Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

De siste par årene har den nåværende sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) hatt kontorer langt inne i fjellet en snau halvtime utenfor Bodø. Med åtte år i undervannsbåt, er han godt vant med å være innestengt.

I midten av september skiftet han arbeidssted – for å gjøre seg klar til sin nye jobb – fra Reitan til Akershus festning i Oslo. 1. januar blir han forsvarssjef.

– Jeg ble glad. Selvfølgelig ble jeg det. Jeg søkte jobben for at jeg ville ha den. Når det er konkurranse om å få jobben, og du vinner, er det gledelig. Det skulle bare mangle, sier Bruun-Hanssen.

Hyggelig kar

Selv karakteriserer han seg som et konkurransemenneske, selv om det har blitt så som så med konkurreringen de senere årene. Et sykkelritt i året og idrettsdagene på FOH.

Hans kollegaer bruker karakteristikker som god sjef, hyggelig fyr og bra mann. Ingen har et vondt ord å si. Men det er også veldig få som forteller hvordan han er som privatperson.

– Det er pendleren i forsvaret de fleste er blitt kjent med. De siste ni årene har jeg pendlet. Du ville nok fått vite mye mer om meg som privatperson hvis du hadde snakket med dem fra kullet på sjøkrigsskolen, eller de jeg seilte ubåt med, sier den tidligere skipssjefen.

Det er ikke bare venner han har beholdt fra sin tid i ubåt. Også holdninger og arbeidsmetode har blitt med i skipssekken.

– Fokus på detaljer, samtidig som man må ha et helhetsbilde og helhetsforståelse. Det har jeg tatt med meg fra tiden som ubåtsjef.

Han poengterer at en i en ubåt bor 20 mennesker tett på hverandre. Da lærer man mennesker å kjenne.

– Du må lære å respektere og akseptere alle forhold med dine kollegaer – både gode og negative sider – og lære å leve med dem. I en slik setting har jeg lært at det å være hyggelig og ta hensyn til folk, faktisk er det som gir resultater. Det har jeg prøvd å ta med meg i tiden etter jeg var på ubåt. Det kan virke som om jeg har k lart det, ifølge de du har snakket med.

Bruun-Hanssen konkluderer at man ikke får respekt med tittelen.

– Det blir lite autoritet som følge av posisjon og i alle fall ikke grad. Autoritet og respekt får man gjennom kunnskap, kompetanse og dyktighet.

Lys i tunellen

I de kommende årene skal han bruke sin autoritet på å ta forsvaret videre inn i framtiden. Bruun-Hanssen påpeker at det ikke vil bli de helt store endringene med ham som sjef.

– Det at vi bytter forsvarssjef betyr ikke at vi bytter langtidsplan. Jeg har vært en del av ledergruppen i fem år, og kommer ikke til å endre planer, sier han.

Forsvaret har vært gjennom store omstillinger de siste 10-20 årene. Det vil fortsette i noen år til.

Den påtroppende forsvarssjefen slår fast at omstillingen av luftforsvaret og implementeringen av de nye jagerflyene er det mest sentrale.

– Jeg håper at vi skal klare å ha det ferdig til jeg blir 60 år, i 2020. Men det er komplekse prosesser. Det er ikke alt som er kjent og klart når beslutninger fattes. Sånn er omstillinger. Det har kommet forsinkelser før, og jeg blir ikke overrasket om det kommer nye forsinkelser. Men jeg håper vi er ferdige med alt i 2020.

I tillegg til store endringer i luftforsvaret, skal befalsordningen endres. De kommende årene skal det planlegges hvordan kompetansen i forsvaret skal utvikles. Framtidens befal, soldater og sivilt ansatte skal under lupen.

– Soldaten må være militær – det handler om soldatens rettigheter i forhold til internasjonale avtaler, og at de skal få den beskyttelsen de har krav på. Den administrative delen i forsvaret, den som går på utdanning og ren administrasjon, har andre krav. Der har vi i dag mange sivile, og jeg samarbeider godt med de sivile, sier Bruun-Hanssen

Han mener det er viktig med bredde i kunnskapen og kompetanse, og erfaring fra andre deler av samfunnet.

– Det er viktig å få noen som ser oss litt i kortene på en annen måte enn oss som har en militær utdanning. En av mine rådgivere er sivil, og har ansvar for å se på den sivile og kommersielle utviklingen i våre nærområder. Han gir meg gode innspill også på det militære. Fordi han ser på det med andre øyne. Det beriker vår forståelse om utviklingen i vårt nærområde. Slik skal det fortsatt være i forsvaret, sier viseadmiralen.

Norge i krig

Selv om han samarbeider godt med de sivilt ansatte, er han først og fremst sjef for de militære.

Mens forsvaret tidligere hadde veldig få som hadde erfaring fra krig, er virkeligheten i dag en helt annen.

Norge har hatt soldater i Afghanistan i 11 år. 8 000 menn og kvinner har deltatt. Bruun-Hanssen har ledet flere av Norges operasjoner fra Norge. Skarpe oppdrag på bakken har han ikke.

– Jeg gikk for raskt opp i de høyere gradene til at det ble mulig å delta internasjonalt. Jeg har stor respekt for de som har vært i disse situasjonen, og sett erfaringene de har høstet – på godt og vondt. Det som har skjedd de siste to tiårene er et godt bilde på endringene i forsvaret. Vi har gått fra et forsvar bygd etter mobiliseringsprinsippet, til å bli et innsatsforsvar som skal beskytte og ivareta norske interesser i en internasjonal verden. I tillegg sier det mye om den internasjonale situasjonen – om viljen til å bruke militær makt internasjonalt, både i FN og NATO-regi, og Norges vilje til å delta.

Bruun-Hanssen tror vi framover vil se færre tunge internasjonale operasjoner. En rekke land har tatt store kostnader ved å delta. Den økonomiske situasjonen gjør det ikke lettere å delta i nye.

– Jeg tror landene vil tenke seg to ganger ekstra på grunn av den økonomiske situasjonen. Jeg tror andelen operasjoner, og omfanget, vil gå ned i den nære framtid, sier den påtroppende forsvarssjefen.

Han spår at det også vil gjelde Norge, om enn av andre grunner.

– Norge har stilt opp. Vi har vist god evne på kapasiteten, v i har gode soldater, og er et rikt land som har råd til å delta. Vi har kunnskapen, kompetansen og evnen. Samtidig er vi et lite land, med et lite forsvar. Det er begrenset hvor mye vi kan hente ut av forsvaret til enhver tid. Vi har nådd grensen på hva vi kan bidra med. Men det er politikerne som til syvende og sist bestemmer hva vi skal gjøre. Forsvarssjefen skal bare komme med rådene, understreker Bruun-Hanssen.

Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

De siste par årene har den nåværende sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) hatt kontorer langt inne i fjellet en snau halvtime utenfor Bodø. Med åtte år i undervannsbåt, er han godt vant med å være innestengt.

I midten av september skiftet han arbeidssted – for å gjøre seg klar til sin nye jobb – fra Reitan til Akershus festning i Oslo. 1. januar blir han forsvarssjef.

– Jeg ble glad. Selvfølgelig ble jeg det. Jeg søkte jobben for at jeg ville ha den. Når det er konkurranse om å få jobben, og du vinner, er det gledelig. Det skulle bare mangle, sier Bruun-Hanssen.

Hyggelig kar

Selv karakteriserer han seg som et konkurransemenneske, selv om det har blitt så som så med konkurreringen de senere årene. Et sykkelritt i året og idrettsdagene på FOH.

Hans kollegaer bruker karakteristikker som god sjef, hyggelig fyr og bra mann. Ingen har et vondt ord å si. Men det er også veldig få som forteller hvordan han er som privatperson.

– Det er pendleren i forsvaret de fleste er blitt kjent med. De siste ni årene har jeg pendlet. Du ville nok fått vite mye mer om meg som privatperson hvis du hadde snakket med dem fra kullet på sjøkrigsskolen, eller de jeg seilte ubåt med, sier den tidligere skipssjefen.

Det er ikke bare venner han har beholdt fra sin tid i ubåt. Også holdninger og arbeidsmetode har blitt med i skipssekken.

– Fokus på detaljer, samtidig som man må ha et helhetsbilde og helhetsforståelse. Det har jeg tatt med meg fra tiden som ubåtsjef.

Han poengterer at en i en ubåt bor 20 mennesker tett på hverandre. Da lærer man mennesker å kjenne.

– Du må lære å respektere og akseptere alle forhold med dine kollegaer – både gode og negative sider – og lære å leve med dem. I en slik setting har jeg lært at det å være hyggelig og ta hensyn til folk, faktisk er det som gir resultater. Det har jeg prøvd å ta med meg i tiden etter jeg var på ubåt. Det kan virke som om jeg har k lart det, ifølge de du har snakket med.

Bruun-Hanssen konkluderer at man ikke får respekt med tittelen.

– Det blir lite autoritet som følge av posisjon og i alle fall ikke grad. Autoritet og respekt får man gjennom kunnskap, kompetanse og dyktighet.

Lys i tunellen

I de kommende årene skal han bruke sin autoritet på å ta forsvaret videre inn i framtiden. Bruun-Hanssen påpeker at det ikke vil bli de helt store endringene med ham som sjef.

– Det at vi bytter forsvarssjef betyr ikke at vi bytter langtidsplan. Jeg har vært en del av ledergruppen i fem år, og kommer ikke til å endre planer, sier han.

Forsvaret har vært gjennom store omstillinger de siste 10-20 årene. Det vil fortsette i noen år til.

Den påtroppende forsvarssjefen slår fast at omstillingen av luftforsvaret og implementeringen av de nye jagerflyene er det mest sentrale.

– Jeg håper at vi skal klare å ha det ferdig til jeg blir 60 år, i 2020. Men det er komplekse prosesser. Det er ikke alt som er kjent og klart når beslutninger fattes. Sånn er omstillinger. Det har kommet forsinkelser før, og jeg blir ikke overrasket om det kommer nye forsinkelser. Men jeg håper vi er ferdige med alt i 2020.

I tillegg til store endringer i luftforsvaret, skal befalsordningen endres. De kommende årene skal det planlegges hvordan kompetansen i forsvaret skal utvikles. Framtidens befal, soldater og sivilt ansatte skal under lupen.

– Soldaten må være militær – det handler om soldatens rettigheter i forhold til internasjonale avtaler, og at de skal få den beskyttelsen de har krav på. Den administrative delen i forsvaret, den som går på utdanning og ren administrasjon, har andre krav. Der har vi i dag mange sivile, og jeg samarbeider godt med de sivile, sier Bruun-Hanssen

Han mener det er viktig med bredde i kunnskapen og kompetanse, og erfaring fra andre deler av samfunnet.

– Det er viktig å få noen som ser oss litt i kortene på en annen måte enn oss som har en militær utdanning. En av mine rådgivere er sivil, og har ansvar for å se på den sivile og kommersielle utviklingen i våre nærområder. Han gir meg gode innspill også på det militære. Fordi han ser på det med andre øyne. Det beriker vår forståelse om utviklingen i vårt nærområde. Slik skal det fortsatt være i forsvaret, sier viseadmiralen.

Norge i krig

Selv om han samarbeider godt med de sivilt ansatte, er han først og fremst sjef for de militære.

Mens forsvaret tidligere hadde veldig få som hadde erfaring fra krig, er virkeligheten i dag en helt annen.

Norge har hatt soldater i Afghanistan i 11 år. 8 000 menn og kvinner har deltatt. Bruun-Hanssen har ledet flere av Norges operasjoner fra Norge. Skarpe oppdrag på bakken har han ikke.

– Jeg gikk for raskt opp i de høyere gradene til at det ble mulig å delta internasjonalt. Jeg har stor respekt for de som har vært i disse situasjonen, og sett erfaringene de har høstet – på godt og vondt. Det som har skjedd de siste to tiårene er et godt bilde på endringene i forsvaret. Vi har gått fra et forsvar bygd etter mobiliseringsprinsippet, til å bli et innsatsforsvar som skal beskytte og ivareta norske interesser i en internasjonal verden. I tillegg sier det mye om den internasjonale situasjonen – om viljen til å bruke militær makt internasjonalt, både i FN og NATO-regi, og Norges vilje til å delta.

Bruun-Hanssen tror vi framover vil se færre tunge internasjonale operasjoner. En rekke land har tatt store kostnader ved å delta. Den økonomiske situasjonen gjør det ikke lettere å delta i nye.

– Jeg tror landene vil tenke seg to ganger ekstra på grunn av den økonomiske situasjonen. Jeg tror andelen operasjoner, og omfanget, vil gå ned i den nære framtid, sier den påtroppende forsvarssjefen.

Han spår at det også vil gjelde Norge, om enn av andre grunner.

– Norge har stilt opp. Vi har vist god evne på kapasiteten, v i har gode soldater, og er et rikt land som har råd til å delta. Vi har kunnskapen, kompetansen og evnen. Samtidig er vi et lite land, med et lite forsvar. Det er begrenset hvor mye vi kan hente ut av forsvaret til enhver tid. Vi har nådd grensen på hva vi kan bidra med. Men det er politikerne som til syvende og sist bestemmer hva vi skal gjøre. Forsvarssjefen skal bare komme med rådene, understreker Bruun-Hanssen.