisbetaling og med lønninger som var lavere enn nederlandsk minimumslønn.

Uten rettigheter

Disse nye postansatte er self-employed, det vil si kontraktører – gjerne studenter, husmødre og pensjonister.

De har ikke noen arbeidsplass å gå til, og om sykkelen de bruker på ruta si bryter sammen, er det på egen bekostning.

De har ingen tariffavtale, uføre- eller sykeforsikring, de har ikke rett til betalt ferie eller arbeidsledighetstrygd.

De tjener ca 48 kroner timen eller mindre. Det er under minstelønn.

Den teknologiske utviklingen har bidratt til ansettelsesformen.

Selskapene kan engasjere ufaglærte bud fordi de nye sorteringsmaskinene sorterer posten ned til gatenivå.

Budene får ferdigsorterte bakker med post kjørt hjem til seg. De sorterer posten ferdig på kjøkkenbenken og leverer den når det passer. Om de sover med posten undere senga, er det ikke arbeidsgiverens sak.

Om denne "privatiseringen" av postomdelingen fører til at mye post aldri blir utlevert, er en helt annen sak.

– Det er bare rot

Kvaliteten på posttjenestene har fått lide, ifølge de nederlandske tillitsvalgte.

– Det er bare rot, sier Wiechmann.

– Posten kommer for sent og leveres til feil adresse. Hvis du spør folk i gata, så klager de på kvaliteten. De skjønner ikke hvorfor de får tre postbud i forskjellige uniformer p å døra, og klager på at posten kan komme så seint som klokka 11 om kvelden. Men det er jo forståelig. Disse budene kan ikke forsørge seg på en jobb som dette, og har gjerne en annen jobb de må gjøre unna først, sier George de Roos, som er internasjonal sekretær i Abvakabo.

Ulikhetene i lønns- og arbeidsforhold mellom de gamle og de nye postansatte er enorme.

PostNLs konkurrenter betaler sine ansatte ca seks euro i timen. Det er under minimumslønna på 8,65 euro.

PostNLs egne deltidsbud tjener ni euro i timen, så vidt over minimumslønna.

De tradisjonelle postbudene har 15 euro i timen.

Når man legger til at PostNL i tillegg har pensjonsforpliktelser overfor sine ansatte, blir konkurransevridningen i favør av de nye selskapene.

Postbudene blir historie

PostNL har gjort som konkurrentene, og har erstattet flere og flere regulære postbud med deltidsansatte bud som de betaler ned mot minstelønn. I 2005 hadde Posten 20.000 heltidsansatte, "gammeldagse" postbud. I fjor var antallet redusert til 16.000. Tilsvarende har antallet deltidsansatte bud økt fra 6.000 til 13.000.

I tillegg har PostNL etablert sitt eget lavkost-selskap, Netwerk VSP, for å matche konkurrentenes dårlige lønns- og arbeidsbetingelser. Til sammen har disse selskapene 30.000 deltidsansatte, underbetalte bud i sin tjeneste.

I 2013 vil postbudenes dager for alvor være talte i det gamle statsselskapet PostNL. Selskapets mål er at alle regulære postbud skal erstattes av 25.000 bud som jobber deltid.

Uorganiserte

Av den store hæren deltidsansatte, er bare et fåtall organisert. En av årsakene er at de er vanskelig å rekruttere. De har ingen arbeidsplass hvor de møter kolleger. En annen har å gjøre med at postområdet er blitt oppsplittet etter liberaliseringen. Abvakabo har organisasjonsretten i PostNLs lavprisselskap. I Sandd, som nylig kjøpte konkurrenten SelektMail, er det et søsterforbund i privat sektor som har organisasjonsretten.

Abvakabo ser i dag at man burde ha satt inn kreftene på å organisere de nye arbeiderne i postsektoren. Forbundene samarbeidet for dårlig, og de undervurderte omfanget den sosiale dumpingen skulle komme til å få. Dessuten var det ikke lett å få egne medlemmer til å jobbe med organisering mot folk de anså var konkurrenter som underminerte jobbene deres.

Abvakabos søsterforbund har hatt lite hell med å rekruttere i de nye selskapene. 80-100 medlemmer har de klart å få til å organisere seg. I PostNLs eget Nettwerk VSP, har Abvakabo rekruttert en håndfull medlemmer.

– Men hvis vi ikke lykkes i å organisere dem, har vi ingen framtid, sier Wiechmann.

Nå kommer oppsigelsene

Parallelt med priskrigen, har Nederland hatt den samme volumnedgangen som andre land. PostNL har gjennomført store omstillingsprogram i årenes løp. Bedriften har 10.000 færre ansatte nå enn for ti år siden, men nedbemanningen har skjedd uten oppsigelser.

I 2007 presset PostNL på for å få fagforeningene til å gå med på kraftige lønnsnedslag. Riset bak speilet var at de ellers ville fjerne 11.000 stillinger og si opp 4.500 ansatte.

To år senere sa fagforeningene, etter å ha rådført seg med medlemmene, et endelig nei til å gå med på å forringe lønns- og avtaleforhold. Bedriften holdt fast ved sin plan om å nedbemanne med 11.000 stillinger. Nye to år har gått, og nå kommer de masseoppsigelsene. Abvakabo har likevel oppnådd å forhandle ned antallet oppsigelser fra 4.500 til 2.600.

Slutt på heltidsjobber?

PostNL kommer også til å legge ned 350 sorteringsenheter i løpet av de neste to årene. Arbeidet skal sentraliseres til 6-8 enheter. Når maskinene overtar innearbeidet til postbudene, blir det vanskelig å opprettholde heltidsarbeidsplassene.

– Vi har valget mellom å beholde fulltidsjobber, som vil bli veldig krevende når bare omdelingen gjenstår, eller å gå ned på timetallet og få til levelige arbeidsforhold, sier Wiechmann.

Lovverket setter dessuten bom for heltids budjobber. Ifølge nederlandsk lov kan ikke budene jobbe ute mer enn fem timer om dagen utendørs.

Slik det ser ut, kan man ende opp med at alle postbud går over på 25 timers uke.

– Kampen er ikke over ennå, men det kan bli resultatet, sier Wiechmann.

Regjeringen ville ikke gripe inn

At de nye selskapenes inntreden førte til sosial dumping av lønns- og arbeidsforhold, var åpenbart helt fra starten. Likevel har man aldri lyktes med å få den nederlandske regjeringen til å gripe inn.

Årsaken er rett og slett at regjeringen frykter at selskapene skal gå konkurs om de blir forpliktet til å tilby ordnede lønns- og arbeidsforhold for sine ansatte. Uten konkurrenter, er liberaliseringen av postmarkedet en fiasko.

Abvakabos krav har hele tiden vært at regjeringen må sørge for at ordningen med "self employed" må vekk, og erstattes av ansatte som går på ordentlige arbeidskontrakter og ikke tjener under minstelønn.

Foran liberaliseringen av postmarkedet i 2009 så det ut til at man skulle klare å ro i land en slik avtale. Dessverre lyktes det ikke. De nye selskapene trakk seg.

"Budene våre ønsker ikke kontrakter og vi har ikke råd til dem", var begrunnelsen de ga.

Fri konkurranse uten spilleregler

Dermed ble den siste delen av monopolet, brev under 50 gram, opphevet, uten at man hadde klart å få på plass spilleregler mot de verste utslagene av sosial dumping.

– Det ble åpent marked med full konkurranse på lønns- og arbeidlsforhold, sier Wiechmann.

I 2010 gjennomførte de ansatte i PostNL en sju dager lang nasjonal streik mot den urettferdige konkurransen i postmarkedet.

Ansatte i PostNL krevde at de nye selskapene gradvis må erstatte "self employed" med ansatte på kontrakt.

Videre at regjeringen må lovfeste at 80 prosent av arbeidsstyrken skal ha arbeidskontrakter.

Abvakabo krevde også at de nye selskapene måtte opprette tariffavtaler.

"Hollands dårligste tariffavtale"

I disse dager er man i ferd med å fullføre forhandlingene som kan oppfylle i hvert fall noen av disse kravene.

Avtalen, som fortsatt ikke er undertegnet, innebærer at de nye selskapene skal fase ut "self employed" i løpet av 2013.

Det store gapet i lønninger mellom ansatte i PostNL og andre postansatte ser det ikke ut til at man klarer å redusere.

En tariffavtale har man også klart å forhandle fram, "Hollands dårligste", som de tillitsvalgte i Abvakabo kaller den.

Den gjelder bare for budene i de nye selskapene. En felles avtale som omfatter alle postansatte er det umulig å få til, dertil et lønnsgapet for stort.

Likevel henger avtalen i en tynn tråd. Abvakabo er i ferd med å miste tålmodigheten, og vurderer å trekke seg fra forhandlingene. Risikoen er at de tre andre –og mye mindre – forbundene fortsetter uten Abvakabo.

– Da forandrer vi ingenting ved å trekke oss, sier Wiechmann.

De nye selskapene nøler med å gå med på å fase ut "self employed" medarbeidere fordi de frykter at en inntreden av små selskaper på markedet som ikke vil være forpliktet av avtalen.

Tilbakeblikk

– Vi undervurderte konsekvensene av konkurransen og trodde vi kunne forsvare lønns- og arbeidsforholdene i PostNL. I ettertid ser vi at vi skulle kjempet hardere mot "self employment" og konkurransevridning, sier Wiechmann.

Han innrømmer at Abvakabo var for sent ute med å være ærlig mot medlemmene.

– Vi brukte mange pene ord om å stå på kravene, alt var ikke like realistisk. Når vi senere fikk problemer, hadde vi mistet tillit blant medlemmene, sier Wiechmann.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
01.07.2011
13:51
16.12.2013 16:32



Mest lest

Stein Inge Stølen

Selskap stjal lønn fra ansatte, men fikk likevel nye oppdrag av Postnord

Peder Gjersøe

De får ofte skylda når folk ikke rekker ferga. Cato fikk en pistol mot hodet

Emmie Olivia Kristiansen

– Det som skjer i SAS for tiden er uendelig trist, sier nestleder i flygerforening

Aslak Bodahl

Bedrift la ned hovedkontoret - alle ansatte bedt om å jobbe hjemmefra

Håvard Sæbø

– Erna Solbergs historiefortelling i denne saken er helt feil, sier tidligere LO-leder

KAN SMILE: De tillitsvalgte ved Ringnes-anlegget på Gjelleråsen utenfor Oslo er meget fornøyd med at Ringnes beholder distribusjonen av varene selv. Fra venstre Roar Ellingvåg, Rune Christensen, Anita Andersen, Erik Torkelsen og Leif Ritter.

KAN SMILE: De tillitsvalgte ved Ringnes-anlegget på Gjelleråsen utenfor Oslo er meget fornøyd med at Ringnes beholder distribusjonen av varene selv. Fra venstre Roar Ellingvåg, Rune Christensen, Anita Andersen, Erik Torkelsen og Leif Ritter.

Erlend Angelo

Sosial dumping, ropte Ringnes-ansatte. Nå er 200 arbeidsplasser reddet

Frank Holtschlag/nyebilder

Slik ble løsningen på kulturstreiken

Pavyzdžiui, Norvegijos Darbo inspekcija kontrolės metu tikrina, ar tinkami pastatyti pastoliai, ar darbuotojai aprūpinti tinkamomis saugos priemonėmis. (ILLUSTRASJONSFOTO)

Pavyzdžiui, Norvegijos Darbo inspekcija kontrolės metu tikrina, ar tinkami pastatyti pastoliai, ar darbuotojai aprūpinti tinkamomis saugos priemonėmis. (ILLUSTRASJONSFOTO)

Håvard Sæbø

Šiuos metodus Norvegijoje nesąžiningi darbdaviai naudoja norėdami išnaudoti užsienio darbuotojus

SLAVEMERKET: Sulis-medaljen eller «slavemerket» som det også ble kalt, var et merke gruvearbeiderne måtte bære rundt halsen.

SLAVEMERKET: Sulis-medaljen eller «slavemerket» som det også ble kalt, var et merke gruvearbeiderne måtte bære rundt halsen.

Stig-Audun Hansen / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

«Slavemerket» som reiste arbeiderkampen på Norges nest største arbeidsplass

Martin Guttormsen Slørdal

Brenna lover billigere barnehage: – Bare å glede seg til budsjettet

Roy Ervin Solstad

Avisbudene jobbet tusen ganger uten betaling. Nå har de vunnet i Arbeidsretten

STRAMMER TIL: Det er påbud, forbud, regler, standarder, offentlige anskaffelser og infrastruktur som skal dra det grønne skiftet fremover, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

STRAMMER TIL: Det er påbud, forbud, regler, standarder, offentlige anskaffelser og infrastruktur som skal dra det grønne skiftet fremover, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

Jan-Erik Østlie

Klimaministeren vil bygge ut mer vindkraft

Jan-Erik Østlie

Norge kan miste rundt 50.000 oljejobber. Men hvor er de nye, grønne arbeidsplassene?

LIKE TYDELEG SOM FØR? – Vi vil ha slutt på innleige som fortrenger faste tilsettingar, seier arbeidsminister Hadia Tajik (Ap), men vil ikkje seie om det kjem noka form for innleige-forbod.

LIKE TYDELEG SOM FØR? – Vi vil ha slutt på innleige som fortrenger faste tilsettingar, seier arbeidsminister Hadia Tajik (Ap), men vil ikkje seie om det kjem noka form for innleige-forbod.

Brian Cliff Olguin

Dette meinte Ap og Sp om innleige-forbod før valet. Og dette meiner dei no

Folk slutter og søker seg vekk og vi sliter med å rekruttere nye, sier Kim Olav Johansen, leder i EL og IT-klubben i Norske Skog, Skogn.

Folk slutter og søker seg vekk og vi sliter med å rekruttere nye, sier Kim Olav Johansen, leder i EL og IT-klubben i Norske Skog, Skogn.

Knut Viggen

Konflikt mellom ledelse og klubb i Norske Skog: – Vi sliter med å holde på folk

Fotomovimiento

Snart kan du booke et arbeidervennlig hotell til Spania-ferien

Debatt

Ole Palmstrøm

«Enda en arbeider som ikke kommer hjem fra jobb»

I GANG: Landstariffkonferansen på Lillehammer er i gang, foran forhandlingsleder Bjørn Fornes (t.v.), forbundsleder Jan Olav Andersen og forbundssekretær Geir Ove Kulseth.

I GANG: Landstariffkonferansen på Lillehammer er i gang, foran forhandlingsleder Bjørn Fornes (t.v.), forbundsleder Jan Olav Andersen og forbundssekretær Geir Ove Kulseth.

Knut Viggen

Nå finpusser elektrikerne kravene til neste års lønnsoppgjør

Kronikk

Nicolai Bod Helgesen / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

«Da arbeiderne streiket mot slavemerket», skriver Jonas Bals

Kommentar

Bjørn Dæhlie har flyttet fra Bø i Vesterålen.

Bjørn Dæhlie har flyttet fra Bø i Vesterålen.

Fredrik Hagen / NTB

«Kommunene må fratas friheten til å kunne senke formuesskatten lokalt»


Flere saker