JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Vold- og overgrepsdømte ute på prøve

Friomsorgen har ansvaret for å følge opp forvaringsdømte som er ute på prøve, men har verken penger eller folk nok.



04.06.2013
11:05
16.12.2013 22:59

yngvil.mortensen@lomedia.no

– Det er betenkelig at man løslater personer som har risiko for tilbakefall til ny og alvorlig kriminalitet når myndighetene ikke styrker dem som skal ta vare på dem ute i samfunnet. Det kommer flere og flere forvaringsdømte ut på prøve. Skrekken er; Hvordan skal vi greie å følge dem opp, spør friomsorgsleder i Sør-Trøndelag Lars Høines.

Hans kollega i Akershus, Johnny Bjørkli, sier det slik:

– Vi har ikke ressurser eller arbeidstidsordninger til å følge opp så tett som regelverket tilsier.

Til friomsorgens varsko om ressursmangel, svarer statssekretær i Justisdepartementet Kristin Bergersen:

– Det øremerkes ikke midler til ulike tiltak innen kriminalomsorgen.

Justisdepartementet bestemmer budsjettet til etatens fem regioner, som fordeler pengene til fengsler og friomsorgskontorer.

– Jeg forutsetter at det settes av tilstrekkelige ressurser til å ivareta de tyngste klientene, sier Bergersen.

Friomsorgen i Akershus får nå to stillinger til, hvorav én skal øremerkes forvaring.

I Sør-Trøndelag er situasjonen annerledes. I 2012 måtte de kutte fire stillinger.

En av dem som mistet jobben, arbeidet kun med oppfølging av forvaringsdømte. Nå er det Siv Anita Haukdal som har alle de fem forvaringssakene.

– Når det en gang smeller, ser du Siv Anita på avisforsidene, sier sjefen hennes, Lars Høines.

Galgenhumoren sitter løst.

– Da er det vi som blir stående som syndebukkene, sier hun.

Retten bestemmer hvem som skal prøveløslates

26 forvaringsdømte er nå ute på prøve.

– Vi forsøker å hindre nye førstesideoppslag, sier Eli Myhrvold, fagansvarlig på friomsorgskontoret i Akershus. De har for tiden seks forvaringsdømte.

Hun har enkelte ganger tenkt tanken «prøveløslatelsen har vært feil». Men det er ikke friomsorgen som bestemmer.

Både forvaringsanstalten og kriminalomsorgen kan gå mot prøveløslatelse, men retten har det siste ordet.

En som retten mener er klar for å prøve seg ute, er en pedofili-dømt lærer fra Nittedal. Han ble i 2008 dømt til seks års forvaring for seksuelle overgrep mot barn: seks gutter på 11-15 år.

Også før dette, på 1980-tallet, hadde han forgrepet seg på ni andre mindreårige gutter. Disse overgrepene var foreldet da saken kom opp.

I fjor søkte han om prøveløslatelse for andre gang og fikk medhold. Ila fengsel og forvaringsanstalt, der mannen sonet, gikk mot prøveløslatelse.

Prøveløslatelse privat, eller i institusjon

Elleve prøveløslatte forvaringsdømte bor nå privat - ute i samfunnet blant deg og meg. De er i praksis fri til å gjøre hva de vil og være hvor som helst i nesten alle døgnets timer. De har mye alenetid.

De fleste, 15 forvaringsdømte, bor i private institusjoner, betalt av det offentlige. De blir fotfulgt av minst én ansatt døgnet rundt, noen av to.

De kan ikke låse sin egen dør innenfra. Graden av frihet reguleres av kriminalomsorgen, som bestemmer hvor ofte de skal ut av boligen, om de skal følges, få permisjon, og reise hjem på besøk.

– Det blir kalt prøveløslatelse, men mange av institusjonene er strengere på sikkerhet enn mange av fengslene, sier friomsorgsleder i Sør-Trøndelag Lars Høines. De har for tiden fem forvaringsdømte, flest etter Oslo og Akershus.

Institusjonsplassene for prøveløslatte forvaringsdømte koster. I fjor brukte staten 61 millioner kroner til å betale for 18 forvaringsdømte som bor i institusjon, opplyser Justisdepartementet.

Noen er dyrere enn andre, og kan koste opp til 4 millioner i året. Til sammenligning koster én fengselsplass på Ila 1,4 millioner i året.

– Uforsvarlig sikkerhetsmessig

Klokka 24-6 er tidsrommet friomsorgens Eli Myhrvold og hennes kolleger drar på uanmeldte hjemmekontroller. Det er da de prøveløslatte som ikke bor i institusjon er pålagt å være hjemme. Hun sier hun føler seg trygg.

– Jeg har aldri opplevd noe ubehagelig på hjemmebesøkene. De er forberedt på at vi kan komme når som helst. De vet hvor de kan havne om de ikke følger opp, og det er ikke så mange som har lyst til å dra tilbake til Ila, sier hun.

Hadde hun jobbet i friomsorgen i Sør-Trøndelag hadde hun ikke blitt sendt på de nattlige kontrollene.

– Skal jeg sende to kvinnelige ansatte uten sikkerhetsopplæring midt på natta hjem til en voldtektsmann? Som bor øde til i et dalføre en plass? Tenk på geografien, det er store avstander, noen bor fire timers kjøretur unna, sier friomsorgsleder i Sør-Trøndelag Lars Høines.

Friomsorgen er heller ikke pålagt å foreta hjemmekontroller, som kan være en del av innholdet i oppfølgingen av den prøveløslatte, ifølge kriminalomsorgen region nord. Johnny Bjørkli i Akershus viser til lovforskriften som sier at uanmeldte hjemmebesøk bør foretas med jevne mellomrom.

Vi spør friomsorgsleder Johnny Bjørkli:

– Varsler dere rutinemessig politiet på forhånd når hjemmekontroller skal foretas?

– Vi har et godt samarbeid med politiet rundt domfelte, herunder kontrollvirksomheten. Uanmeldte hjemmebesøk risikovurderes før gjennomføring, eventuelt med bistand fra politiet.

Han forteller også at de ansatte som gjør hjemmebesøkene har fått kurset «Sikkerhet i friomsorgen». Det er et kurs på to dager i regi av Kriminalomsorgens utdanningssenter, som han sier suppleres med lokal opplæring og jevnlige øvelser.

Lars Høines i Sør-Trøndelag legger ikke fingrene mellom.

– Friomsorgen har verken kompetanse eller ressurser til å gjøre denne typen kontroll på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte, noe politiet har.

De har bedt om at friomsorg og politi samarbeider om hjemmekontroller.

– Jeg ser ikke at Justisdepartementet har gjort noe i retning av å regulere et slikt samarbeid, og vi er derfor overlatt til å finne lokale løsninger. Det betyr at vi sjelden eller aldri greier å utøve denne kontrollen så hyppig og med den systematikk og forutsigbarhet som er ønskelig, sier Lars Høines.

Statssekretær Kristin Bergersen svarer:

– Jeg finner ingen grunn til at vi skal pålegge samarbeid mellom kriminalomsorgen og nærmere bestemte etater.

Kontakt forbudt

Når vi møter friomsorgskontoret i Akershus har saksbehandlerne tre drapsdømte, én brannstifter og to sedelighetsdømte som klienter.

De forteller at retten forbyr sedelighetsdømte kontakt med barn under 16 år.

Det er forbud mot å fysisk oppsøke eller kontakte fornærmede i saken. Det gjelder også kontakt via telefon, og siden helt nylig, internettjenester og sosiale medier.

De kan også nektes å reise utenfor fylket de bor i.

Friomsorgen skal kontrollere private datamaskiner og mobiltelefoner. Alle har rusforbud, som følges opp med stikkprøver.

En av de sedelighetsdømte klientene i et av friomsorgskontorene vi har snakket med, er dømt til forvaring for seksuelt misbruk av barn. Mens han har vært ute på prøve er det funnet barneporno på mobiltelefonen hans.

Friomsorgen rapporterte til politiet og statsadvokaten vurderte om saken hans skulle tas til retten på nytt, men kom fram til at bruddet ikke var alvorlig nok til å kreve gjeninnsettelse. Den eneste konsekvensen var at han ble fratatt mobiltelefonen sin.

Mannen er under 24 timers overvåkning i boligtiltak drevet av et privat firma.

Satt inn igjen i forvaring

Siden forvaring ble innført som straffereaksjon i 2002, har fem forvaringsdømte blitt satt i forvaring igjen etter å ha brutt vilkårene for prøveløslatelsen sin, ifølge Justisdepartementet. Påtalemyndigheten har krevd at fem til burde ha blitt satt tilbake i forvaring, men har ikke fått medhold av retten.

«A» var dømt til forvaring for blant annet drap og voldtekt. Mens han sonet dommen, søkte han om prøveløslatelse. Det fikk han. Så brøt han vilkårene, men retten mente at å fengsle domfelte igjen, ville sette hans utvikling tilbake og vanskeliggjøre tilbakeføring til samfunnet.

Tidlig på 2000–tallet ble en mann i 20-årene dømt til forvaring i ni år med minstetid på seks år for én voldtekt og tre voldtektsforsøk. Han hadde allerede da sonet fengselsstraff dømt for to andre voldtekter og blotting. Ute på prøve i fjor ble han tatt for blotting igjen. Han ble pågrepet av politiet, og gjeninnsatt i forvaring.

Rett ut i samfunnet

– Etter over ti år med forvaring som straffereaksjon, er det fortsatt sånn at folk prøveløslates rett til «gata». Hvorfor blir de ikke overført til fengsler med lavere sikkerhet først, spør friomsorgsleder Lars Høines.

Hele 90 prosent av de som prøveløslates fra forvaring, slippes rett ut i samfunnet fra høysikkerhetsfengsel.

Fangene som er mindre farlige, sluses gradvis ut via åpne fengsler.

Mangel på gradvis soning gir økt risiko for tilbakefall, konkluderte Mæland-utvalget i 2008, altså er det farligere for samfunnet.

Utslusing er «det mest sentrale elementet i en vellykket gjennomføring av forvaring», mente Mæland-utvalget.

Fem år senere fins det stadig ingen egne åpne avdelinger for forvaringsdømte. Justisdepartementet vurderer det.

Tilbake til friheten

– Vi ser sakte, men sikkert framgang hos klientene våre. Mange vil aldri bli friske, men med behandling og medisiner kan de leve et helt fint liv, uten kriminalitet, sier Eli Myhrvold.

Siden friomsorgskontoret i Akershus fikk den første forvaringsdømte i 2004, er tre blitt løslatt. Den siste som ble løslatt, hadde vært på prøve i fire år. Alle - kriminalomsorgen, friomsorgen og statsadvokaten - er enige om at vedkommende var klar for friheten. Kanskje blir det ikke et A4 liv, men de tror, uten kriminalitet.

– Men, sier Eli Myhrvold, – Man vet aldri hvordan det vil gå.

Kilder: NRK, VG, Adresseavisen.

5. april 2013: 48 år gammel kvinne dømmes til 14 års forvaring for seksuelle overgrep mot sin eldste datter.

14. februar 2013: En 44 år gammel lærer er dømmes til syv års forvaring for seksuelle overgrep mot seks gutter.

18. januar 2013: 19-åring dømmes til syv års forvaring for én voldtekt og ett voldtektsforsøk.

19. januar 2013: Lagmannsretten dømmer en mann i 50-årene dømt til ni års forvaring for to voldtekter og to voldtektsforsøk.

2. januar 2013: En allerede drapsdømt 34-åring er i lagmannsretten dømmes til elleve års forvaring for drapsforsøk på en medfange.

28. mars 2012: Lagmannsretten dømmer mann til 21 års forvaring for overlagt drap på en gjengleder.

11. juli 2012: En 39 år gammel lege dømmes til ti års forvaring for voldtekt av unge jenter.

24. august 2012: Terroristen Anders Behring Breivik dømmes til 21 års forvaring for drap på 77 mennesker. Minstetid på 10 år.

19. september 2012: En fra før voldsdømt mann dømmes til ytterligere tre års forvaring for vold, trusler og voldtekter mot en kvinne.

12. november 2012: En 56 år gammel mann dømmes til fire års forvaring for seksuelle overgrep mot sin stedatter. Han er tidligere dømt for incest mot sin biologiske datter.

20. november 2012: En 38 år gammel mann dømmes til 15 års forvaring for voldtekt mot fem kvinner, og for å ha dopet ned kvinnene med sprøyter med narkotika.

12. desember 2012: En 48 år gammel mann dømmes til fem års forvaring for trusler mot Martin Kolberg og statsminister Jens Stoltenberg.

04.06.2013
11:05
16.12.2013 22:59



Mest lest

VIL UTVIKLE SEG: Helsefagarbeider Therese Madelen Nord-Kongskog vil gjerne ta en bachelorgrad for å kunne få mer ansvar og faglig utvikling i jobben.

VIL UTVIKLE SEG: Helsefagarbeider Therese Madelen Nord-Kongskog vil gjerne ta en bachelorgrad for å kunne få mer ansvar og faglig utvikling i jobben.

Bjørn A. Grimstad

Helsefagarbeider Therese Madelen (33) vil bli sykepleier, men fagbrevet gir null poeng

DYRT: Det kan koste arbeidsgjevarar fleire hundre tusen kroner i bot, om dei får tilgang til epost dei ikkje har lov til. Datatilsynet har sett eksempel på arbeidsgjevarar som fekk tilgang til privat epost til tilsette.

DYRT: Det kan koste arbeidsgjevarar fleire hundre tusen kroner i bot, om dei får tilgang til epost dei ikkje har lov til. Datatilsynet har sett eksempel på arbeidsgjevarar som fekk tilgang til privat epost til tilsette.

Colourbox

Sjefen fekk alle e-postane til den sjukmelde: Det enda med 400.000 kroner i bot

ULOVLIG: – Det er ikke rett fram for en arbeidsgiver å trekke ansatte i lønn, sier Petter Dreier.

ULOVLIG: – Det er ikke rett fram for en arbeidsgiver å trekke ansatte i lønn, sier Petter Dreier.

André Kjernsli

Kiosksjef truet en ansatt med lønnstrekk ved mobilbruk

PEKER UT SYNDEBUKKER Enova har vært mer opptatt av å få folk til å spise mindre rødt kjøtt enn å få folk til å energieffektivisere, hevder Nelfo-direktør Tore  Strandskog. Han gir politikerne skylda for det han mener er Enovas vage mandat.

PEKER UT SYNDEBUKKER Enova har vært mer opptatt av å få folk til å spise mindre rødt kjøtt enn å få folk til å energieffektivisere, hevder Nelfo-direktør Tore Strandskog. Han gir politikerne skylda for det han mener er Enovas vage mandat.

Knut Viggen

Ut mot grønn strømavgift: Forbrukerne får lite tilbake

Kommentar

Under pandemien var det enklere for det gamle flertallet på Stortinget, som lå til høyre, å hente pengene til politikken sin med økt oljepengebruk. Det går ikke lenger, skriver Trygve Svensson.

Under pandemien var det enklere for det gamle flertallet på Stortinget, som lå til høyre, å hente pengene til politikken sin med økt oljepengebruk. Det går ikke lenger, skriver Trygve Svensson.

Ole Berg-Rusten/NTB

«Hvordan hadde det vært om Listhaug og Solberg styrte nå?»

HUSK: Du må ha sykmelding fra lege, og huske å si fra til sjefen din hvis du blir syk i ferien og ønsker deg ny ferie med lønn senere.

HUSK: Du må ha sykmelding fra lege, og huske å si fra til sjefen din hvis du blir syk i ferien og ønsker deg ny ferie med lønn senere.

Colourbox.com

Syk i ferien? Dette kreves for at du får ny ferie med lønn

Vi merker konsekvensene av kutt i tiltaksplasser, forteller Steinar Halvorsen.

Vi merker konsekvensene av kutt i tiltaksplasser, forteller Steinar Halvorsen.

Simen Aker Grimsrud

Arbeidsledigheten er rekordlav, men Nav-tillitsvalgt Steinar vil ha mer penger til å få folk ut i arbeid

22. august er alle skolene i landet i gang. (Illustrasjonsfoto)

22. august er alle skolene i landet i gang. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox

Her tas lærerne i LO ut i streik. Se lista over uttaket

HEKTISK: For hovedtillitsvalgt Joachim Andersen ved Eramet Sauda bestod mandagen av mange telefoner og rigging til streik ved smelteverket.

HEKTISK: For hovedtillitsvalgt Joachim Andersen ved Eramet Sauda bestod mandagen av mange telefoner og rigging til streik ved smelteverket.

Petter Pettersen

Nå streiker de for første gang på 52 år

Deltidsarbeid gir lavere lønn og pensjon, og gjør det vanskeligere å søk boliglån. (Illustrasjonsfoto)

Deltidsarbeid gir lavere lønn og pensjon, og gjør det vanskeligere å søk boliglån. (Illustrasjonsfoto)

Brian Cliff Olguin

Nesten halvparten av butikkansatte som jobber deltid har ikke valgt det selv, viser ny rapport

Håvard Haugen er ungdomstillitsvalgt og hovedtillitsvalgt for Industri Energi ved Hydro Årdal.

Håvard Haugen er ungdomstillitsvalgt og hovedtillitsvalgt for Industri Energi ved Hydro Årdal.

Egil Brandsøy

Håvard (26) tar mer ansvar i arbeidslivet enn eldre: – Vi må kjempe for godene

INNSYN: Har telefonen din ein MDM`app har du god grunn til å sjekke kva arbeidsgjevar sjekkar av informasjon om deg. Du har også krav på å få vite kva informasjon appen samlar inn og korleis den blir brukt.

INNSYN: Har telefonen din ein MDM`app har du god grunn til å sjekke kva arbeidsgjevar sjekkar av informasjon om deg. Du har også krav på å få vite kva informasjon appen samlar inn og korleis den blir brukt.

Øystein Windstad

Har du jobbtelefon? Du anar ikkje kva sjefen kan finne ut om deg

Kari Nessa Nordtun, til daglig ordfører i Stavanger, skal lede utvalget som skal meisle ut Aps nye energipolitikk.

Kari Nessa Nordtun, til daglig ordfører i Stavanger, skal lede utvalget som skal meisle ut Aps nye energipolitikk.

Jan Kåre Ness / NTB

Lederen i Aps energiutvalg vil utjevne strømprisene mellom nord og sør

Tidligere partitopp i Arbeiderpartiet, Trond Giske, er blitt leder av det største lokallaget i partiet – Nidaros Sosialdemokratiske Forum i Trondheim

Tidligere partitopp i Arbeiderpartiet, Trond Giske, er blitt leder av det største lokallaget i partiet – Nidaros Sosialdemokratiske Forum i Trondheim

Beate Oma Dahle / NTB

Giske går mot regjeringens planer om kraftutbygging

En innsatt i Skien fengsel angrep nylig en fengselsbetjent med kokende olje. I etterkant har reaksjonene vært mange.

En innsatt i Skien fengsel angrep nylig en fengselsbetjent med kokende olje. I etterkant har reaksjonene vært mange.

NFF

Overfallet i Skien fengsel: – Uforståelig at en innsatt der får tilgang på kokende olje

Debatt

Energimarkedet undergraver framtidas fellesskap, skriver Aslak Sira Myhre.

Energimarkedet undergraver framtidas fellesskap, skriver Aslak Sira Myhre.

Kai Hovden

«Nei, strøm er ikke vanskelig», skriver Aslak Sira Myhre

NTL-nestleder Ellen Dalen synes det er uheldig at mange sliter med å viske ut skillet mellom arbeid og hjem.

NTL-nestleder Ellen Dalen synes det er uheldig at mange sliter med å viske ut skillet mellom arbeid og hjem.

Ole Palmstrøm

Vi blander jobb og fritid mer etter pandemien: – Svært uheldig

Økonom Gøril Bjerkan fra LOs samfunnsavdeling går inn i utvalget som skal jobbe fram konkrete forslag for å stanse den økte kommersialiseringen innen velferden.

Økonom Gøril Bjerkan fra LOs samfunnsavdeling går inn i utvalget som skal jobbe fram konkrete forslag for å stanse den økte kommersialiseringen innen velferden.

Aslak Bodahl

LO-økonom skal hjelpe Støre med å stanse velferdsprofitørene

Jørn Eggum bekymrer seg for arbeidsplassene som nå opplever usikkerhet på grunn av et fullstendig løpsk strømmarked. (Illustrasjonsfoto)

Jørn Eggum bekymrer seg for arbeidsplassene som nå opplever usikkerhet på grunn av et fullstendig løpsk strømmarked. (Illustrasjonsfoto)

Leif Martin Kirknes

– Åpenbart at vi ikke kan ha kraftutveksling med andre land når situasjonen er som nå

DYRT OG OMFATTENDE: En streik i «kjemisk» kan ikke sammenlignes med et ølbryggeri, hvor man kan slå av og på i løpet av kort tid, sier tidligere leder Olav Støylen (80)  i Norsk kjemisk Industriarbeiderforbund (populært kalt «Kjemisk»).

DYRT OG OMFATTENDE: En streik i «kjemisk» kan ikke sammenlignes med et ølbryggeri, hvor man kan slå av og på i løpet av kort tid, sier tidligere leder Olav Støylen (80)  i Norsk kjemisk Industriarbeiderforbund (populært kalt «Kjemisk»).

Industri Energi

Derfor blir det ekstra hett når lønna i smelteverkene skal forhandles. Veteran Støylen (80) forklarer


Flere saker